Mediebedriftenes Landsforening

MBLs viktigste innspill:

De redigerte mediene forvalter sitt felles presseetiske regelverk gjennom Vær Varsom-plakaten og Pressens Faglige Utvalg (PFU). PFU har en sterk posisjon i bransjen, og uttalelsene bidrar til løpende tolkning av medieetikken. At NRK er tilsluttet PFU styrker bransjens presseetiske arbeid. Selvdømmeordningen gjennom PFU omfatter alle redaktørstyrte medier som har forpliktet seg til å følge Vær Varsom-plakaten. Dette er svært verdifullt, også fordi det gir publikum ett sted å klage når de mener å ha opplevd presseetiske overtramp. Det er derfor viktig at Kringkastingsrådet ikke bidrar til å svekke selvdømmeordningen. De senere årene har rådet i noen tilfeller behandlet saker parallelt med at sakene har vært behandlet i PFU. Dette kan bidra til forvirring omkring tolkningen av det presseetiske regelverket. MBL mener derfor Kringkastingsrådets mandat bør avgrenses, slik at rådet ikke kan behandle presseetiske klager mot programmer eller innslag. Dette må forankres i lov eller forskrift. Det er også viktig å slå fast at Kringkastingsrådet ikke på noen måte kan instruere kringkastingssjefen i redaksjonelle spørsmål, slik at det ikke er tvil om rådets rolle.

Forhåndsgodkjenning av nye NRK-tjenester

MBL støtter forslaget om overføring av vedtakskompetanse fra Kongen til Medietilsynet, og at klager behandles av Medieklagenemnda. Det er viktig at også vesentlige endringer av eksisterende NRK-tjenester må forhåndsgodkjennes, og «vesentlig» må ikke defineres for strengt. Et sentralt kriterium for vesentlighet kan være at endringen av en eksisterende tjeneste vil kunne påvirke kommersielle medieaktører negativt.

Tilgjengeliggjøring for personer med funksjonsnedsettelse

Bedre tilrettelegging av tv-programmer for personer med funksjonsnedsettelse er positivt. Samtidig må det tas tilstrekkelig hensyn til kostnader knyttet til synstolkning og tegnspråktolkning. Vilkåret ”praktisk og teknisk mulig” må ta utgangspunkt i prinsippet i § 13, tredje ledd i diskriminerings- og likestillingsloven, hvorav det følger en plikt til å legge til rette for universell utforming så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. MBL mener derfor at dette prinsippet også bør fremgå klart av ordlyden i kringkastingsforskriften. MBL viser ellers her til TV 2s høringsuttalelse, og stiller seg bak denne.

Oppheving av adgangen til å plombere fjernsynsmottakere

Ordningen med å plombere fjernsynsmottakere for å unngå å betale kringkastingslisens er utdatert. NRKs tilbud er i dag ikke lenger knyttet til en bestemt teknologisk plattform, og ordningen bør derfor avvikles slik departementet foreslår.

Adgangen til å dispensere fra kringkastingsavgiften

MBL er enig i departementets forslag om å oppheve adgangen til å gi unntak for ansatte i NRK, men vil peke på det problematiske i at dette vil øke NRKs inntekter med 10 – 12 mill. kr årlig i en situasjon hvor NRKs inntekter har økt kraftig i flere år. Disse midlene bør derfor ikke automatisk tilfalle NRK, men sees i sammenheng med den årlige justeringen av lisensen.

MBL mener at det ikke er behov for en øvre tidsgrense for identifikasjon av sponsorer, og det er derfor positivt at totalrammen foreslås økt fra 30 til 40 sekunder. MBL leser forslaget slik at hensikten ikke er å foreta en endring som innskrenker adgangen til sponsing for norske kommersielle kringkastere. Noe annet vil ha betydelige negative økonomiske konsekvenser. MBL forutsetter at endringen ikke er ment å endre på dagens tolkningspraksis knyttet til begrepet ”program”, noe som bør klargjøres. MBL viser her til TV 2s høringsuttalelse, og stiller seg bak denne.

Vennlig hilsen MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING

Randi S. Øgrey Adm. dir.