NTNU

NTNU er kjent med at justeringen innebærer flytting av tekst som stort sett alt forefinnes i Merknader til rammeplan. NTNU vil likevel signalisere sin bekymring ved krav om å utvikle faglig relevant programvare. Dette er et nivå på læringsutbytte som ligger over hva en ingeniørstudent ved en rekke av fagfeltene kan påregnes å oppnå av ferdigheter. Nasjonale retningslinjer kap. 6 punkt 6.1 omhandler læringsutbyttebeskrivelser for fagfeltene. Ingen av disse, med unntak av læringsutbyttebeskrivelse for dataingeniør, dekker det foreslåtte krav. NTNU ber om at forslaget justeres slik at «utvikling til» fjernes og «fra» byttes med «i».

«Kandidaten har bred ingeniørfaglig digital kompetanse i bruk av faglig relevant programvare, herunder beregninger og søk, lokalisering, omforming og kontroll av informasjon fra ulike digitale kilder»

Departementet foreslår her et helt nytt læringsutbytte, om å identifisere og vurdere sikkerhets-, sårbarhets-, personvern- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemet som anvender IKT. NTNU vurderer dette foreslåtte nye læringsutbytte til å være et for høyt krav for ingeniørstudentene. NTNU ønsker at forskriften skal vise vei inn i framtida for de nye ingeniørutdanningene. Dog vil det være naturlig å vurdere fagfeltets læringsutbytte satt inn i nivellering / taksonomier for et nivå 1-studium; den ofte benyttede Kratwohls taksonomi legger «vurdere» på det høyeste nivå. NTNU ønsker at Lysne-utvalgets arbeid skal berike ingeniørfagets forskrift om rammeplan og at dette skal gi et mulighetsrom for utvikling av alle ingeniørutdanninger i tråd med arbeidet i NOU2015:13. NTNU foreslår derfor følgende endrede tekst til ny LUB innen Generell kompetanse :

«Kandidaten kjenner til sikkerhets-, sårbarhets-, personvern- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemet som anvender IKT»

NTNU støtter de nye forslagene som fremgår gjennom fleksibiliteten som legges inn i emnegruppene. NTNU vil bemerke at dette setter økte krav til fleksibilitet når de nasjonale retningslinjene skal endres, for slik å ta vare på forskriftens intensjon.

Det er ikke åpenbart at endringene i hva emnegruppene kalles er mer klargjørende enn det de tidligere begrep var, særskilt illustreres dette ved «valgfri spesialisering» vs. «valgfrie emner». Det har vært relativt vanlig at femte semester er det semesteret hvor utveksling er enklest for studenten, hvor fagfeltet legger til rette for valgemner som ikke er avgjørende for gradsoppnåelsen. Hvorvidt dette er like klargjørende for studieplanen ved at vi bruker navnet «valgfri spesialisering» er vel mer tvilsomt. NTNU heller mot at «valgfrie emner» er mer beskrivende for emnegruppen.

NTNU mener at det kan være konflikt i forskriftens krav om at den valgfrie spesialiseringen skal gi fundament for profilering samtidig som den skal legge til rette for mobilitet. Fundamentet for profilering gjøres tidligere i studiet og da ved emner under emnegruppe teknisk spesialisering; valgfri spesialiseringsemner kan bidra til profilering, men ikke legge fundamentet. Videre mener NTNU at det ikke bør lages en struktur som gjør at studenter som drar på utveksling ikke kan oppfylle en spesialisering ved sin hjemmeinstitusjon, dette vil kunne være negativt for studenters ønske om å reise på utveksling.

Departementet bør gjennomgå begrepsbruken under emnegruppene for nivåene i ingeniørutdanningen; et eksempel her er at emnegruppe teknisk spesialisering 50-70 sies å skulle gi en tydelig retning innen eget ingeniørfag, men her må det menes fagfelt.

NTNU støtter Kunnskapsdepartementets justering av forskriften for å få mer fleksibilitet inn i utdanningene og da legge bedre til rette for økt utdanningskvalitet ved å ha helhetlige emner. Forslaget om å kreve minimum 5 studiepoeng i et emne og at antallet skal være delelig med 2.5 støttes av NTNU.

NTNU stiller derimot spørsmål ved detaljreguleringen i forslaget om å kreve maksimalt 4 avsluttede emner per semester. I begrunnelsen sies det at det ikke er ønskelig med for mange emner per semester, som ikke er det samme som forskriftens krav om maksimalt antall avsluttende emner. Med tanke på økte krav til spesialiseringer med teknologisk utvikling, fleksibilitet i emnegrupper i forskriften, økte nasjonale krav til innovative læringsformer og vurderingsformer, og forskriftens prinsipp om fleksibilitet, er det vanskelig å se hvorfor det skal være nedre eller øvre krav om antall avsluttende emner per semester. Hvis det er behov for å ha minst mulig mangfold per semester slik at studenter ikke må forholde seg til mange ulike faglige forhold i et og samme semester, så er ikke dette noen løsning i og med at det kan være svært like emner i en teknisk spesialisering hvor 6 emner per semester ikke er problematisk. Hvis det er behov for å avgrense hvor mange eksamener studentene skal ha, så er ikke dette noen løsning. NTNU vil her påpeke at innovative vurderingsformer kan gjøre at utdanningene beveger seg bort fra avsluttende skoleeksamen med tilsyn. Kravet virker også å forholde seg til et to-semesters studieår, en organisering som også er utfordret av innovative læringsformer. NTNU anbefaler å fjerne dette detaljregulerende kravet i en forskrift som ellers søker mot fleksibilitet.

NTNU støtter forslaget.

NTNU støtter forslaget, men ber om at teksten tydeliggjøres ved å markere den innskutte bisetningen:

«Institusjoner kan tilby studenter som tas opp via Y-vei å følge det særskilte studieopplegget i matematikk og fysikk, som er særskilt tilpasset TRESS, eller halvårlig realfagskurs»

NTNU støtter forslaget. Tidligere tekst har vært vanskelig å forene med den faglige frihet ved institusjonene under uhl §3-5 annet ledd.

NTNU støtter forslaget. Tidligere tekst har vært vanskelig å forene med den faglige frihet ved institusjonene under uhl §3-5 annet ledd.

Forslaget til ny tekst under §6 er ikke tilstrekkelig. NTNU anbefaler å tydeliggjøre om tekst i nåværende forskrift videreføres og at endringsforskriftens tekst kun gjelder endringsforskriften.

prorektor utdanning NTNU