NHO

Problemene ser ut til å være at bedriftene ikke forstår reglene riktig. Dette problemet må myndighetene løse ved å informere og/eller ved å gjøre reglene enklere å forstå. Å pålegge ytterligere regler, slik departementet foreslår, vil etter vår vurdering øke verken regelforståelsen eller -etterlevelsen.

Bakgrunnen for forslaget er Arbeidstilsynets erfaringer fra overnattings- og serveringsbransjen: "mange" arbeidsgivere misforstår ordningen, idet de tror at personallister uten videre kan erstatte arbeidsplaner. Det kommer frem at Skatteetaten har den motsatte erfaringen, nemlig at "arbeidsgivere som benytter manuelle arbeidsplaner som alternativ til personalliste, ofte ikke oppfyller kravene til føring av personalliste". Høringsnotatet angir ikke hvor mange misforståelser det er snakk om (eller hvor mange som har forstått ordningen riktig).

Som det går frem av høringsnotatet antok Finansdepartementet i sin tid at innføring av kravet om føring av personallister ville føre til en økt belastning for bedriftene "bare i begrenset grad". Antagelsen var basert nettopp på at bedriftene allerede hadde krav på seg til å utarbeide arbeidsplaner, som de kunne bruke også som personallister, med enkle tilpasninger. Departementet mener nå at muligheten for å bruke arbeidsplaner som personallister i realiteten har ført til en økt belastning, angivelig fordi reglene er vanskelig å forstå.

Gjennomfører departementet endringen må bedriftene altså alltid føre personallister etter bokføringsforskriften i tillegg til å utarbeide arbeidsplaner etter arbeidsmiljøloven.

For bedrifter som ikke ønsker å følge reglene, vil en endring knapt spille noen rolle. Det er for øvrig ikke skrevet noe i høringsnotatet om at det er manglende vilje til etterlevelse som er grunnen til at reglene ikke blir etterlevd.

Utfordringene befinner seg derfor hos arbeidsgivere som ønsker å følge reglene. Spørsmålet er da om etterlevelsen av reglene – som vel må være det viktigste målet – vil bli bedret som følge av man etablerer to helt uavhengige regelsett.

Erfaringene – med et omfang som ikke er angitt – det er vist til i høringsnotatet tyder på at det er forståelsen hos arbeidsgivere det er noe i veien med.

Vi mener derfor at det er informasjon til bedriftene om innholdet i reglene som må være det sentrale virkemiddelet for å øke etterlevelsen. Skatteetaten og Arbeidstilsynet burde derfor først og fremst sørge for at de har god informasjon tilgjengelig.

Departementet ser ut til å mene at det er uklarheter ved regelverket som er grunnen til manglende etterlevelse ("…et klarere regelverk…" i punkt 4). Da ville det være logisk å vurdere å gjøre reglene klarere. Et eksempel kunne være å presisere bokføringsforskriften § 8-5‑6 sjette ledd.

Endrer man reglene slik det er foreslått, må myndighetene informere bedriftene om den nye ordningen. Når det er manglende regelforståelse som ser ut til å ligge bak manglende etterlevelse i dag, er vi i sterk tvil om nye regler – med tilhørende nytt informasjonsbehov – vil øke etterlevelsen.

En endring av reglene som foreslått vil føre til at de som har forstått reglene og har innrettet seg etter dem må legge om praksisen. For dem vil en endring utvilsomt føre til økt belastning. Det er ikke angitt noe i høringsnotatet om hvor mange dette kan dreie seg om.

Vi antar at endringer vil gjelde særlig små og mellomstore bedrifter.

For øvrig er det kun erfaringer fra overnattings-/serveringsbransjen som er bakgrunnen for forslaget. Likevel vil endringer gjelde også for frisører, skjønnhetspleiere, bilverksteder og bilpleiere.

Skulle departementet ende med å gjennomføre forslaget, mener vi at kombinerte arbeidsplaner og personallister ikke bør være forbudt og ikke bør føre til overtredelsesgebyr hvis dokumentasjonen har det innhold og den form reglene krever. Særlig gjelder dette antagelig for elektroniske løsninger som allerede er innrettet slik. Den enklere kontrollmuligheten høringsnotatet peker på som en konsekvens av en regelendring, kan ikke gå foran en enklest mulig ordning for bedriftene.

Vi regner med at departementet er kjent med artikkelen i Skatteetatens Analysenytt 2/2017 som konkluderer med at personallister neppe har hatt de effektene de var tiltenkt. Det virker da paradoksalt å skjerpe regelverket.