Høring om endringer i regelverk om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organi-sasjoner. Høringsuttalelse fra Norges Kristne Råd. Dato: 12.03.2018 Svartype: Med merknad Norges Kristne Råd (NKR) har mottatt til høring ny forskrift om merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner. NKR er en samarbeids- og paraplyorganisasjon for de fleste kristne trossamfunn i Norge. Vi er tilfreds med at departementet tydeliggjør paraplyorganisasjoners plass og vilkår i ordningen slik det er begrunnet i høringsnotatets kapitel 2.4.6. og fulgt opp i forskriftenes § 2g og § 5. Særlige utfordringer for små trossamfunn og trossamfunn med annerledes organisasjonsform Det er lett å ha forståelse for alle ønsker om tiltak som skal bidra til forenkling for forvaltningsmyndigheten, som f. eks. kravet til separate organisasjonsnummer og registrering i Frivillighetsregisteret. Innenfor det mangfoldet av 23 000 organisasjoner som i 2017 mottok momskompensasjon finnes imidlertid ulike organisasjonsformer og medfølgende tilknytninger mellom sentralledd og underledd. Enkelte av våre medlemssamfunn har organisert seg på en måte som avviker fra den «tradisjonelle» hierarkiske modellen med årsmøte og styre og anvender andre begreper enn lovteksten (Lov om register for frivillig virksomhet § 6. 2. ledd) på kompetente organer og overordnede styringsdokumenter. Et eksempel på dette er Kvekersamfunnet. Dette trossamfunnet har en tradisjonell og teologisk begrunnet flat struktur der formaliserte organer er begrenset til det som er nødvendig for å ivareta funksjoner trossamfunnet har etter lov om trossamfunn. Denne organisasjonsstrukturen er godkjent etter eksisterende trossamfunnslov og beskrevet i Kvekersamfunnets Retningslinjer for oppbygning og virke . NKR vil peke på at slike små trossamfunn med enda mindre lokale grupper vil kunne oppleve den foreslåtte endringen uforholdsmessig byrdefull sett i forhold til de administrative ressurser som er tilgjengelige. En menighet på 4-8 personer som ifølge sin tradisjon er vant til å ta beslutninger i allmannamøter, vil føle det kunstig og ikke spesielt mer demokratisk å skulle tvinges til å velge et styre som må skiftes ut regelmessig og rapporteres til Brønnøysund for å tilfredsstille storsamfunnets behov. De som har et kall til medlemskap i et trossamfunn, har ikke nødvendigvis den administrative kompetanse eller datakyndighet som kreves for samarbeidet med Brønnøysund-registrene. De som har kompetansen, har ikke nødvendigvis tid eller tillit. Et annet eksempel er deler av Den katolske kirke (Tromsø stift) som er nektet momskompensasjon som følge av at man er nektet opptak i Frivillighetsregisteret. Stiftet har vært åpen på at man ut fra sin tradisjon har en annen organisasjonsform enn det som kjennetegner vanlige foreninger (noe som ikke har hindret bred folkelig oppslutning fra flere befolkningsgrupper). Disse utfordringer kan enklest løses ved at mulighetene til å bli registrert i Frivillighetsregisteret gjøres åpnere, f.eks. ved at ethvert registret trossamfunn og dets organiserte «arbeidskrinsar» (menigheter) kan bli registrert. Der hvor formelle «vedtekter» mangler, bør dette kunne kompenseres ved at man har en stabil og klar organisasjonsstruktur, og ved at det gjøre rede for den. Ut over dette må det være tilstrekkelig at den som ber om momskompensasjon, fremlegger revidert regnskap. Det nye kravet om registrering vil også innebære at sensitiv informasjon, som personnummeret til styremedlemmene i trossamfunn som i små menigheter blir flertallet, blir håndtert ubeskyttet under registreringsprosessen og kan nå mange flere enn de som må ha den etter regelverket om trossamfunn eller etter skattefradragsordningen – de hjemlene vi i dag benytter for å lagre personnummer i vårt medlemsregister. Vi stiller spørsmål ved om konsekvensene av dette er tilstrekkelig utredet. Momskompensasjonen bør bli en full refusjonsordning som også omfatter kostnader til bygg. Moms er en avgift som rammer frivilligheten spesielt og gir økte kostnader og bidrar til å svekke aktivitet i menigheter og trossamfunn som i hovedsak finansierer sin virksomhet gjennom frivillige gaver fra medlemmene. Innføringen av og opptrappingen av momskompensasjonsordningen er et viktig bidrag til å stimulere til økt frivillig innsats. NKR deler Frivillighet Norges uro over av kompensasjonsordningen har blitt dårligere de siste årene fordi organisasjonenes momsutgifter øker mer enn bevilgningen til ordningen. Momskompensasjonsordningen bør endres til en full refusjonsordning og bli en lovfestet rettighet for frivillige organisasjoner. Det må opprettes en ordning for momskompensasjon for investeringer i bygg eid og driftet av frivillige organisasjoner. Trossamfunnet Den norske kirke og øvrige tros- og livssynssamfunn Dersom momskompensasjonsordningen ikke utvides til å bli en full refusjonsordning som også inkluderer kostnader til bygg, vil Norges Kristne Råd peke på at det prinsipielt problematiske at det i dag er ulike regler for kompensasjon av moms mellom Den norske kirkes felles- og menighetsråd på den ene siden og øvrige tros- og livssynssamfunn på den andre siden. ” Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv ” trådte i kraft 01.01.04. Finansdepartementet slo i en fortolkningsuttalelse av 2. mars 2004 til denne loven videre fast at ikke bare de kirkelige fellesrådene, men også menighetsrådene i Den norske kirke skulle inkluderes i ordningen. Menighetsrådene som har ansvaret for det daglige menighetsarbeidet i Dnk, finansierer mye av sin virksomhet med frivillige gaver og lignende. Fordi rådene er omfattet av den generelle momsrefusjonsordningen for fellesråd og menighetsråd, kan disse gjøre innkjøp av varer og tjenester med fullt fradrag for merverdiavgift. Det innebærer at det lokale menighetsarbeidet i Dnk får en avgiftsrabatt andre tros- og livsynsamfunn ikke får. Momskompensasjonen for frivillige organisasjoner gjelder f.eks. ikke utgifter til bygging og utbedring av bygninger, mens tilsvarende kostnader for menighetshus og kirkebygg i Den norske kirke gis full refusjon. Innsamlede midler til menighetsarbeid i Den norske kirke har således større verdi enn tilsvarende midler samlet inn f. eks. i en frikirke. Oppslag i dagsavisen DAGEN 28.9.2015 illustrere hvordan dette slår ulikt ut. Et orgel importert for en symbolsk sum fra Canada til bruk i St. Paul katolske menighet i Bergen ble møtte med en momskrav på 600 000 kr. Dersom orgelet hadde vært til bruk i Den norske kirke ville det vært fritatt for avgift. Nå ble kjøper henvist til momskompensasjonsordningen for frivilligheten som resulterte i en begrenset refusjon. I høringsnotatet om utkast til ny lov om tros- og livssynssamfunn viser departementet til at dersom kommunene fremdeles skal ha et finansieringsansvar for Den norske kirke vil dagens ordning for momsrefusjon for Den norske kirkes fellesråd og menighetsråd kunne videreføres. For de øvrige tros- og livssynssamfunnene vises til den generelle momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner. Ordningen for fellesråd og menighetsråd er som nevnt en full refusjonsordning, mens den for de øvrige er en delvis kompensasjon. Kompensasjonen for frivillige organisasjoner gjelder som tidligere påpekt ikke utgifter til bygging og vedlikehold av bygninger. NKRs medlemssamfunn utenom Den norske kirke vil vise til NOU 2013:1 «Det livsynsåpne samfunn». Her anbefales at Den norske kirke og de øvrige tros- og livssynssamfunnene bør være omfattet av likeverdig momsrefusjonsordninger. (NOU 2013:1 s. 404. 2.sp.) NKR mener at det kan være i strid med likebehandlingsprinsippet nedfelt i grunnlovens §16 og diskrimineringsvernet etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen art. 14 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter art. 26, at ulike trossamfunn er underlagt ulike og ikke likeverdige avgiftsregimer. Vi vil i denne sammenheng også vise til en enstemmig dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen mot Østerrike fra 2012: Case of Jehovas Zeugen in Österreich v. Austria, (Application no. 27540/05). Saken gjaldt bl.a. en forskjellsbehandling av ulike kategorier religiøse trossamfunn når det gjaldt arveavgift og skatt på gaver. NKRs medlemssamfunn utenom Den norske kirke mener det ikke er nødvendig å gjøre endringer i Den norske kirkes status for å ivareta avgiftsmessig likebehandling. NKR har tidligere tatt til ordet for at registrerte tros- og livssynssamfunn bør være en egen registeringskategori i enhetsregisteret. En løsning kan da være å holde registrerte tros- og livssynssamfunn utenfor den generelle kompensasjonsordningen for frivilligheten og etablere en momsrefusjonsordning som er likeverdig med den som gjelder for kirkelig fellesråd og menighetsråd i Den norske kirke. Det forutsetter også at rettssubjektet Den norske kirke innrømmes momsrefusjon på likeverdig måte. Den norske kirke støtter ikke formuleringene i tredje siste og siste avsnitt i dette kapitelet. Tiden er inne for en samordnet behandling av spørsmålet om likeverdig momsrefusjon for trossamfunn. Nå er både endringer i momskompensasjonen for frivilligheten og de økonomiske tilskuddsordninger for tros- og livssynsamfunn til behandling i samme departement samtidig. Norges Kristne Råd anmoder departementet å sørge for en helhetlig gjennomgang av hele dette saksfeltet i et likebehandlingsperspektiv. Spørsmålet hører hjemme i arbeidet med Stortingsmeldingen om tros- og livssynspolitikken, den bebudede frivillighetsmeldingen og viser med tydelighet at både momskompensasjonsordningene, stortingsmeldingene og forslag til ny samlet lov om tros- og livssynssamfunn henger sammen med hverandre og derfor bør sees i sammenheng og behandles parallelt. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
