EØS-rettslige implikasjoner ved erverv av dobbelt statsborgerskap Dato: 14.03.2018 Svartype: Med merknad Avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap er et viktig steg mot bedre integrering av innvandrere som har bosatt seg i Norge og deres etterkommere. Det kan tenkes at statsborgere fra EØS-land som tillater dobbelt statsborgerskap vil søke om norsk statsborgerskap dersom loven blir vedtatt. Stortinget har bedt regjeringen om å utrede hvilke konsekvenser en eventuell åpning for dobbelt statsborgerskap vil ha for plikter og rettigheter i Norge. Det bør bemerkes at Høringsnotatet utarbeidet av Justis- og beredskapsdepartementet nevner mulige EØS-rettslige virkninger i et begrenset omfang. At erverv av vertsstatens statsborgerskap vil kunne få betydning for EØS-borgernes situasjon utover det som er diskutert i Høringsnotatet er illustrert i sak C-165/16 Toufik Lounes mot Secretary of State for the Home Department . En spansk statsborger, som hadde flyttet til Storbritannia for å arbeide, naturaliserte seg etter å ha bodd i vertsstaten i flere år og giftet seg så med en tredjelands borger. EU-domstolen slo fast at hun ikke lenger var en «berettiget» person etter artikkel 3 Direktiv 2004/38/EF om unionsborgeres og familiemedlemmers rettigheter. Hennes ektefelle hadde da heller ikke avledet rett til opphold i Storbritannia etter direktivets bestemmelser. Mens saksøkeren i Toufik - Lounes saken hadde tilsvarende rettslige vern direkte i TEUV artikkel 20, er det usikkert om en liknende sak i en norsk domstol vil få det samme utfall som etter EØS-rett. Som kjent er direktivet innlemmet i EØS-avtalen og gjort til en del av norsk rettsorden, men TEUV bestemmelser om Unionsborgerskap har ikke motstykke i EØS-avtalen. I Yankuba Jabbi -saken (dog med forskjellig faktisk bakgrunn) gikk EFTA-domstolen inn for en løsning som tyder på at forskjellen mellom EU- og EØS-rett på dette rettsområdet vil ha ganske liten betydning i praksis. Men om denne tilnærmingen vil bli fulgt av norske domstoler i eventuelle saker a lá Toufik Lounes er usikker. Norges regjering var i hvert fall imot å anvende direktivets bestemmelser analogisk på situasjoner som faller klart utenfor direktivets virkeområde. Helt konkret kan dette bety at dersom en EØS-borger med nylig ervervet norsk statsborgerskap gifter seg med en tredjelands borger, vil sistnevnte ikke ha krav på opphold i Norge etter EØS-rett. Kanskje kan det også være andre endringer av betydning for EØS-rettslige rettigheter ved erverv av norsk statsborgerskap. Hensynet til rettsikkerhet og forutberegnelighet tilsier at EØS-rettslige virkninger av dobbelt statsborgerskap bør diskuteres grundigere. Selv om lovforslaget i det store og hele er positivt for familier, er det viktig at EØS-borgere som ønsker å skaffe seg norsk statsborgerskap er klar over mulig tap eller begrensninger av EØS-rettigheter. Alla Pozdnakova, Professor, Juridisk fakultet, UiO 14.mars 2018 Oslo Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
