Verdier
LDH er positiv til at den pasientsentrerte tilnærmingen fremheves i NOU 2017: 16 og er identifisert som verdigrunnlag. LDH støtter at grunn- og videreutdanninger må vektlegge at palliasjon er diagnose- og aldersuavhengig, er et tjenestetilbud som lykkes best med tidlig integrasjon i en behandlingsplan, og at kompetansen realiseres gjennom tverrfaglig samarbeid.
LDH mener:
«For at pasienten skal kunne få samtale om både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige/ eksistensielle tema, er det viktig at pasienten så tidlig som mulig tilbys samtaler med aktuelle fagpersoner. Hva som er viktig for pasienten må være et styrende prinsipp for både hvilke faggrupper som skal tilbys og hva samtalene skal inneholde.» (s.30)
Grunnleggende palliativ kompetanse
I kapitlet om Pasienttilpassede forløp vises det til at mange pasienter opplever en helsetjeneste som er fragmentert og med mangelfull samhandling, både innen tjenestenivå og mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. Gjennom en kombinasjon av standardiserte pasientforløp og individuell tilpasning er det erfaring for at god systemtenkning kan samvirke med idealet om en pasientsentrert tilnærming.
LDH mener:
En mindre detalj som kan ha betydning for å forstå utredningens intensjon, er konsistent begrepsbruk ved omtale av grunnleggende palliativ kompetanse . I figurene er det brukt «generell palliativ kompetanse» (se for eksempel fig. 9.4). Vi oppfatter at grunnleggende er det mest dekkende uttrykket.
Utdanning innen palliasjon
I utredningens kapittel 7 er det foreslått at videreutdanning i palliasjon bør være på masternivå med omfang 60 studiepoeng og minimum 6 ukers veiledet praksis.
Forskning
LDH støtter den vekting i utredningen som er gitt kunnskapsutvikling og forskning innen palliasjon. Det er verdifullt at den juridiske betenkningen om hjelpeplikten er en integrert del av utredningen og støtter perspektivet på tjenestenes kvalitet. Dette er til sammen et viktig grunnlag for kvalitetsforbedring av systemer og tjenestenes innhold. Pasienterfaringer og pasienteffekter står sentralt, og det er ventet at forskningsfeltet vil kunne gjenspeile alle områder innen evaluering av helhetlig omsorg – fysisk, psykisk, sosialt og åndelig/eksistensielt.