Innledning
Pasient- og brukerombudet takker for mulighet til å gi en uttalelse til denne lovendringen. Pasient- og brukerombudet gir hjelp i enkeltsaker og jobber på systemnivå med saker innenfor offentlig helse- og omsorgstjenester, samt offentlige tannhelsetjenester.
Pasient- og brukerombudet støtter departementets forslag som skal være et tiltak mot at etablering av private kommersielle aktører utarmer bemanningen i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Mangel på kvalifisert personell både i spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjenesten kan utgjøre en risiko for at tjenestene ikke klarer å oppfylle sitt "sørge for"-ansvar. Dette er også påpekt i Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023:4) og Nasjonal helse- og samhandlingsplan (Meld. St 9 2023-2024).
Det er imidlertid viktig å fremheve at godkjenningsordningen som foreslås kan bare være ett av flere virkemidler for å beholde og rekruttere personell til den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Arbeidet med å beholde og rekruttere personell i den offentlige helse- og omsorgstjenesten må i første rekke bestå av å gi personell gode arbeidsvilkår. Slik vi forstår forslaget vil forbud mot opprettelsen av private aktører begrense seg til situasjoner hvor tilgangen til helsepersonell vil bli så kritisk at vi står i fare for å ikke kunne opprettholde et forsvarlig offentlig helsetilbud. Dette illustrerer også at forslaget kun er ett, og noe marginalt virkemiddel, for å beholde helsepersonell i offentlig helse- og omsorgstjeneste.
Pasient- og brukerombudet støtter departementets forslag som skal være et tiltak mot at etablering av private kommersielle aktører utarmer bemanningen i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Mangel på kvalifisert personell både i spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjenesten kan utgjøre en risiko for at tjenestene ikke klarer å oppfylle sitt "sørge for"-ansvar. Dette er også påpekt i Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023:4) og Nasjonal helse- og samhandlingsplan (Meld. St 9 2023-2024).
Det er imidlertid viktig å fremheve at godkjenningsordningen som foreslås kan bare være ett av flere virkemidler for å beholde og rekruttere personell til den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Arbeidet med å beholde og rekruttere personell i den offentlige helse- og omsorgstjenesten må i første rekke bestå av å gi personell gode arbeidsvilkår. Slik vi forstår forslaget vil forbud mot opprettelsen av private aktører begrense seg til situasjoner hvor tilgangen til helsepersonell vil bli så kritisk at vi står i fare for å ikke kunne opprettholde et forsvarlig offentlig helsetilbud. Dette illustrerer også at forslaget kun er ett, og noe marginalt virkemiddel, for å beholde helsepersonell i offentlig helse- og omsorgstjeneste.
Godkjenningsordningen
Godkjenningsordningen, som i dag er regulert i spesialisthelsetjenesteloven § 4-1, er viktig for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet i private helsetjenestene. Slik departementet vurderer det gir ikke dagens bestemmelse mulighet til å nekte opprettelse av private aktører av hensyn til å verne personellressurser som er nødvendige for å ivareta sørge-for-ansvar i den offentlig helse og omsorgstjenesten. Pasient- og brukerombudet støtter derfor forslaget om en klar forskriftshjemmel i spesialisthelsetjenesten § 4-1, samt en ny § 12-7 i helse- og omsorgstjenesteloven som innebærer at man kan nekte godkjenning av private virksomheter for å sikre nødvendig og tilstrekkelig personell i den offentlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Helprivate tjenester vil til en viss grad kunne fungere ved siden av offentlige helse- og omsorgstjenester. Men vi støtter uttalelsen i høringsnotatet at samarbeidet med private må skje på fellesskapets premisser, slik at de regionale helseforetakene og kommunene kan ivareta sitt sørge-for-ansvar.
