Det vises til departementets høringsbrev 1.februar 2018 i anledning ovennevnte lovforslag, hvor høringsfristen er satt til 15.mars 2018.
Tønsberg tingrett er imot de aktuelle forslag om ileggelse av nye gebyrer på dette område. De aktuelle attester mv er ikke valgfrie, og alle mennesker vil før eller senere komme i situasjoner hvor det er behov for denne type attester. I motsetning til der det er valgfritt om man vil benytte en offentlig tjeneste anser tingretten det på denne bakgrunn i utgangspunktet urimelig å gebyrilegge disse tilfeller.
Innføring av nye gebyrer vil medføre ekstraarbeider for domstolene som disse ikke synes kompensert for. Ekstraarbeidet knytter seg til ytterligere registreringer, samt det arbeid som knytter seg til selve gebyrileggelsen, herunder utstedelse av fakturaordre. I denne sammenheng må den økonomiansvarlige først legges inn saksnummeret og opprette kundenummer. Deretter må man inn i saksbehandlingssystemet LOIVISA og beregne gebyr, samt angi fakturabeløp og fakturanummer. Dersom de i høringsbrevet benyttede beregninger legges til grunn utgjør bare gebyradministrasjonen 2.205.000 kroner pr år, det vil si en god del saksbehandlerårsverk. Formodentlig er dette et lavt beløp for domstolenes ekstraarbeid i denne sammenheng. Videre tilkommer ekstraarbeid knyttet til forklaringer til brukerne, og – særlig i den første tid – nok en del irritasjon fra publikum over gebyrer for denne type "tjenester".
Hva særlig gjelder fullmakter i boet med små verdier er det grunn til å tro at en del ikke vil betale gebyret, og at det således blir flere "flytende bo". Det anses i utgangspunktet uheldig at boer på denne måte ikke blir ryddet opp i, og antallet flytende boer bør derfor begrenses i stedet for å øke i antall.
Dersom gebyr først blir besluttet ilagt har Tønsberg tingrett ingen innvendinger mot at dette knyttes opp mot rettsgebyret, og heller ikke størrelsen på gebyret.
Tønsberg tingrett er imot de aktuelle forslag om ileggelse av nye gebyrer på dette område. De aktuelle attester mv er ikke valgfrie, og alle mennesker vil før eller senere komme i situasjoner hvor det er behov for denne type attester. I motsetning til der det er valgfritt om man vil benytte en offentlig tjeneste anser tingretten det på denne bakgrunn i utgangspunktet urimelig å gebyrilegge disse tilfeller.
Innføring av nye gebyrer vil medføre ekstraarbeider for domstolene som disse ikke synes kompensert for. Ekstraarbeidet knytter seg til ytterligere registreringer, samt det arbeid som knytter seg til selve gebyrileggelsen, herunder utstedelse av fakturaordre. I denne sammenheng må den økonomiansvarlige først legges inn saksnummeret og opprette kundenummer. Deretter må man inn i saksbehandlingssystemet LOIVISA og beregne gebyr, samt angi fakturabeløp og fakturanummer. Dersom de i høringsbrevet benyttede beregninger legges til grunn utgjør bare gebyradministrasjonen 2.205.000 kroner pr år, det vil si en god del saksbehandlerårsverk. Formodentlig er dette et lavt beløp for domstolenes ekstraarbeid i denne sammenheng. Videre tilkommer ekstraarbeid knyttet til forklaringer til brukerne, og – særlig i den første tid – nok en del irritasjon fra publikum over gebyrer for denne type "tjenester".
Hva særlig gjelder fullmakter i boet med små verdier er det grunn til å tro at en del ikke vil betale gebyret, og at det således blir flere "flytende bo". Det anses i utgangspunktet uheldig at boer på denne måte ikke blir ryddet opp i, og antallet flytende boer bør derfor begrenses i stedet for å øke i antall.
Dersom gebyr først blir besluttet ilagt har Tønsberg tingrett ingen innvendinger mot at dette knyttes opp mot rettsgebyret, og heller ikke størrelsen på gebyret.