🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring om endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenestel...

Bedriftshelsetjenestens Bransjeforening

Departement: Familiedepartementet
Dato: 20.01.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar Høring om endringer i spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven – godkjenning av virksomheter mv. Fra Bedriftshelsetjenestens bransjeforening Innledning Bedriftshelsetjenestens bransjeforening representerer majoriteten av de norske aktørene og rundt 2/3 av medarbeiderne i sektoren. Foreningen drives av godkjente bedriftshelsetjenester som til enhver tid er medlemmer i bransjeforeningen. Vi er også en leverandør av kunnskap om den utviklingen i arbeidsmiljøet, i samarbeid med fag- og forskningsinstitusjoner. Vi er opptatt av at alle lov- og forskriftsendringer som angår bransjen eller tjenestene vi leverer til offentlige og private virksomheter, uavhengig av bruksområde, tidsperiode eller geografisk avgrensning, bidrar til god forutsigbarhet og likebehandling for både medarbeidere, arbeidsgivere og for vår bransje. Bedriftshelsetjenesten har ansatte i både privat og offentlig sektor, og leverer også tjenester til begge. Private aktører leverer blant annet tjenester til en lang rekke offentlige virksomheter og institusjoner, som Stortinget. Derfor har vi valgt å gi noen innspill til forslagene som nå er på høring. Innledende vurderinger Helse- og omsorgsektoren er i betydelig utvikling. Samtidig er det udiskutabelt at flere vil ha behov for hjelp og oppfølging fra sektoren i årene som kommer. Det vil blant annet kreve mer personell i sektoren i en periode og innovasjon for å utvikle tjenester av høy kvalitet med mindre bruk av medarbeidere, og sannsynligvis mer bruk av automatisering, robotisering og kunstig intelligens. Lovverket bør speile en fremtidsrettet utvikling, i større grad enn en aktuell utfordring. Samtidig er vi enige i at regulering skal sikre at det ikke kommer inn useriøse aktører i sektoren, men dette er allerede regulert i annet lovverk. Regulering av sektoren Vår sektor er allerede sterkt regulert, for å ivareta kvalitet, pasientsikkerhet, beredskap og sikkerhet. Det mener vi er riktig. Lover og forskrifter er rimelig godt balansert mellom samfunnets behov og aktørenes mulighet for å levere tjenester. Det gjelder også de private aktørene. Vi trenger innovasjonskraft Vår sektor har behov for all mulig stimulus for å øke innovasjonstakten og -kraften. Skal vi levere på morgendagens behov må det være enkelt for nye aktører å ta del i helse- og omsorgsarbeidet. I dette arbeidet vil dagens medarbeidere i sektoren være sentrale, både i utvikling og drift. Det kan på kort sikt medføre at noen medarbeidere må gå fra offentlig til privat sektor, samtidig kan resultatet være at behovet for medarbeidere i fremtiden reduseres betydelig. Reguleringens pris Regulering, godkjenning og økt statlig styring er ofte et hinder for å skape innovasjon, utvikling og utprøving av nye modeller for å levere slike tjenester. Helse- og omsorgssektoren er i dag svært godt regulert, fra individnivå og opp til overordnet virksomhetsnivå. Kvalitet og pasientsikkerhet er allerede godt ivaretatt gjennom eksisterende regelverk, herunder krav til dokumentasjon, rutiner og tilsyn. Forslaget til endring vil gjøre det enda mer krevende og uforutsigbart å etablere nye tjenester, som vist i eksempelet over, uten at de sannsynligvis vil bidra til å løse den samfunnsmessige utfordringen vi står overfor. I stedet vil endringene med stor sannsynlighet redusere både motivasjon og mulighet for å utvikle nye modeller og tjenester. Det er verken Norge eller sektoren tjent med. En sektor i utvikling Dagens tjenestetilbud innen helse- og omsorg er utviklet ut fra et behov eller mulighet for å fylle et forventet behov. Bedriftshelsetjenesten er et godt eksempel på dette. Dagens bedriftshelsetjeneste er svært ulik den som ble etablert i større virksomheter på 50- og 60-tallet, og også de som ble etablert som en følge av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven fra 1977 og ytterligere pålegg på 80- og 90-tallet. En fremvekst av private tilbydere i bransjen har ført til en bedre oppfølging