2.1 Betydningen av at deler av boligen på hjemstedet er utleid
Når det gjelder vilkåret om at en må ha «merkostnader» til losji, fremgår det på side 60 i høringsnotatet følgende om betydningen av at boligen på hjemstedet er delvis utleid:
«Inntekter fra utleie/fremleie av boligen på hjemstedet reduserer kostnadene til denne boligen. I skattepraksis er det lagt til grunn at hel og delvis utleie eller fremleie av egen bolig (egen boenhet*) på hjemstedet avskjærer at en har merkostnader. En kan derimot leie ut annen boenhet i egen bolig (typisk hybel i kjelleren e.l.) uten at det får betydning for om en anses å ha normalutgifter til egen bolig.
* Fra Skatte-ABC 2023/2024 B-12-1.3.1: «Med boenhet menes en fullverdig bolig med eksklusiv råderett til bad, kjøkken og et sted å sove. For å sikre eksklusiv tilgang til boenheten, må boenheten kunne låses.»
Den praksis det her vises til gir etter vårt syn ikke uttrykk for gjeldende rett. Det kan her vises til skatteklagenemndas vedtak av 11. desember 2024 (SKNS1-2024-106). Faktum var der at en stortingsrepresentant hadde utgifter til bolig på hjemstedet på omtrent 20.000 kroner per måned, samtidig som vedkommende leide ut deler av denne boligen for 5.000 kroner per måned. Skatteklagenemnda konkluderte med at vilkåret om merkostnader var oppfylt, selv om skattyter leide ut deler av egen bolig på hjemstedet.
Vi er her enig med Skatteklagenemnda, og mener det klart nok må legges til grunn som gjeldende rett at en har rett til skattefri pendlerbolig selv om deler av egen bolig er utleid.
Slik vi tolker, og hele tiden har forstått, reglene om fradrag mv. for pendlerbolig, ser vi grunnleggende ikke vilkåret om «merkostnader» som et spørsmål om hvor stor del av boligen på hjemstedet som er leid ut, men heller om en har en tilstrekkelig stor andel av boligen hjemme tilgjengelig til å oppfylle vilkårene om skattemessig bosted for pendlere (og selvfølgelig i tillegg har kostnader til pendlerbolig). Har skattyter en slik (del av en) bolig tilgjengelig, vil han ha kostnader forbundet med denne (enten i form av egne utgifter eller i form av tillegg i skattepliktig inntekt. Det eneste unntaket vi kan se er bosted i foreldrehjemmet, noe som ikke kvalifiserer til fradrag). Kostnader til pendlerbolig vil da være en «merkostnad».
Utgangspunktet blir altså feil når departementet i høringsnotatet foreslår en videre adgang for stortingsrepresentanter enn andre til å leie ut boligen hjemme. En slik videre adgang til å leie ut er etter vårt syn unødvendig, og spørsmålet bør heller være om departementet på dette punkt ønsker å presisere eller endre et regelverk som skal gjelde for alle. Vi kommer tilbake til dette under punkt 3 nedenfor.
«Inntekter fra utleie/fremleie av boligen på hjemstedet reduserer kostnadene til denne boligen. I skattepraksis er det lagt til grunn at hel og delvis utleie eller fremleie av egen bolig (egen boenhet*) på hjemstedet avskjærer at en har merkostnader. En kan derimot leie ut annen boenhet i egen bolig (typisk hybel i kjelleren e.l.) uten at det får betydning for om en anses å ha normalutgifter til egen bolig.
* Fra Skatte-ABC 2023/2024 B-12-1.3.1: «Med boenhet menes en fullverdig bolig med eksklusiv råderett til bad, kjøkken og et sted å sove. For å sikre eksklusiv tilgang til boenheten, må boenheten kunne låses.»
Den praksis det her vises til gir etter vårt syn ikke uttrykk for gjeldende rett. Det kan her vises til skatteklagenemndas vedtak av 11. desember 2024 (SKNS1-2024-106). Faktum var der at en stortingsrepresentant hadde utgifter til bolig på hjemstedet på omtrent 20.000 kroner per måned, samtidig som vedkommende leide ut deler av denne boligen for 5.000 kroner per måned. Skatteklagenemnda konkluderte med at vilkåret om merkostnader var oppfylt, selv om skattyter leide ut deler av egen bolig på hjemstedet.
Vi er her enig med Skatteklagenemnda, og mener det klart nok må legges til grunn som gjeldende rett at en har rett til skattefri pendlerbolig selv om deler av egen bolig er utleid.
