Høringsuttalelse – forskrift om adopsjon
Vår organisasjon, Adopterte, er i all vesentlighet enig i forskriften og vi anser den som godt gjennomarbeidet og meget solid. Det vi generelt anser som aller mest positivt er at det nå, både i lov og forskrift stilles de samme kravene til søkere ved nasjonale og internasjonale adopsjoner. Imidlertid ønsker vår organisasjon at de samme strenge kravene også skal stilles ved nasjonale stebarnsadopsjoner, noe vi vil komme tilbake til under kommentarene til de ulike punktene. (Jfr pkt 3.2.1)
3.2.1 – Adopsjonsforberedende kurs
Adopterte er særdeles fornøyd med at søkere til nasjonale og internasjonale adopsjoner likestilles og at det stilles krav om fullført adopsjonsforberedende kurs før en godkjenning om å få lov til å adoptere kan gis. Imidlertid har vi også noen ankepunkter her. Adopterte anser det som svært viktig at det stilles de samme kravene til adopsjonsforberedende kurs for alle kategorier nasjonale adopsjoner, slik som nasjonale spebarns--, fosterbarns- og ikke minst stebarnsadopsjoner.
Ved fosterbarns- og stebarnsadopsjoner kjenner og har de potensielle adoptivforeldrene en relasjon til barna fra før, men en adopsjon er en atskillig mer juridisk inngripen enn en ren omsorgsovertakelse. Ved en omsorgsovertakelse har fosterforeldrene en retrettmulighet, mens en adopsjon ikke kan oppheves.
Når det gjelder stebarnsadopsjon er det en del tragiske eksempler på dette, spesielt i de tilfellene biologisk mor eller far og adoptivmor/-far går fra hverandre. Da angrer gjerne den som har adoptert, men da er det for seint. Dessverre er det litt for mange eksempler på at denne angeren har gått ut over barna. Slike situasjoner bør den som skal adoptere stebarn være innforstått med i forkant av en adopsjon.
Vi tar det derfor også for gitt at innholdet i de adopsjonsforberedende kursene blir slik at alle aspekter ved å adoptere et barn blir behandlet, slik at den som skal adoptere har et så realistisk syn på adopsjonen som overhodet mulig. En mest mulig realistisk formidling av hva det innebærer å adoptere et fremmed barn vil forhåpentligvis også gjøre adoptivforeldre mer rustet til å håndtere krevende utfordringer som i større eller mindre grad vil oppstå under barnets oppvekst. At de adopsjonsforberedende kursene er av høy kvalitet vil sannsynligvis også minske behovet for ekstra oppfølging av adoptivfamilien utenom det som finnes i det offentlige hjelpeapparatet. På tross av god forebygging, etterlyser Adopterte likevel en mer systematisk oppfølging av både den adopterte og adoptivforeldrene i etterkant av adopsjonen.
I denne sammenhengen er det viktig å presisere at det er en betydelig mangel på kunnskap, ikke minst innenfor det offentlige hjelpeapparatet, vedrørende adopsjoner og hva det å være adoptert gjør med et menneske. Adopterte barn og unge som søker hjelp blir dessverre ofte møtt med «kunnskap» som i en ikke ubetydelig grad viser seg å være basert på mytefundamentert retorikk enn på forskningsfundamentert faglig argumentasjon. Dette kan ikke fortsette. Det kreves betydelig forskning for at disse kunnskapshullene skal kunne tettes. Vår organisasjon har i en årrekke etterlyst både historisk forskning og forskning på adoptertes livsvilkår, men uten at dette har skjedd. Ved at en helt ny adopsjonslov nå trer i kraft må en slik forskning på plass. Kommer den ikke på plass kan vi komme til å begå de samme feilene vi har gjort i de første hundre årene med adopsjon i Norge også i de neste hundre årene.
Når de gjelder innholdet i de adopsjonsforberedende kursene mener Adopterte, som eneste formelle/Brønnøysundregistrerte organisasjon for brukergruppen, altså hovedmålgruppen, at vi må ha en naturlig plass i disse kursene, da på lik linje med «barnevernsproffenes» naturlige plass i Pride-kursene. Vi har i løpet av de ti årene vi har eksistert opparbeidet oss en bred erfaring med hva den adopterte ofte sliter med, da uavhengig av etnisk og religiøs bakgrunn og god eller mindre god oppvekst. Disse erfaringene bør de potensielle adoptivforeldrene være forberedt på.