av norske arbeidstakere, mer effektiv drift og et supplement for resten av sektoren. Den profesjonaliseringen og utviklingen som har skjedd både hos tilbyderne og for tjenestetilbudet har vært mulig, fordi rammene har vært vide. Bransjens aktører, og spesielt de private, har tatt kostnadene ved utviklingen, fordi potensialet for både vekst og gevinst har vært til stede. Etablering av nye tjenester og i nye regioner har ikke vært styrt av offentlige rammer, selv om både drift og organisering på mange områder har vært det. Sannsynligvis vil helse- og omsorgssektoren i årene fremover oppleve at en slik utvikling kan skje, hvis forholdene ligger til rette for det. Økt administrativ byrde og økt uforutsigbarhet, slik forslaget leger opp til, er ikke i tråd med dette. Feil medisin Ønsket til departementet kommer frem i følgende tekst i høringsnotatet: «Departementet mener at det er behov for en klar hjemmel i spesialisthelsetjenesteloven § 4-1 til å kunne forskriftsfeste krav om godkjenning av etablering eller utvidelser av virksomheter i spesialisthelsetjenesten når det er egnet, nødvendig og forholdsmessig for å sikre helsepersonellressurser som er nødvendige for å sikre et forsvarlig offentlig tjenestetilbud.» Den ønskede effekten er beskrevet som følger: «En godkjenningsordning som gjør det mulig å nekte etablering eller utvidelse av private virksomheter i bestemte geografiske områder eller med et bestemt tjenestetilbud, kan bidra til nasjonal styring av personellressursene og gjennom det sikre nødvendig geografisk fordeling, tilgjengelige tjenester i hele landet og rettferdig fordeling.» For det første er det slik at valget om jobb for helse- og omsorgspersonell primært består i å skifte fra offentlig til privat sektor innenfor et definert område. Det er også en mulighet at personellressursene flytter på seg, går inn i andre sektorer, tar jobb i allerede etablerte private virksomheter eller velger å avslutte arbeidskarrieren. Et mangfold av muligheter vil sannsynligvis gjøre at flest mulig står lengst mulig i jobben, og at det ikke er reguleringer som er styrende for valget. Den foreslåtte endringen føre til at alle nye etableringer eller utvidelser som krever helsepersonell står i fare for å ikke bli godkjent, fordi det mangler personell på mange områder i den offentlige helsetjenesten. Det er uakseptabelt. Et robust helse- og velferdssamfunn bør bestå av et sterkt offentlig helsevesen, slik som i dag. Private aktører må i tillegg få spille en komplementær rolle i å løse oppgaver og levere tjenester. Dette samarbeidet bør departementet fremme gjennom stabile, langsiktige rammeavtaler. Da vil private aktører kunne redusere ventetider og styrke samfunnsberedskapen gjennom å bidra med innovasjon, kunnskap, erfaring og kapasitet. Legg til rette Slik vi forstår departementet, er mangel på personell og fordeling av personell (Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024-2027) to av tre store utfordringer for den offentlige delen av sektoren. Med tanke på det som har kommet frem både i rapporter og i media de siste årene om blant annet arbeidsforhold i det offentlige helsevesenet, vil sannsynligvis ikke en begrensning av nyetableringer eller utvidelse av eksisterende aktørers virksomhet løse det offentliges utfordringer. Etter vår vurdering er det langt viktigere å bedre det forebyggende helsearbeid, balansert arbeidsbelastningen, styrke arbeidet med det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet og legge til rette en bedre balanse mellom arbeid og privatliv. Konklusjon og anbefaling Vi mener at det er uheldig, konkurransehemmende og innovasjonsreduserende for sektoren totalt sett og altfor inngripende for personell i sektoren å endre § 4-1 andre til fjerde ledd i spesialhelsetjenesteloven, og legge til punkt c. I § 12-7 punkt i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi anbefaler at denne innskjerpingen som nå er på høring ikke sendes til videre behandling. Sekundært bes det om at virksomheter som godkjennes av Arbeidstilsynet som bedriftshelsetjenester unntas fra regelverket. Denne godkjenningen må være tilfredsstillende for alle formål for vår del av norsk helsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"