Virke Ideell og frivillighet

Virke representerer nær 25 000 medlemsvirksomheter med til sammen 300.000 ansatte i hele Norge. To tredjedeler av verdiskapingen i norsk økonomi skjer i disse næringene og om lag 70 prosent av ansatte i privat sektor jobber her. Bransjeområdet Virke ideell, og frivillighet har om lag 1100 medlemmer i hele bredden av norsk ideell og frivillig sektor. Vi organiserer om lag tre fjerdedeler av de ideelle tjenesteyterne som er medlem i en arbeidsgiverorganisasjon. Disse driver tilbud innenfor de fleste grener av det norske velferdssystemet, og sysselsetter i alt om lag 45 000 medarbeidere.

Virke organiserer både store ideelle drevne lokalsykehus og private ideelle leverandører av spesialisthelsetjenester etter avtaler med de regionale helseforetakene. Det er blant annet tverrfaglig spesialisert rusbehandling, tverrfaglig spesialisert rehabilitering og psykisk helsevern. Virke organiserer også et stort antall tjenesteleverandører innen barnehager, skoler, sykehjem og helse- og omsorgstilbud som dekker deler eller hele livsløpet til flere pasientgrupper på institusjon eller i ulike boformer. I tillegg er rundt 400 frivillige organisasjoner organisert i Virke.

Innledningsvis sier departementet dette om ideelle aktører:

«Dette samarbeidet er viktig, og det vil alltid være et privat innslag i helse- og omsorgstjenestene. Organisert på fellesskapets premisser, kan det være positivt. Regjeringen vil blant annet støtte opp om ideell sektor og ideelle tilbydere i helse- og omsorgssektoren, og sikre disse gode rammevilkår og forutsigbar drift. Det er satt mål om vekst i ideelles andel av de samlede helse- og omsorgstjenestene. Det er derfor ikke nødvendigvis et mål å begrense omfanget av privat virksomhet i dag.»

Det er bra å lese at dette ligger til grunn. Men Virke mener det gjenstår å se aktiv politikk fra regjeringen hvor dette kommer tydelig fram, og ser det ikke som tilstrekkelig avklaring eller forsikring for at private ideelle sikres en tydelig rolle som andel i de samlede helse- og omsorgstjenestene i framtiden.

Virke viser innledningsvis til at Norge er blant de landene med sterkest regulering og høyest andel offentlig finansiering av helsetjenesten. Ved innføring av nye prinsipper for styring, som en godkjenningsordning for etablering av nye tjenester vil være, så setter man strengere krav til private ideelle aktørers mulighet for å konkurrere og innovere. Selv med et varsomhetsperspektiv for landets helseberedskap, tjenestetilbudets kvalitet, pasientsikkerhet, og muligheten til å sikre alle innbyggere tilgang til gode, kvalitative helse og omsorgstjenester, bør det vises stor aktsomhet før man regulerer ytterligere.

Historisk sett har private ideelle vært tidlig ute med å identifisere mangler og udekkede behov av helse- og omsorgstjenester. Det er ikke tilstrekkelig sannsynliggjort om denne rollen med å fylle tomrommene i eksisterende tilbud, blir mulig å utøve med innføring av en ny godkjenningsordning. Det ligger viktige beredskapshensyn i rollen som mange private ideelle aktører utfører i dag for noen av de svakeste gruppene av brukere. Dette engasjementet skjer uten at de må søke godkjenning fra offentlige myndigheter. Det offentlige virkemiddelapparatet er allerede stort både finansielt og instrumentelt og beslaglegger mye arbeidstid fra private ideelle. Omfattende og kompliserte søknadsordninger gir private tilbydere merarbeid og utgifter som de må ta av egenkapitalen for å kvalifisere seg til å utrette sosiale hjelpeformål.

Forslaget vil gi de offentlige tjenestene en ytterligere forsterket dominans som de private ideelle aktører må forholde seg til. Ingen er tjent med at det utvikler seg monopoltenkning i helse- og omsorgstjenestene. Det vil bety at de mindre aktørene ikke får muligheter for å bli likestilt med de offentlige tjenestene. Dette kan om mulig svekke deres mulighet til å se og identifisere tidlige behov hos utsatte pasientgrupper. Mange lavterskeltiltak er blitt til ved at private ideelle har sett behovene og startet tjenester som fyller mellomrommene

Virke savner i denne forbindelse god informasjon og kommunikasjon med tjenesteytere om mulige endringer av regler og rammevilkår. De foreslåtte endringer burde i stor grad involvert de som berøres. I høringsdokumentet er det ikke på noen måte sannsynliggjort hvordan eksisterende aktører tjenester kan bli rammet av forslaget. En konsekvensutredning burde vært gjennomført før forslaget ble lagt ut til høring. De faktiske rammebetingelsene for å utøve helsetjenester til enhver tid må være transparente og forutsigbare for virksomheter med avtaler. Slik Virke forstår det, så forespeiler man flere scenarier som ikke er tilstrekkelig godt dokumentert. Før man strammer grepet om den frie etableringsretten, så burde det ha vært utført en større grad av mulige utilsiktede konsekvenser av forslaget.

Virke mener det er berettiget bekymring for manglende bibeholdelse av kompetanse og rekruttering til tjenestene, slik både sykehusutvalget og helsepersonellkommisjonen berørte i sine utredninger. Virke mener likevel det er viktigere å gjøre endringer i oppgavedeling og ta i bruk mer teknologi for å frigjøre mer personellressurser, fremfor å etablere hindringer. Virke viser til sitt høringssvar til helsepersonell-kommisjonen hvor vi blant annet peker på det faktum at etterspørselen etter helsetjenester vil fortsette å øke i årene som kommer og at endringer i oppgavedeling er viktigere enn innførsel av en godkjenningsprosedyre for etablering av ny virksomhet.

Et annet eksempel er det rapporterte høye sykefraværet i helse- og sosialtjenestene som er rapportert i siste kvartal 2024. De underliggende årsaker til høyt fravær må søkes løst med aktive virkemidler slik at flere kommer tilbake i jobb raskere. Virke mener disse kan utgjøre en betydelig reserve i personellgruppene og dermed være en del av løsningen.

Virke mener det i dag er flere flaskehalser som bør fjernes for å styrke rekrutteringen til sykehusene. F.eks. er kapasitetsmangelen i LIS 1 stillinger urovekkende. Det er grunn til å mene at kø og ventetid blant leger under utdanning gjør at man mister sårbar kompetanse unødig til andre aktører enn sykehusene og primærhelsetjenesten. Virke mener forslaget om godkjenningsordning ikke reflekterer primærutfordringene i arbeidet med å finne bærekraftige løsninger på utfordringene i tjenesten.

Virke fremholder at forslaget er for skjematisk og bryter med friheten til å etablere seg i annen EØS-stat og at dette kan være et brudd på Norges forpliktelser til å gi virksomheter like konkurransevilkår. Virke mener helsetjenestens behov for personell til vakt og beredskap likevel kan ivaretas uten at det etableres en godkjenningsordning. Gjennom avtaler med partene i arbeidslivet bør helsemyndighetene finne fram til mer nøytrale ordninger som kan forplikte profesjonene til aktiv deltagelse som beredskap og vakttjenester over hele landet. Slik Virke ser det, så må det vurderes om alle tiltak som kan sikre personellbehovet i helse- og omsorgstjenestene er godt nok utredet.

Virke viser også i denne sammenheng til øvrige godkjenningsinstanser som lett blir flaskehalser fordi det oppstår lange ventetider. En komplisert godkjenningsordning kan fort komme i en slik posisjon at de vil svekke pasientene og brukerne rett til helse- og omsorgstjenester. Virke viser blant annet til erfaringene med NOKUT som til tider har operert med lange restanser på godkjenning av utdanning.

Virke mener forslaget om en godkjenningsordning er for svakt faglig begrunnet og ikke oppfyller formålet det er satt til å tjene. Virke mener forslaget bør legges bort.

Virke ideell og frivillighet

fung. bransjedirektør