Dato: 31.01.2025 Svartype: Med merknad I Rogaland fylkeskommune er det fylkesutvalget som har myndighet til å vedta svar på høringer. På grunn av høringsfristen i denne saken og møteplanen i fylkesutvalget, har fylkesutvalget ikke behandlet saken ennå. Neste møte i fylkesutvalget er 11.02.2025, og saken blir behandlet da. Høringssvaret fra Rogaland fylkeskommune som følger under, leveres derfor under forusetning av at det får støtte fra fylkesutvalget. Foreløpig høringssvar fra Rogaland fylkeskommune lyder: Rogaland fylkeskommune støtter at det vedtas lov om undersøkelsesordning for drap og andre alvorlige saker om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn mv. Er det nødvendig med en forklaringsplikt, eller er det tilstrekkelig med en hjemmel som gir ansatte i tjenestene adgang til å forklare seg uten hinder av taushetsplikt? Rogaland fylkeskommune er enig med departementet i at hensyn til informasjonssamling tilsier at det bør pålegges en forklaringsplikt. Samtidig forstår fylkeskommunen også motargumentene mot en forklaringsplikt, og Rogaland mener særlig argumentet om at forklaringsplikten kan utfordre befolkningens tillit til konfidensialitet i møte med forvaltningen må veie tungt. Dersom befolkningen mister tillit til at taushetsbelagte opplysninger behandles konfidensielt, løper man en risiko for at de heller vil velge å tilbakeholde informasjon i frykt for at opplysningene kan komme på avveie eller bli brukt mot dem. I ytterste konsekvens kan dette medføre at noen velger å ikke oppsøke helsehjelp, eller at de gir ufullstendige opplysninger når de oppsøker helsehjelp. En svekket tillit til konfidensialitet kan dermed, i ytterste konsekvens, føre til at barn og unge som trenger hjelp, ikke får det. Rogaland fylkeskommune støtter derfor departementets forslag om at det ikke innføres forklaringsplikt. Hvilke synspunkter har høringsinstansene på de tre alternative forslagene for når Statens helsetilsyn kan starte undersøkelse av en sak og når meldeplikten for politiet og statsforvalteren inntreffer? Rogaland fylkeskommune vurderer det som at Helsetilsynets undersøkelsesordnings formål i størst grad ivaretas ved at undersøkelser kan iverksettes så tidlig som mulig. Dersom undersøkelsene ikke kan iverksettes før politiet eller statsforvalterens saksbehandling er ferdig, løper man en risiko for at uheldige forhold ikke oppdages, eventuelt at de ikke oppdages før det er så sent at det har inntruffet flere skader. Rogaland fylkeskommune støtter derfor alternativ 1 til når undersøkelsene kan starte, og alternativ 1 til meldeplikten. Bestemmelsene bør derfor lyde: 4 fjerde ledd - Dersom Statens helsetilsyn vil undersøke en sak som er under etterforskning eller tilsyn må tidspunkt for og omfang av undersøkelsen avklares med politiet og/eller tilsynsmyndigheter. 6 tredje ledd - Meldeplikten etter første og andre ledd inntrer når påtalemyndigheten har tatt ut tiltale, politiet eller påtalemyndigheten har truffet beslutning om henleggelse og når tilsynssak er ferdigbehandlet av statsforvalteren, men slik at politiet eller statsforvalteren også kan melde inn saker som er under etterforskning eller tilsyn. Selv om Rogaland fylkeskommune vurderer det som at disse alternativene er de som i størst grad er egnet til å oppnå Helsetilsynets undersøkelsesordnings formål, ser fylkeskommunen også at en mulig negativ konsekvens kan være uklarhet i roller og dobbeltarbeid for de som påvirkes av undersøkelsen. Rogaland fylkeskommune mener derfor det er avgjørende at det utvikles tydelige og gode retningslinjer for hvordan arbeidet skal utføres. Bør det gis en eksplisitt og uttømmende liste over straffebestemmelser som politiet skal melde fra om? Effektivitetshensyn tilsier at det er behov for tydelighet i hvilke saker politiet skal melde. Samtidig vil en uttømmende liste medføre en mulighet for at saker som burde vært meldt, ikke meldes. Rogaland fylkeskommune støtter derfor forslaget om at politiet skal melde i alle saker om drap på barn, jf. straffelovens § 275 og andre lovbrudd mot barn med dødsfølge, jf. straffelovens §§ 255, 272, 274, 283 og 293, samt andre alvorlige saker om vold, overgrep og omsorgssvikt etter straffelovens kap. 24 Vern av den personlige frihet og fred, kap. 25 Om voldslovbrudd mv, og kap. 26 Seksuallovbrudd, dersom strafferammen er på tre år eller mer. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"