Slik vi tolker, og hele tiden har forstått, reglene om fradrag mv. for pendlerbolig, ser vi grunnleggende ikke vilkåret om «merkostnader» som et spørsmål om hvor stor del av boligen på hjemstedet som er leid ut, men heller om en har en tilstrekkelig stor andel av boligen hjemme tilgjengelig til å oppfylle vilkårene om skattemessig bosted for pendlere (og selvfølgelig i tillegg har kostnader til pendlerbolig). Har skattyter en slik (del av en) bolig tilgjengelig, vil han ha kostnader forbundet med denne (enten i form av egne utgifter eller i form av tillegg i skattepliktig inntekt. Det eneste unntaket vi kan se er bosted i foreldrehjemmet, noe som ikke kvalifiserer til fradrag). Kostnader til pendlerbolig vil da være en «merkostnad».
Utgangspunktet blir altså feil når departementet i høringsnotatet foreslår en videre adgang for stortingsrepresentanter enn andre til å leie ut boligen hjemme. En slik videre adgang til å leie ut er etter vårt syn unødvendig, og spørsmålet bør heller være om departementet på dette punkt ønsker å presisere eller endre et regelverk som skal gjelde for alle. Vi kommer tilbake til dette under punkt 3 nedenfor.
3. Avsluttende kommentarer
Departementet foreslår i høringsnotatet flere endringer i pendlerregelverket for politikere, både endringer som ikke bygger på de ordinære pendlerreglene (avstand mellom pendlerbolig og hjem, besøkshyppighet, mv.) og endringer som tar utgangspunkt i (departementets forståelse av) de ordinære pendlerreglene (krav til boligsituasjonen på hjemstedet).
Slik vi innledningsvis gir uttrykk for, er vi enig i at stortingsrepresentanter mv. er i en noe spesiell situasjon, som kan begrunne enkelte særregler. Vi har derfor ikke avgjørende innvendinger mot de foreslåtte regler om avstand mellom pendlerbolig og hjem, besøkshyppighet mv.
Det er imidlertid svært viktig at de foreslåtte endringer vedrørende kravene til bosituasjonen på hjemstedet ikke skaper usikkerhet om hva som er gjeldende rett, også for andre enn stortingsrepresentanter mv. Når disse spørsmålene først er reist av departementet, er det derfor viktig at de avklares i det videre arbeidet.
Dersom departementet etter en fornyet vurdering finner at det ikke er et vilkår for skattefri pendlerbolig at skattyter har fulle markedskostnader på hjemstedet, blir spørsmålet om reglene i dag er tilstrekkelig klare, eller om det er behov for presiseringer eller ønske om endringer.
Vi mener at det ikke er behov for strengere regler på dette området, og at det avgjørende bør være om en har en tilstrekkelig del av boligen hjemme tilgjengelig til å oppfylle kravene til skattemessig bosted. Videre mener vi at reglene for stortingsrepresentanter mv. og andre skattyter på dette punkt bør være like.
Dersom det er ønskelig, bidrar vi gjerne med ytterligere innspill i departementets videre arbeid med saken, for eksempel i form av et møte med departementet.
Slik vi innledningsvis gir uttrykk for, er vi enig i at stortingsrepresentanter mv. er i en noe spesiell situasjon, som kan begrunne enkelte særregler. Vi har derfor ikke avgjørende innvendinger mot de foreslåtte regler om avstand mellom pendlerbolig og hjem, besøkshyppighet mv.
Det er imidlertid svært viktig at de foreslåtte endringer vedrørende kravene til bosituasjonen på hjemstedet ikke skaper usikkerhet om hva som er gjeldende rett, også for andre enn stortingsrepresentanter mv. Når disse spørsmålene først er reist av departementet, er det derfor viktig at de avklares i det videre arbeidet.
Dersom departementet etter en fornyet vurdering finner at det ikke er et vilkår for skattefri pendlerbolig at skattyter har fulle markedskostnader på hjemstedet, blir spørsmålet om reglene i dag er tilstrekkelig klare, eller om det er behov for presiseringer eller ønske om endringer.
Vi mener at det ikke er behov for strengere regler på dette området, og at det avgjørende bør være om en har en tilstrekkelig del av boligen hjemme tilgjengelig til å oppfylle kravene til skattemessig bosted. Videre mener vi at reglene for stortingsrepresentanter mv. og andre skattyter på dette punkt bør være like.
Dersom det er ønskelig, bidrar vi gjerne med ytterligere innspill i departementets videre arbeid med saken, for eksempel i form av et møte med departementet.
Med vennlig hilsen
Karine Ugland Virik Rolf Lothe
Karine Ugland Virik Rolf Lothe