Det er helt sentralt for Pasient- og brukerombudet at en godkjenningsordning er til det beste for pasienter og brukere. Vi jobber for at den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal gi forsvarlige tjenester, men erfarer i våre saker at enkelte pasienter ikke får de tjenestene de har krav på grunnet mangel på helsepersonell. Dersom opprettelse av private aktører medfører at den offentlige helse- og omsorgstjenesten ikke kan gi pasienter og brukere forsvarlige tjenester, er det nødvendig med statlig styring for å unngå en slik utvikling.
Alle pasienter, uavhengig av bosted eller økonomisk situasjon, skal ha likeverdig tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester, og den offentlige helsetjenesten skal sikre dette. Den offentlige helse- og omsorgstjenesten er derfor en forutsetning for å unngå økt ulikhet i helse- og omsorgstjenesten og i tilgangen til tjenester. Kommersielle aktørene vil gjerne etablere seg i områder hvor det er et marked og etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Eksempelvis der helseforetak har lange ventelister over lengre perioder, kan kommersielle aktører ønske å etablere et tilbud innen dette fagfeltet. Samtidig som helseforetaket trenger fagfolkene for å kunne redusere ventetidene.
Derfor vil, slik ombudet ser det, en godkjenningsordning kunne bidra til at pasienter i større grad får likeverdig tilgang til nødvendige helsetjenester.
Slik vi forstår forslaget om godkjenningsordningen vil man også kunne ta regionale og lokale vurderinger. Dersom en privat kommersiell aktør ønsker å tilby helse- og omsorgstjenester i områder med stor mangel på helsepersonell, vil en godkjenningsordning kunne forhindre en slik etablering, og dermed bidra til å sikre personell for å kunne gi nødvendige offentlige helse- og omsorgstjenester.
Helprivate tjenester vil til en viss grad kunne fungere ved siden av offentlige helse- og omsorgstjenester. Men vi støtter uttalelsen i høringsnotatet at samarbeidet med private må skje på fellesskapets premisser, slik at de regionale helseforetakene og kommunene kan ivareta sitt sørge-for-ansvar.
Det er helt sentralt for Pasient- og brukerombudet at en godkjenningsordning er til det beste for pasienter og brukere. Vi jobber for at den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal gi forsvarlige tjenester, men erfarer i våre saker at enkelte pasienter ikke får de tjenestene de har krav på grunnet mangel på helsepersonell. Dersom opprettelse av private aktører medfører at den offentlige helse- og omsorgstjenesten ikke kan gi pasienter og brukere forsvarlige tjenester, er det nødvendig med statlig styring for å unngå en slik utvikling.
Alle pasienter, uavhengig av bosted eller økonomisk situasjon, skal ha likeverdig tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester, og den offentlige helsetjenesten skal sikre dette. Den offentlige helse- og omsorgstjenesten er derfor en forutsetning for å unngå økt ulikhet i helse- og omsorgstjenesten og i tilgangen til tjenester. Kommersielle aktørene vil gjerne etablere seg i områder hvor det er et marked og etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Eksempelvis der helseforetak har lange ventelister over lengre perioder, kan kommersielle aktører ønske å etablere et tilbud innen dette fagfeltet. Samtidig som helseforetaket trenger fagfolkene for å kunne redusere ventetidene.
Derfor vil, slik ombudet ser det, en godkjenningsordning kunne bidra til at pasienter i større grad får likeverdig tilgang til nødvendige helsetjenester.
Slik vi forstår forslaget om godkjenningsordningen vil man også kunne ta regionale og lokale vurderinger. Dersom en privat kommersiell aktør ønsker å tilby helse- og omsorgstjenester i områder med stor mangel på helsepersonell, vil en godkjenningsordning kunne forhindre en slik etablering, og dermed bidra til å sikre personell for å kunne gi nødvendige offentlige helse- og omsorgstjenester.
Saksbehandlingen
Å begrense muligheten til å etablere private kommersielle aktører er inngripende for de det gjelder, for de som ønsker å jobbe i det private, samt for pasientene som har mulighet til å benytte seg av tilbudet. Reguleringen må derfor være proporsjonal og nødvendig, noe vi vurderer forslaget til å være, jf. høringsnotatet punkt 6.5. Det må også understrekes at alternativet er å redusere kapasitet og kvalitet i den offentlige helsetjenesten, noe som vil svekke pasienters rettsikkerhet.
