Kommentarer til forslaget om endring av rettsgebyrloven Dato: 14.03.2018 Svartype: Med merknad Justis-og beredskapsdepartementet sender ut på høring forslag om endringer i rettsgebyrloven. Det foreslås å gebyrlegge domstolenes utstedelse av skifte-og uskifteattester og fullmakt ved privat skifte (=§80-attest- lite til skifte). Det gjøres følgende bemerkninger fra undertegnede saksbehandler som har hatt arv og skifte som hovedarbeidsfelt i domstolen i ca 5 år. I tillegg til en ugrei opplevelse hvor man skal kreve gebyr for tjenester som norske skattebetalere i sorg må ha utført for å ta hånd om sine næres eiendeler etter et dødsfall, kan man se på følgende tenkelige scenarioer: Departementet overser i sitt forslag at det er betydelige forskjeller mellom utstedelser av skifteattester, uskifteattester og fullmakter i medhold av skifteloven §80. Mange dødsbo har i dag en del gjeld, og det er opp til arvingene å avgjøre om de påtar seg gjeldsansvaret og overtar boet. Det er en del bo som ligger i grenseland for om arvingene tør å ta på seg dette ansvaret. Det er fullt tenkelig at et gebyr på over 1000 kr kan gjøre at flere velger å ikke overta boet, og at man sitter igjen med flere såkalte «flytende bo». Disse flytende boene utgjør et problem for de etterlatte, som ikke får overtatt eiendom, bankinnskudd og andre eiendeler. Disse boene utgjør også et stort problem for kreditorene, som ikke får kravene sine innfridd. Saksbehandlere på skifte får ofte henvendelser som gjelder «flytende bo». Det tar tid å besvare disse henvendelsene og det er ikke ønskelig at antall «flytende bo» skal øke. Man kan ikke se bort fra at gebyrleggelsen av attestene kan medføre at flere unnlater å be om skifteattest/uskifteattest og at de i stedet venter på at retten av eget tiltak åpner offentlig skifte jfr skifteloven §83. I høringsnotatet har departementet fremholdt at gebyrlegging skal bidra til «handlemåte i samfunnsøkonomisk rasjonell retning, ved at private skifter vil foretrekkes fremfor offentlige skifter», men innføringen av gebyr kan få en motsatt virkning. Offentlige skifter er kostbart og ressurskrevende. For at kreditorer skal få realisert sine krav i disse flytende boene, kan man i verste fall få flere tvangssalgssaker. Det fremgår ikke av høringsnotatet om man tenker å foreta forskudds-eller etterskuddsvis betaling. Begge deler vil medføre ekstra arbeid for økonomiansvarlige. Det kan lett oppstå strid mellom arvingene om gebyret skal dekkes av boets midler eller ikke. Departementet har vurdert det slik at «tjenestene er klart definerte myndighetshandlinger som har et visst servicepreg, og statens ressursbruk og kostnader ved å levere tjenestene er ikke ubetydelige». Alt i alt fremstår det for undertegnede å være lite hensiktsmessig, og slett ikke økonomisk besparende å innføre gebyr for disse tjenestene. Det er derimot svært sannsynlig at man sitter igjen med en større samfunnsøkonomisk belastning og ressursbruk ved en slik innførsel. Elisabeth Holm Henriksen Førstekonsulent, Salten tingrett Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen
