organisasjoner
Denne høringsuttalelsen betoner at forskriften bare bør utelukke fra momskompensasjon «organisasjoner som stiller krav til kvalifikasjoner for medlemskap som ikke har saklig sammenheng med organisasjonens virksomhet». Videre anføres at den negative merkelappen lukket kan ramme utilsiktet og er unødvendig siden forskriften kan gå rett på de materielle vilkår.
1 Stoppe merverdiavgiftskompensasjon til lukkede organisasjoner
Høringsnotatet presiserer at «kompensasjon ikke skal komme privatøkonomiske-, offentlige- eller næringsinteresser til gode». Som et av virkemidlene foreslås å «innføre tilsvarende bestemmelser for lukket krets som i ordning om grasrotandel, og for lukkede organisasjoner som i tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, slik at disse ikke kvalifiserer til kompensasjon». I høringsnotatet pkt. 2.4.4 er dette nærmere utdypet ved å sitere fra forslag til nytt regelverk om Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner: "lukkede organisasjoner er ikke åpne for allmennheten og skal ikke motta tilskudd. Det innebærer eksempelvis at organisasjoner der eksisterende medlemmer skal godkjenne nye medlemmer ikke regnes som støtteberettiget" .
Departementet utdyper ved å si at «det legger opp til at lukkede organisasjoner ikke skal motta kompensasjon. Lukkede organisasjoner defineres her som organisasjoner som ikke er åpne for allmennheten hvor dette ellers hadde vært naturlig. Slike organisasjoner kjennetegnes ved at nye medlemmer må anbefales eller inviteres av eksisterende medlemmer og eventuelt at nye medlemmer må kunne vise til visse kvalifikasjoner som godt omdømme ol. »
2 Ivaretagelse av private økonomiske interesser og lukkethet som selvstendige utelukkelsesgrunnlag
Av utkastet til forskrift § 3 fjerde ledd bokstav c og femte ledd fremgår at lukkethet og sikring av privatøkonomiske fordeler hver for seg likevel er selvstendige utelukkelsesgrunner. Tilsynelatende vil det etter forskriftens ordlyd være tilstrekkelig for utelukkelse at en organisasjon kan karakteriseres som lukket selv om den ikke gir noen privatøkonomiske fordeler.
3 Forslag til presisering av kravet til lukket: Saklighetskrav
Forslaget til forskrift § 3 fjerde ledd bokstav c utelukker «organisasjoner som er lukket». Forskriften angir ikke nærmere kriterier for hva som ansees som en lukket organisasjon. Da må man øyensynlig bruke den beskrivelse av lukkede organisasjoner som er sitert ovenfor fra hørinsnotatet pkt 2.4.4.
Med den brede og sammensatte samfunnsinnsats som ytes gjennom den frivillige sektor, bør det være plass for organisasjoner som forutsetter en viss kompetanse eller visse kvalifikasjoner blant medlemmene. Det avgjørende må være at kvalifikasjonene har saklig sammenheng med virksomheten. Et sangkor bør f eks kunne forutsette en viss musikalitet, sangstemme, evne til å lese noter osv. Organisasjoner viet hjelpearbeid, opplæring, trening mv vil også kunne være avhengig av kvalifikasjoner. Medlemskap i Blindeforbundet forutsetter nedsatt synsevne, et krav som har naturlig sammenheng med organisasjonens virksomhet og som ikke gjør at den i noen vanlig forstand bør karakteriseres som lukket. Av mange andre mulige eksempler kan nevnes at avholdsforeninger som forutsetter et «avholdsløfte» eller en forpliktelse til avhold, neppe bør ansees som lukket.
Det kan gi uheldige følger hvis en organisasjon ikke kan stille krav til kvalifikasjoner hos medlemmene som er av sentral betydning for deres aktivitet i organisasjonen. Avgjørende for å unngå et stempel som lukket, bør være at kvalifikasjonene har saklig sammenheng med organisasjonens virksomhet. Etter mitt skjønn kan dette saklighetskriteriet allerede legges inn i departementets merknad der det sies at lukkethet dreier seg om organisasjoner «som ikke er åpne for allmennheten hvor dette ellers hadde vært naturlig ». Siden denne nyanseringen er viktig, tror jeg likevel presiseringen mest hensiktsmessig tas inn i forskriftsteksten i bokstav c slik:
«organisasjoner som er lukket, dvs. stiller krav til kvalifikasjoner for medlemskap som ikke har saklig sammenheng med organisasjonens virksomhet ».
Et slikt saklighetskrav kan være relevant for organisasjoner med pedagogisk siktemål eller tilsnitt som driver opplæring eller utgjør et forum for samhandling for personer med visse ferdigheter, f eks språklige fellesskap, ferdighetsaktiviteter mv.
I merknadene bør presiseres det som allerede er inntatt i utkastets merknader: Saklighetskravet er ikke tilfredsstilt hvis nye medlemmer må anbefales eller inviteres av eksisterende medlemmer eller vise til godt omdømme ol. Jeg tror det kan oppstå uklarhet med den formulering som nå er benyttet: «vise til visse kvalifikasjoner som godt omdømme ol.» Med kvalifikasjon vil man vel vanligvis tenke på noe objektivt målbart. Omdømme kan åpne for mer subjektive, til dels moralske eller «politisk korrekte» og vilkårlige vurderinger av hvem som «slipper inn». Det kan svekke mangfoldet i den frivillige sektor.
Samtidig kan det f. eks. ved organisasjoner som har å gjøre med barn uten at det dreier seg om betalt innsats, være ønskelig å sikre seg mot personer som har vært involvert straffbare forhold vedrørende barn mv. Også i andre sammenhenger kan vandel være noe objektivt målbart som har forbindelse med organisasjonens virksomhet og det medlemmene driver med. Man bør følgelig ikke utforme merknadene slik at en organisasjon kan bli karakterisert som lukket hvis den stiller krav til vandel som har saklig sammenheng med virksomhetens innhold. Derfor vil jeg foreslå at merknaden på dette punkt utformes slik:
«Saklighetskravet er ikke tilfredsstilt hvis nye medlemmer må anbefales eller inviteres av eksisterende medlemmer eller vise til godt omdømme ol. Saklighetskravet kan være tilfredsstilt der krav til vandel har sammenheng med organisasjonens virksomhet.»
5 Lukket som stigmatiserende betegnelse
Den frivillige sektor er som allerede nevnt svært sammensatt. Ett er at lovgiver kan ha behov for å utelukke enkelte organisasjoner fra momskompensasjon hvis de ikke tilfredsstiller visse krav som man kan sette i naturlig sammenheng med moms-systemet mer generelt. Noe annet er å utforme en lovgivning som benytter uttrykk som kan utløse negative assosiasjoner. «Lukket» er et klart negativt uttrykk, og dette vil forsterkes når medier eller andre ut fra behov for å dramatisere kan stemple institusjoner eller lukket med en slags autorisasjon fra Kulturdepartementet.
Forskriften kan lett unngå den bruk av negative stempler ved å sløyfe ordet lukket slik at forslaget i forrige avsnitt i stedet går rett på sak slik at bokstav c utelukker fra momskompensasjon
« organisasjoner som stiller krav til kvalifikasjoner for medlemskap som ikke har saklig sammenheng med organisasjonens virksomhet ».
Det er i dag et stort skille, nærmest organisasjonsmessig klasseskille, mellom mange organisasjoner som kalles frivillige, men som i betydelig grad drives med offentlig støtte med omfattende millionbeløp og med mange lønnede ansatte. Til dels dreier det som om det man kan kalle halvoffentlige organisasjoner. Ingen synes i dag å ha oversikt over den mangfoldige krattskog av mindre organisasjoner som virkelig baserer seg på frivillig innsats og ikke i særlig grad mottar offentlige midler. De tilhører på en måte den ikke-anerkjente og mer stemoderlig behandlede del av organisasjonslivet. Ved å innføre i en forskrift betegnelsen «lukket» uten at dette egentlig er nødvendig, risikerer Kulturdepartementet å henge en negativ merkelapp på en del helt legitime organisasjoner.
Jeg tillater meg å håpe at departementet finner grunn til å ta hensyn til disse forslagene fordi jeg tror de kan bidra til at forskriftsendringen i større grad når formålet uten å skape unødvendige begrensninger.
1 Stoppe merverdiavgiftskompensasjon til lukkede organisasjoner
Høringsnotatet presiserer at «kompensasjon ikke skal komme privatøkonomiske-, offentlige- eller næringsinteresser til gode». Som et av virkemidlene foreslås å «innføre tilsvarende bestemmelser for lukket krets som i ordning om grasrotandel, og for lukkede organisasjoner som i tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, slik at disse ikke kvalifiserer til kompensasjon». I høringsnotatet pkt. 2.4.4 er dette nærmere utdypet ved å sitere fra forslag til nytt regelverk om Norsk Tippings overskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner: "lukkede organisasjoner er ikke åpne for allmennheten og skal ikke motta tilskudd. Det innebærer eksempelvis at organisasjoner der eksisterende medlemmer skal godkjenne nye medlemmer ikke regnes som støtteberettiget" .
Departementet utdyper ved å si at «det legger opp til at lukkede organisasjoner ikke skal motta kompensasjon. Lukkede organisasjoner defineres her som organisasjoner som ikke er åpne for allmennheten hvor dette ellers hadde vært naturlig. Slike organisasjoner kjennetegnes ved at nye medlemmer må anbefales eller inviteres av eksisterende medlemmer og eventuelt at nye medlemmer må kunne vise til visse kvalifikasjoner som godt omdømme ol. »
2 Ivaretagelse av private økonomiske interesser og lukkethet som selvstendige utelukkelsesgrunnlag
Av utkastet til forskrift § 3 fjerde ledd bokstav c og femte ledd fremgår at lukkethet og sikring av privatøkonomiske fordeler hver for seg likevel er selvstendige utelukkelsesgrunner. Tilsynelatende vil det etter forskriftens ordlyd være tilstrekkelig for utelukkelse at en organisasjon kan karakteriseres som lukket selv om den ikke gir noen privatøkonomiske fordeler.
3 Forslag til presisering av kravet til lukket: Saklighetskrav
Forslaget til forskrift § 3 fjerde ledd bokstav c utelukker «organisasjoner som er lukket». Forskriften angir ikke nærmere kriterier for hva som ansees som en lukket organisasjon. Da må man øyensynlig bruke den beskrivelse av lukkede organisasjoner som er sitert ovenfor fra hørinsnotatet pkt 2.4.4.
Med den brede og sammensatte samfunnsinnsats som ytes gjennom den frivillige sektor, bør det være plass for organisasjoner som forutsetter en viss kompetanse eller visse kvalifikasjoner blant medlemmene. Det avgjørende må være at kvalifikasjonene har saklig sammenheng med virksomheten. Et sangkor bør f eks kunne forutsette en viss musikalitet, sangstemme, evne til å lese noter osv. Organisasjoner viet hjelpearbeid, opplæring, trening mv vil også kunne være avhengig av kvalifikasjoner. Medlemskap i Blindeforbundet forutsetter nedsatt synsevne, et krav som har naturlig sammenheng med organisasjonens virksomhet og som ikke gjør at den i noen vanlig forstand bør karakteriseres som lukket. Av mange andre mulige eksempler kan nevnes at avholdsforeninger som forutsetter et «avholdsløfte» eller en forpliktelse til avhold, neppe bør ansees som lukket.
Det kan gi uheldige følger hvis en organisasjon ikke kan stille krav til kvalifikasjoner hos medlemmene som er av sentral betydning for deres aktivitet i organisasjonen. Avgjørende for å unngå et stempel som lukket, bør være at kvalifikasjonene har saklig sammenheng med organisasjonens virksomhet. Etter mitt skjønn kan dette saklighetskriteriet allerede legges inn i departementets merknad der det sies at lukkethet dreier seg om organisasjoner «som ikke er åpne for allmennheten hvor dette ellers hadde vært naturlig ». Siden denne nyanseringen er viktig, tror jeg likevel presiseringen mest hensiktsmessig tas inn i forskriftsteksten i bokstav c slik:
«organisasjoner som er lukket, dvs. stiller krav til kvalifikasjoner for medlemskap som ikke har saklig sammenheng med organisasjonens virksomhet ».
