Europakommisjonens forslag til nytt forbrukerkjøpsdirektiv Dato: 17.01.2018 Svartype: Med merknad Vi oppfatter direktivforslaget som et forslag om reelt å endre det forslaget Kommisjonen satte frem i 2015, og som ble trukket tilbake i 2017. Endringene er ikke store. I hovedsak er det anvendelsesområdet som er foreslått utvidet. Videre oppfatter vi at forhandlingene i Europaparlamentet og i Rådet er kommet temmelig langt, slik det fremgår av forslaget selv, siden størsteparten av forslagene fra Kommisjonen i realiteten ble satt frem i 2015. Etter sigende er både indre marked-komiteen og justiskomiteen nær konklusjoner. Vi er enig med departementet i at direktivforslaget endrer forhold på både kjøpers og selgers side. Det er imidlertid ikke enkelt å vurdere om balansen mellom dem vil bli endret. Kjøpere så vel som selgere kan ha ulike syn på dette, blant annet avhengig av bransje. Vi er derfor usikre på om det i det hele tatt vil være mulig å vurdere nivået av forbrukerbeskyttelse "samlet sett", slik departementet tar sikte på. Juridiske rettigheter for forbrukere innebærer tilsvarende forpliktelser og dermed risikoer for bedrifter. For bedrifter er risiko i denne sammenheng en kostnad, ofte av uviss størrelse. Direktivforslaget dekker et bredt spekter av både kjøpere og selgere og av varer i ulike markeder. Selv om en rettighet kan være et gode for en forbrukerne i en enkelt transaksjon, er det ikke gitt at forbrukerne samlet sett, over tid, er tjent med rettigheten. Grunnen er at rettigheten kan ha betydning for om selgere vil være til stede i markedene og hvilke vilkår og priser de kan tilby kjøperne. Et tilhørende spørsmål er om konkurranse kan gjøre jobben –balansering av rettigheter og forpliktelser – bedre enn regulering på ett eller flere punkter. En vurdering av de enkelte forbrukerrettighetene i direktivet må derfor ta i betraktning hvilke konsekvenser rettighetene vil ha på tilbudssiden. For øvrig viser vi til Produktivitetskommisjonens NOU 2015: 1 blant annet kapittel 10, når det gjelder virkninger av reguleringer. Fullharmonisering vil etter vår mening effektivisere handel og bidra til konkurranse. Uten fullharmonisering vil direktivet ha langt mindre nytte enn ellers. Vi er fornøyd med at Norges påvirkningsinnsats vil være rettet mot blant annet å gi lavere kostnader eller administrative forenklinger for bedriftene. Diskusjonene i Europaparlamentet har også vært inne på å introdusere en informasjonsplikt for produsenter når det gjelder varers levetid, i tillegg til de forpliktelsene Kommisjonen har foreslått. Bakgrunnen er primært et ønske om at varer skal ha lengst mulig levetid, slik at man sparer ressursbruk ved å erstatte dem. Vi er skeptiske til en slik forpliktelse, både fordi den vil påføre bedriftene forpliktelser og fordi den vil føre til en rekke problemer med avgrensning og håndheving. Vi mener også at det er uklart hvilken miljøeffekt slike forpliktelser faktisk vil få. Kontraktslovgivning er ikke rett sted å regulere slike forhold. Vi er enig i at det bør være like regler for kjøp av fysiske varer og digitale varer og at handel online bør reguleres på samme måte som offline så langt som praktisk mulig når det gjelder de rettighetene og forpliktelsene som er omfattet av direktivforslaget. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