Det er imidlertid noe uklart for ombudet hvordan saksbehandlingsreglene rundt foreslått godkjenningsordning skal være. Gitt at forslaget innebærer at det kan bli nedlagt forbud mot etablering av private aktører, mener vi at rammene rundt saksbehandlingen bør presiseres. Departementet ber om innspill til om det bør lovreguleres at de som kan bli rammet av personellmangelen skal få mulighet til å uttale seg. Pasient- og brukerombudet mener at kontradiksjon bør være en del av saksbehandlingen, jf. forvaltningsloven. Men vi støtter at muligheten til å uttale seg presiseres i loven, men mer som et pedagogisk grep.
Det er imidlertid noe uklart for ombudet hvordan saksbehandlingsreglene rundt foreslått godkjenningsordning skal være. Gitt at forslaget innebærer at det kan bli nedlagt forbud mot etablering av private aktører, mener vi at rammene rundt saksbehandlingen bør presiseres. Departementet ber om innspill til om det bør lovreguleres at de som kan bli rammet av personellmangelen skal få mulighet til å uttale seg. Pasient- og brukerombudet mener at kontradiksjon bør være en del av saksbehandlingen, jf. forvaltningsloven. Men vi støtter at muligheten til å uttale seg presiseres i loven, men mer som et pedagogisk grep.
Vilkår for å bruke begrepene sykehus og legevakt, herunder overtredelsesgebyr
Pasient- og brukerombudet støtter forslaget om å lovfeste vilkår for at virksomheter kan bruker betegnelsen sykehus og legevakt, og mulighet til å legge ned forbud mot bruk av disse betegnelsene. Vi støtter også forslaget om å kunne gi et overtredelsesgebyr ved regelbrudd.
Forslaget om å innføre hjemmel til å regulere bruken av betegnelsen "sykehus" og "legevakt" vil gjøre det lettere for pasienter å skille mellom ulike typer helsetjenester. Det må være tydelig for pasientene hva som er sykehus med de funksjoner man da forventes å ha, og hva som er private sykehus som ikke tilbyr disse funksjonene. Innholdet og bredden i tjenestene varierer også i offentlige sykehus, men betegnelsen sykehus innebærer noen fellestrekk, som døgnåpen institusjon med flere typer spesialiteter, og mulighet for døgninnleggelser. Private tilbydere som tilbyr spesialisthelsetjenester mot privat betaling har drift på dagtid, eventuelt noe kveldstid, men har vanligvis ikke døgn eller helgeåpent. Tilsvarende gjelder for legevakttjenester.
Det bør derfor stilles vilkår for å bruke betegnelsen "sykehus" og "legevakt", og eventuelt legge ned forbud. Ved regelbrudd er vi enig i at man kan gi gebyr.
Forslaget om å innføre hjemmel til å regulere bruken av betegnelsen "sykehus" og "legevakt" vil gjøre det lettere for pasienter å skille mellom ulike typer helsetjenester. Det må være tydelig for pasientene hva som er sykehus med de funksjoner man da forventes å ha, og hva som er private sykehus som ikke tilbyr disse funksjonene. Innholdet og bredden i tjenestene varierer også i offentlige sykehus, men betegnelsen sykehus innebærer noen fellestrekk, som døgnåpen institusjon med flere typer spesialiteter, og mulighet for døgninnleggelser. Private tilbydere som tilbyr spesialisthelsetjenester mot privat betaling har drift på dagtid, eventuelt noe kveldstid, men har vanligvis ikke døgn eller helgeåpent. Tilsvarende gjelder for legevakttjenester.
Det bør derfor stilles vilkår for å bruke betegnelsen "sykehus" og "legevakt", og eventuelt legge ned forbud. Ved regelbrudd er vi enig i at man kan gi gebyr.