Merknader til punkt 2.4.3 «Aksjeselskap»
I første avsnitt under punkt 2.4.3 heter det blant annet følgende:
«Aksjeselskaper som eies fullt ut av en eller flere frivillige organisasjoner som alle er kompensasjonsberettiget kan i dag inngå i søknadsgrunnlaget for et sentralledd eller en enkeltstående søker. Et av kriteriene er at det kan dokumenteres at frivillig innsats er en viktig del av virksomheten i aksjeselskapet , jf. § 5 i dagens forskrift …» (vår utheving).
NGF opplever at det per i dag fremstår som uavklart hva som ligger i kravet i dagens forskrift om at frivillig innsats må være « en viktig del» av virksomheten. Denne usikkerheten gjør seg ikke bare gjeldende for aksjeselskaper, men for alle søkere. Hvem avgjør hva som er « en viktig del », og hvordan skal det måles? Formålet med momskompensasjonsordningen er at den skal være administrativt enkel og ubyråkratisk for søkerne. NGF anmoder derfor departementet om å benytte anledningen til å klargjøre innholdet i dette kravet.
«Aksjeselskaper som eies fullt ut av en eller flere frivillige organisasjoner som alle er kompensasjonsberettiget kan i dag inngå i søknadsgrunnlaget for et sentralledd eller en enkeltstående søker. Et av kriteriene er at det kan dokumenteres at frivillig innsats er en viktig del av virksomheten i aksjeselskapet , jf. § 5 i dagens forskrift …» (vår utheving).
NGF opplever at det per i dag fremstår som uavklart hva som ligger i kravet i dagens forskrift om at frivillig innsats må være « en viktig del» av virksomheten. Denne usikkerheten gjør seg ikke bare gjeldende for aksjeselskaper, men for alle søkere. Hvem avgjør hva som er « en viktig del », og hvordan skal det måles? Formålet med momskompensasjonsordningen er at den skal være administrativt enkel og ubyråkratisk for søkerne. NGF anmoder derfor departementet om å benytte anledningen til å klargjøre innholdet i dette kravet.
Merknader til punkt 2.4.8 «Utleie egen organisasjon»
Blant annet av risikohensyn (for å skille eie og drift av anlegg) er enkelte golfanlegg organisert med et aksjeselskap som eier av golfbanen (et «baneselskap»), som leier ut banen til en golfklubb.
Siden det er baneselskapet som er eier av banen kan det fremstå som fornuftig at det er dette selskapet, og ikke golfklubben som leietaker, som har ansvar for drift, vedlikehold mv av golfbanen. I den forbindelse vil det være naturlig at det er baneselskapet som foretar driftsrelaterte anskaffelser. Dersom unntaket for utleie i egen organisasjon tas bort, vil merverdiavgift på avgiftsbelagte driftskostnader bli en endelig kostnad for baneselskapet og golfklubben samlet, dvs en endelig kostnad for golfvirksomheten. NGF kan ikke se at en slik konsekvens vil harmonere med Stortingets intensjoner.
NGF kan heller ikke uten videre se at dagens ordning nødvendigvis innebærer dobbeltkompensasjon. Dersom leien fastsettes med fradrag for kompensasjon som vil tilfalle utleier, vil merverdiavgiften på de avgiftsbelagte driftskostnadene som utleieren pådrar seg, bare bli kompensert en gang. NGF er derfor imot forslaget om at unntaket for utleie i egen organisasjon tas bort.
Siden det er baneselskapet som er eier av banen kan det fremstå som fornuftig at det er dette selskapet, og ikke golfklubben som leietaker, som har ansvar for drift, vedlikehold mv av golfbanen. I den forbindelse vil det være naturlig at det er baneselskapet som foretar driftsrelaterte anskaffelser. Dersom unntaket for utleie i egen organisasjon tas bort, vil merverdiavgift på avgiftsbelagte driftskostnader bli en endelig kostnad for baneselskapet og golfklubben samlet, dvs en endelig kostnad for golfvirksomheten. NGF kan ikke se at en slik konsekvens vil harmonere med Stortingets intensjoner.
NGF kan heller ikke uten videre se at dagens ordning nødvendigvis innebærer dobbeltkompensasjon. Dersom leien fastsettes med fradrag for kompensasjon som vil tilfalle utleier, vil merverdiavgiften på de avgiftsbelagte driftskostnadene som utleieren pådrar seg, bare bli kompensert en gang. NGF er derfor imot forslaget om at unntaket for utleie i egen organisasjon tas bort.
Merknader til punkt 6 «Ikrafttredelse av forskriften»
Klarhet i endringer av regelverket kommer et stykke ut i 2018 og det blir galt dersom forskriften gis tilbakevirkende kraft. NGF mener det blir svært arbeidskrevende å utarbeide søknadsgrunnlaget dersom departementet vedtar endringer uten at regnskapet er tilrettelagt for eventuelle nye krav. Forskriften bør derfor ikke tre i kraft før søknadsåret 2020 (regnskapsåret 2019).