BDO AS

Selv om formålet med forslaget blant annet er å realisere forenklingsgevinster for norsk næringsliv og offentlig virksomheter, oppfordrer vi generelt om å være varsom med å innføre nye plikter og krav. Enhver ny plikt som innføres, medfører også behov for oppfølging og kontroll hos de som omfattes av plikten. Samtidig påføres disse en risiko for sanksjoner ved eventuelle brudd på den aktuelle plikten.

Vi mener prinsipielt at forenkling og effektivisering for næringslivet, herunder gjennom digitalisering, ikke bør skje ved å begrense aktørenes adgang til å selv velge hvilke løsninger de vil benytte. Forenkling og effektivisering bør i stedet skje gjennom frivillig implementering, blant annet gjennom avtaler mellom selgere, kjøpere og andre aktører.

Hensynene til effektivisering av offentlige myndigheters skatteprosesser og kontrollarbeid, samt forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet, kan på den annen side tilsi at det er behov for å innføre nye plikter. Det samme gjelder hensynet til internasjonal utvikling og regelverk hos våre handelspartnere, særlig i EU-landene.

Vi er positive til at forslaget baserer seg på eksisterende teknologi, i form av etablerte regnskapssystemer og den eksisterende EHF-plattformen for elektronisk fakturering. Dette reduserer behovet for tilpasninger hos mange bokføringspliktige.

I det videre kommenterer vi enkelte forhold i høringsutkastet.

Som nevnt i høringsutkastet punkt 6.3, kan flere av de grunnleggende bokføringsprinsippene og tilhørende lov- og forskriftskrav, helt eller delvis overholdes via den systemløsningen som benyttes. I høringsutkastet nevnes blant annet krav til sporbarhet, utarbeidelse av spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering, gjengivelse av bokførte opplysninger i standardisert form, oppbevaring og sikring.

Mange bokføringspliktige har begrenset teknisk kompetanse og/eller adgang til å selv gjøre en vurdering av regnskapssystemets oppbygning og funksjoner. De er i stedet prisgitt systemleverandøren. Hvis det avdekkes feil eller mangler i regnskapssystemet, kan den bokføringspliktige på samme måte ha begrensede muligheter til å få rettet opp i forholdene. Likevel står den bokføringspliktige ansvarlig for at regnskapssystemet gjør det mulig å oppfylle alle relevante lovkrav. Å bytte regnskapssystem kan i tillegg være svært tid- og kostnadskrevende.

Vi mener derfor at et krav om pliktig digital bokføring ikke bør innføres før det også er innført krav til systemleverandørene. Slike krav til systemleverandørene er imidlertid ikke utredet, jf. høringsutkastet punkt 8.6. Dette blir etter vår mening særlig viktig i forbindelse med innføring av SAF-T Regnskap versjon 2.0, som stiller ytterligere krav til den tekniske løsningen. Det er tilnærmet umulig for mange bokføringspliktige å selv sørge for eller gjøre vurderinger av slike tekniske løsninger.

Vi mener at den danske løsningen som beskrives i høringsutkastet punkt 7.5, gir et godt utgangspunkt. Dette omfatter følgende sentrale elementer:

I Norge kan innføringen av kassasystemloven og bokføringslovens krav om registrering og dokumentasjon av kontantsalg, være en modell også ved innføring av krav om pliktig digital bokføring i et elektronisk regnskapssystem (jf. høringsutkastet punkt 8.6). Vi mener at det først bør stilles krav til systemleverandørene, for eksempel i form av en regnskapssystemlov. Deretter bør det gis en overgangsperiode før de bokføringspliktige underlegges regler om pliktig digital bokføring. På denne måten sørges det for at det finnes tilgjengelige regnskapssystemer som oppfyller kravene på det tidspunkt plikten til digital bokføring innføres for de bokføringspliktige, samtidig som de bokføringspliktige får en overgangsperiode til å om nødvendig anskaffe og ta i bruk slike regnskapssystemer.

