Vår erfaring er at kommunale fagetater er i overkant flinke til å sende brev om «mangler» ved et planforslag, og at det, som regel, ikke kan knyttes til grad av seriøsitet hos plankonsulenten.
Vi opplever at mangelbrev brukes bevisst av kommunal fagetat for å påvirke forslagstiller når de er uenige i planens innhold, og for å gi seg selv bedre tid i forhold til behandling fra innsendt (komplett) planforslag til vedtak om offentlig høring.
Slike mangelbrev bør derfor ikke kunne nødvendigvis kvalifisere til å være en opplysning, slik det er beskrevet ovenfor.
I byggesaker er en mangel som regel enkel å dokumentere, da det knytter seg til helt spesifikke krav knyttet til prosess, gjennomføring og endelig produkt (§5.4 i SAK10).
En planprosess er vesentlig annerledes enn en byggesak, og involverer tett samarbeid med både fagmyndighet i kommunens administrasjon og politikere. Det er ikke uvanlig at fagmyndigheten er direkte uenig med forslagstiller om et planforslag, men at planforslaget likevel blir vedtatt av kommunestyret. Planer vedtas av politikere, og godkjennes ikke av en fagetat basert på overholdelse av et regelverk eller grad av tilpasning til fagetatens ønsker og diverse krav.
Vi tror derfor det er behov for å være mer spesifikk når det gjelder hva som kan kvalifisere til å være en «opplysning om at foretaket ikke oppfyller seriøsitetsvilkårene», for å unngå unødig bruk eller direkte misbruk.
Vi opplever at mangelbrev brukes bevisst av kommunal fagetat for å påvirke forslagstiller når de er uenige i planens innhold, og for å gi seg selv bedre tid i forhold til behandling fra innsendt (komplett) planforslag til vedtak om offentlig høring.
Slike mangelbrev bør derfor ikke kunne nødvendigvis kvalifisere til å være en opplysning, slik det er beskrevet ovenfor.
I byggesaker er en mangel som regel enkel å dokumentere, da det knytter seg til helt spesifikke krav knyttet til prosess, gjennomføring og endelig produkt (§5.4 i SAK10).
En planprosess er vesentlig annerledes enn en byggesak, og involverer tett samarbeid med både fagmyndighet i kommunens administrasjon og politikere. Det er ikke uvanlig at fagmyndigheten er direkte uenig med forslagstiller om et planforslag, men at planforslaget likevel blir vedtatt av kommunestyret. Planer vedtas av politikere, og godkjennes ikke av en fagetat basert på overholdelse av et regelverk eller grad av tilpasning til fagetatens ønsker og diverse krav.
Vi tror derfor det er behov for å være mer spesifikk når det gjelder hva som kan kvalifisere til å være en «opplysning om at foretaket ikke oppfyller seriøsitetsvilkårene», for å unngå unødig bruk eller direkte misbruk.