Mange adoptivforeldre har gitt tydelig uttrykk for at de gjerne skulle ha lest Nancy Newton Verriers bok, The Primal Wound – understanding the adopted child, da deres adoptivbarn var små. Boken finnes i norsk oversettelse, Det første såret – å forstå det adopterte barnet, og denne boken bør være obligatorisk lesing for alle potensielle adoptivforeldre.
Ved fosterbarns- og stebarnsadopsjoner kjenner og har de potensielle adoptivforeldrene en relasjon til barna fra før, men en adopsjon er en atskillig mer juridisk inngripen enn en ren omsorgsovertakelse. Ved en omsorgsovertakelse har fosterforeldrene en retrettmulighet, mens en adopsjon ikke kan oppheves.
Når det gjelder stebarnsadopsjon er det en del tragiske eksempler på dette, spesielt i de tilfellene biologisk mor eller far og adoptivmor/-far går fra hverandre. Da angrer gjerne den som har adoptert, men da er det for seint. Dessverre er det litt for mange eksempler på at denne angeren har gått ut over barna. Slike situasjoner bør den som skal adoptere stebarn være innforstått med i forkant av en adopsjon.
Vi tar det derfor også for gitt at innholdet i de adopsjonsforberedende kursene blir slik at alle aspekter ved å adoptere et barn blir behandlet, slik at den som skal adoptere har et så realistisk syn på adopsjonen som overhodet mulig. En mest mulig realistisk formidling av hva det innebærer å adoptere et fremmed barn vil forhåpentligvis også gjøre adoptivforeldre mer rustet til å håndtere krevende utfordringer som i større eller mindre grad vil oppstå under barnets oppvekst. At de adopsjonsforberedende kursene er av høy kvalitet vil sannsynligvis også minske behovet for ekstra oppfølging av adoptivfamilien utenom det som finnes i det offentlige hjelpeapparatet. På tross av god forebygging, etterlyser Adopterte likevel en mer systematisk oppfølging av både den adopterte og adoptivforeldrene i etterkant av adopsjonen.
I denne sammenhengen er det viktig å presisere at det er en betydelig mangel på kunnskap, ikke minst innenfor det offentlige hjelpeapparatet, vedrørende adopsjoner og hva det å være adoptert gjør med et menneske. Adopterte barn og unge som søker hjelp blir dessverre ofte møtt med «kunnskap» som i en ikke ubetydelig grad viser seg å være basert på mytefundamentert retorikk enn på forskningsfundamentert faglig argumentasjon. Dette kan ikke fortsette. Det kreves betydelig forskning for at disse kunnskapshullene skal kunne tettes. Vår organisasjon har i en årrekke etterlyst både historisk forskning og forskning på adoptertes livsvilkår, men uten at dette har skjedd. Ved at en helt ny adopsjonslov nå trer i kraft må en slik forskning på plass. Kommer den ikke på plass kan vi komme til å begå de samme feilene vi har gjort i de første hundre årene med adopsjon i Norge også i de neste hundre årene.
Når de gjelder innholdet i de adopsjonsforberedende kursene mener Adopterte, som eneste formelle/Brønnøysundregistrerte organisasjon for brukergruppen, altså hovedmålgruppen, at vi må ha en naturlig plass i disse kursene, da på lik linje med «barnevernsproffenes» naturlige plass i Pride-kursene. Vi har i løpet av de ti årene vi har eksistert opparbeidet oss en bred erfaring med hva den adopterte ofte sliter med, da uavhengig av etnisk og religiøs bakgrunn og god eller mindre god oppvekst. Disse erfaringene bør de potensielle adoptivforeldrene være forberedt på.
Mange adoptivforeldre har gitt tydelig uttrykk for at de gjerne skulle ha lest Nancy Newton Verriers bok, The Primal Wound – understanding the adopted child, da deres adoptivbarn var små. Boken finnes i norsk oversettelse, Det første såret – å forstå det adopterte barnet, og denne boken bør være obligatorisk lesing for alle potensielle adoptivforeldre.