Arbeids- og velferdsdirektoratet

Ifølge avtalen om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor fra tariffoppgjøret i 2009 skal ikke tjenestepensjon påvirkes av når den fleksible alderspensjonen fra folketrygden tas ut. I høringsnotatet foreslås det at samordningsfradraget, det vil si fradraget i brutto tjenestepensjon på grunn av samordning mot alderspensjon etter kapittel 20 i folketrygden, skal beregnes ved hjelp av en samordningsbeholdning for personer født i årskull fra og med 1963.

I tilfeller der folketrygdpensjon tas ut før tjenestepensjon foreslås det at det tas utgangspunkt i den inntektspensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning vedkommende ville hatt dersom folketrygdpensjonen var blitt tatt ut fra samme tidspunkt som tjenestepensjonen.

Som nevnt i note 2 på side 15 i høringsnotatet, benyttes begrepet pensjonsbeholdning om «summen av den beholdningen som opparbeides på bakgrunn av pensjonsgivende inntekt og en eventuell garantipensjonsbeholdning». Dette gjenspeiles også i forslaget til ny § 24 a i samordningsloven.

Begrepet pensjonsbeholdning har etter vårt syn en etablert og entydig betydning i folketrygden og brukes kun om beholdningen etter folketrygdloven § 20-4. Det kan bli utfordrende for samhandling mellom tjenestepensjonsordningene og NAV, samt for veiledning av brukerne hvis samme begrep anvendes for flere typer beholdninger.

For å unngå å måtte bruke et nytt begrep for pensjonsbeholdning etter folketrygdlovens § 20-4 i forbindelse med samordning, mener vi begrepet pensjonsbeholdning i denne konteksten bør forbeholdes beholdningen etter § 20-4. Vi foreslår derfor å bruke beholdningene som samlebegrep for pensjonsbeholdningen etter § 20-4 og garantipensjonsbeholdningen etter § 20-11, i stedet for begrepet pensjonsbeholdning .

I høringsnotatet er det ikke tatt stilling til hvem som skal beregne beholdningene som skal brukes når tjenestepensjon og folketrygdpensjon ikke tas ut samtidig.

I utgangspunktet er det tjenestepensjonsordningene som er ansvarlige for beregningen av samordning. NAV er ansvarlig for å levere de opplysningene som er nødvendige for at tjenestepensjonsordningene skal kunne foreta beregningen av samordning. De nevnte beholdningene benyttes ikke i pensjonsberegninger som NAV har ansvar for i dag. Hvis tjenestepensjonsordningene skal beregne disse beholdningene selv, vil de imidlertid ha behov for å få oversendt svært mange opplysninger fra NAV, og beregningen av beholdningene kan være komplisert. De enkelte tjenestepensjonsordningene vil trolig også ha ulike forutsetninger og kapasitet når det gjelder å beregne beholdningene selv.

Beholdningene skal beregnes på grunnlag av reglene i kapittel 20 i folketrygdloven, og NAV har kompetanse på å beregne beholdninger etter disse reglene. Vi mener derfor at det vil være hensiktsmessig at NAV foretar de delene av samordningsberegningene som NAV har spesiell kompetanse på. Det vil si beregning av beholdningene som skal inngå i beregningen av samordningsbeholdningen når tjenestepensjon og folketrygdpensjon ikke tas ut samtidig.

Beregning av samordningsbeholdning og samordningsfradrag mener vi bør gjøres av tjenestepensjonsordningene ettersom dette ikke er basert på folketrygdens regler og NAV ikke har spesiell kompetanse på dette.

Dersom NAV skal beregne de foreslåtte beholdningsstørrelsene for tjenestepensjonsordningene, må det avklares hvilke konsekvenser dette får for plikt- og rettighetsforholdet mellom pensjonist, tjenestepensjonsordning og NAV. Dette gjelder for eksempel hvem som skal være ansvarlig for beregningene av de nye beholdningene og hvem som skal motta og behandle henvendelser og eventuelle klager på beregningen av beholdningene. Det bør også avklares hvordan beregningen av beholdningene skal dokumenteres, og om det må fattes egne vedtak om fastsetting av dem. Hvis NAV skal være ansvarlig overfor brukerne når det gjelder beregningen av beholdningene vil dette medføre at brukerne får flere instanser å forholde seg til når det gjelder samordning av tjenestepensjonen.

Lovforslaget legger ikke kun opp til at det skal utveksles opplysninger om beregninger som allerede er gjort etter regler utenfor samordningsloven, men til beregning av nye elementer som utelukkende skal brukes i samordningsberegninger.

Som nevnt ovenfor, har NAV i utgangspunktet ansvar for å levere de opplysningene som er nødvendige for at tjenestepensjonsordningene skal kunne samordne alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen med alderspensjon fra folketrygden, og tjenestepensjonsordningene har ansvar for å utføre samordningsberegningene.

Dersom NAV skal beregne de foreslåtte beholdningsstørrelsene som skal legges til grunn for samordningen når pensjonene ikke tas ut fra samme tidspunkt, må det imidlertid vurderes om NAVs ansvar for disse beregningene bør reguleres i avtaler mellom tjenestepensjonsordningene og NAV, i forskrift eller i lov. Vi mener det bør løses slik at beregningen av de nye beholdningene er en oppgave som NAV utfører overfor tjenestepensjonsordningene, og at en eventuell klage på samordningen og grunnlaget for denne rettes til tjenestepensjonsordningene.