Vi støtter at unntaket fra bokføringsplikten for enkeltpersonforetak med omsetning under NOK 50 000, inntas i bokføringsforskriften ny § 1-1-2. Vi mener imidlertid at den foreslått forskriftsteksten er vanskelig tilgjengelig. Vi mener at det er mer hensiktsmessig med en ren henvisning til skatteforvaltningsforskriften § 8-2-1 om fritak fra å levere næringsspesifikasjon, for eksempel slik:

«Skattepliktige som er fritatt fra å levere næringsspesifikasjon etter skatteforvaltningsforskriften § 8-2-1, unntas fra bokføringsloven §§ 5 til 9 og § 13b. Slike bokføringspliktige skal dokumentere transaksjoner mv. i samsvar med bokføringsloven § 10 og § 11 og kapittel 5, 6 og 8 i denne forskrift, likevel slik at de unntas fra kravet i § 10 annet ledd om å motta dokumentasjon for kjøp av varer og tjenester i et elektronisk fakturaformat. Kravet i bokføringsloven § 10 annet ledd om å utstede dokumentasjon for salg av varer i elektronisk fakturaformat, gjelder bare hvis dokumentasjonen utstedes i et faktureringssystem som har slik funksjonalitet. Dokumentasjonen skal oppbevares i samsvar med bokføringsloven § 13 og kapittel 7 og 8 i denne forskrift.

Hvis omsetningen overstiger 50 000 kroner i løpet av kalenderåret, opphører unntaket i første ledd fra det tidspunktet terskelverdien overskrides.»

Tredje ledd blir på denne måten overflødig og kan sløyfes.

I Danmark er det unntak fra kravet om å bruke et elektronisk regnskapssystem for bokføringspliktige som ikke er regnskapspliktige, og som har omsetning som ikke overstiger DKK 300 000. For virksomheter som utfører regnskapstjenester for andre virksomheter, gjelder kravet til digital bokføring uansett omsetningsstørrelse. Se høringsutkastet punkt 7.5.

Vi mener at den danske grensen gir et rimeligere resultat enn forslaget om en grense på NOK 50 000. Det er mange bokføringspliktige med omsetning mellom NOK 50 000 og NOK 300 000 som har svært enkle forhold med få transaksjoner, og hvor kravet om digital bokføring, herunder elektronisk fakturering, kan være unødig belastende. Dette gjelder særlig for enkeltpersonforetak som per i dag ikke plikter å levere skattemeldingen for formues- og inntektsskatt fra et system, men som kan levere skattemeldingen manuelt i en portalløsning. Det samme gjelder for bokføringspliktige som ikke har plikt til å levere skattemelding for formues- og inntektsskatt.

En økt beløpsgrense kan eventuelt kombineres med en grense for antall bilag, slik vi i dag har i NBS 6 Bruk av tekstbehandlings- og regnearkprogrammer . Dette sikrer at bokføringspliktige som har under NOK 300 000 i omsetning, men som har et antall bilag som gjør bokføringen mer kompleks, likevel må bruke et elektronisk regnskapssystem. Vi mener at en grense på 200 bilag i året kan være fornuftig, jf. høringsutkastet til endret NBS 6 fra juni 2025. I den grad det er nødvendig at terskelverdien er kontrollerbar, kan det stilles krav om innrapportering av antall bilag for slike foretak, for eksempel gjennom næringsspesifikasjonen (jf. høringsutkastet punkt 8.5.2.1).

Unntaket bør ikke knyttes til foretaksform eller være betinget av at den bokføringspliktige ikke har regnskapsplikt eller plikt til å levere skattemelding for merverdiavgift.

Som nevnt ovenfor krever danske regler at virksomheter som utfører regnskapstjenester for andre virksomheter, må ha digital bokføring uansett omsetningsstørrelse hos kundene. En slik regulering kan vurderes i Norge også, slik at unntaket fra kravet om elektronisk regnskapssystem ikke gjelder for regnskapsforetak som nevnt i regnskapsførerloven § 2-1, ved gjennomføring av regnskapsoppdrag som definert i § 1-2.

Vi mener at endringene i bokføringsloven § 11 og bokføringsforskriften § 1-1-2 første ledd, med unntak av det som følger av foreslåtte regler om digital bokføring og elektronisk fakturering, bør tre i kraft snarest og ikke vente til 1. januar 2030. Disse endringene avhenger ikke av at øvrige forslag gjennomføres.