Et slikt saklighetskrav kan være relevant for organisasjoner med pedagogisk siktemål eller tilsnitt som driver opplæring eller utgjør et forum for samhandling for personer med visse ferdigheter, f eks språklige fellesskap, ferdighetsaktiviteter mv.
I merknadene bør presiseres det som allerede er inntatt i utkastets merknader: Saklighetskravet er ikke tilfredsstilt hvis nye medlemmer må anbefales eller inviteres av eksisterende medlemmer eller vise til godt omdømme ol. Jeg tror det kan oppstå uklarhet med den formulering som nå er benyttet: «vise til visse kvalifikasjoner som godt omdømme ol.» Med kvalifikasjon vil man vel vanligvis tenke på noe objektivt målbart. Omdømme kan åpne for mer subjektive, til dels moralske eller «politisk korrekte» og vilkårlige vurderinger av hvem som «slipper inn». Det kan svekke mangfoldet i den frivillige sektor.
Samtidig kan det f. eks. ved organisasjoner som har å gjøre med barn uten at det dreier seg om betalt innsats, være ønskelig å sikre seg mot personer som har vært involvert straffbare forhold vedrørende barn mv. Også i andre sammenhenger kan vandel være noe objektivt målbart som har forbindelse med organisasjonens virksomhet og det medlemmene driver med. Man bør følgelig ikke utforme merknadene slik at en organisasjon kan bli karakterisert som lukket hvis den stiller krav til vandel som har saklig sammenheng med virksomhetens innhold. Derfor vil jeg foreslå at merknaden på dette punkt utformes slik:
«Saklighetskravet er ikke tilfredsstilt hvis nye medlemmer må anbefales eller inviteres av eksisterende medlemmer eller vise til godt omdømme ol. Saklighetskravet kan være tilfredsstilt der krav til vandel har sammenheng med organisasjonens virksomhet.»
5 Lukket som stigmatiserende betegnelse
Den frivillige sektor er som allerede nevnt svært sammensatt. Ett er at lovgiver kan ha behov for å utelukke enkelte organisasjoner fra momskompensasjon hvis de ikke tilfredsstiller visse krav som man kan sette i naturlig sammenheng med moms-systemet mer generelt. Noe annet er å utforme en lovgivning som benytter uttrykk som kan utløse negative assosiasjoner. «Lukket» er et klart negativt uttrykk, og dette vil forsterkes når medier eller andre ut fra behov for å dramatisere kan stemple institusjoner eller lukket med en slags autorisasjon fra Kulturdepartementet.
Forskriften kan lett unngå den bruk av negative stempler ved å sløyfe ordet lukket slik at forslaget i forrige avsnitt i stedet går rett på sak slik at bokstav c utelukker fra momskompensasjon
« organisasjoner som stiller krav til kvalifikasjoner for medlemskap som ikke har saklig sammenheng med organisasjonens virksomhet ».
Det er i dag et stort skille, nærmest organisasjonsmessig klasseskille, mellom mange organisasjoner som kalles frivillige, men som i betydelig grad drives med offentlig støtte med omfattende millionbeløp og med mange lønnede ansatte. Til dels dreier det som om det man kan kalle halvoffentlige organisasjoner. Ingen synes i dag å ha oversikt over den mangfoldige krattskog av mindre organisasjoner som virkelig baserer seg på frivillig innsats og ikke i særlig grad mottar offentlige midler. De tilhører på en måte den ikke-anerkjente og mer stemoderlig behandlede del av organisasjonslivet. Ved å innføre i en forskrift betegnelsen «lukket» uten at dette egentlig er nødvendig, risikerer Kulturdepartementet å henge en negativ merkelapp på en del helt legitime organisasjoner.
Jeg tillater meg å håpe at departementet finner grunn til å ta hensyn til disse forslagene fordi jeg tror de kan bidra til at forskriftsendringen i større grad når formålet uten å skape unødvendige begrensninger.
Med vennlig hilsen