Utvikling og vedlikehold av systemløsninger for de beholdningene som skal brukes når tjenestepensjon og folketrygdpensjon ikke tas ut samtidig, vil være kostbart. Som nevnt har ikke NAV selv bruk for disse. Det bør derfor vurderes om tjenestepensjonsordningene skal bære hele eller deler av kostnadene og/eller om NAV på annen måte skal kompenseres for disse. Nærmere detaljer om kostnadene knyttet til utvikling av de nye beholdningene er nærmere omtalt under punkt 9 nedenfor.

Omfanget av NAVs kostnader vil også være avhengig av hvordan beregningen av de nye beholdningene skal dokumenteres. Det samme gjelder omfanget av administrative konsekvenser med tanke på veiledning av pensjonister og intern opplæring.

I forslaget til ny § 24 a nr. 2 i samordningsloven foreslås det at det tas utgangspunkt i de beholdningene etter folketrygdloven §§ 20-4 og 20-11 som pensjonisten har eller ville hatt ved det første samordningstidspunktet. Etter folketrygdloven § 20-4 skal pensjonsopptjeningen for et kalenderår tilføres pensjonsbeholdningen ved utløpet av det året fastsettingen av formues- og inntektskatt for det aktuelle året er ferdig. Etter folketrygdloven § 20-11 jf. § 20-10 kan opptjening for trygdetid tas med i garantipensjonsbeholdningen fra utløpet av det året fastsettingen av formues- og inntektsskatt for det aktuelle året er ferdig. Vi vil for ordens skyld nevne at vi forstår det slik at lovforslaget innebærer at opptjening for inntekter og trygdetid for kalenderåret før samordningstidspunktet, samt inntekt frem til samordningstidspunktet i det året samordningen foretas, ikke skal være med i beholdningene som ligger til grunn for samordning ved det første samordningstidspunktet. Vi forstår det slik at opptjeningen beskrevet over først skal regnes med i beholdningene som skal brukes i samordningen fra og med det tidspunktet opptjeningen tilføres beholdningene etter folketrygdlovens regler.

Personer født i perioden 1954-1962 får som kjent én del av alderspensjon fra folketrygden beregnet med gamle opptjeningsregler og én del beregnet med nye opptjeningsregler. Andelen med pensjon etter nye regler fases gradvis inn etter reglene i folketrygdloven §§ 19-15 og 20-19. Departementet foreslår at levealdersjustering av brutto tjenestepensjon for årskullene 1954 – 1962 skal følge innfasingen av ny opptjeningsmodell i folketrygdens alderspensjon.

Det foreslås videre at også de nye samordningsreglene fases inn i takt med innfasingen av nye opptjeningsregler for alderspensjon. Resultatet blir ett samordningsfradrag som er sammensatt av to deler; én del som beregnes etter gamle regler og vektes med andelen av folketrygdpensjonen som er opptjent etter gammel opptjeningsmodell, og én del som beregnes etter de nye reglene og vektes med andelen av folketrygdpensjonen som er opptjent etter ny opptjeningsmodell. Den delen som skal samordnes etter nye regler for beregning av samordningsfradrag vil dermed følge reglene for 1963-kullet som foreslås i høringsnotatet kapittel 3. Våre kommentarer til kapittel 3 vil også gjelde for nye beregningsregler i den grad disse anvendes for overgangskullene.

I dagens regler om garantert pensjonsnivå for personer født før 1959 (lov om Statens pensjonskasse § 24 a), er det spesifisert hvilke komponenter som skal regnes med som «alderspensjon fra folketrygden», jf. § 24 a andre ledd bokstav b.

I den foreslåtte nye § 24 b er det ikke presisert hvilke komponenter som skal regnes med i «alderspensjon fra folketrygden», og hvordan man skal beregne «en alderspensjon fra folketrygden beregnet som om den var tatt ut på samme tidspunkt som tjenestepensjonen.» (jf. forslagets § 24 b tredje ledd bokstav b). I kapittel 7.3. skriver departementet at «omformuleringene innebærer ingen endringer i beregningen av garantitillegg for årskull født før 1954.» Vi forstår det slik at det ved beregning av garantert pensjonsnivå vil måtte benyttes beholdninger som tilsvarer beholdningene som skal benyttes i samordning av tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden etter kapittel 20.

Detaljene om hvilke elementer som skal inngå i beregningen bør fastsettes i forskrift.

En forsvarlig systemstøtte for å kunne beregne beholdningene og overføring av samordningsdata etter nytt foreslått regelverk vil kreve investeringer. Det vil være behov for nye beregningstjenester for beholdningene som skal brukes når tjenestepensjon og folketrygdpensjon ikke tas ut samtidig og et nytt grensesnitt for overføring av samordningsdata. Det må legges opp til at beregningen av beholdningene og overføring av samordningsdata automatiseres så langt det er mulig. Estimatet nedenfor legger til grunn at NAV foretar beregningen av de nye beholdningene.

Et foreløpig kostnadsestimat basert på foreliggende informasjon, viser at det vil kunne påløpe kostnader på omtrent 20 millioner kroner på systemutvikling. Estimatene inneholder utviklingskostnader av nye tjenester for beregning og håndtering av de nye beholdningsstørrelsene samt et nytt grensesnitt for overføring av samordningsdataene. Estimatet inneholder også administrative kostnader og et usikkerhetspåslag på 30 prosent.

I tillegg kan den nye personvernforordningen som trer i kraft i 2018, kreve ytterligere investeringer, for eksempel knyttet til krav om åpenhet. Det anslås at kostnadene til systemutvikling som følge av krav i den nye personvernforordningen, vil kunne utgjøre ca. 8 millioner kroner. Administrative kostnader og usikkerhetspåslag på 30 prosent er inkludert i estimatet.

Estimatene er svært grove. Det må påregnes at estimatene vil kunne endre seg i takt med at reglene konkretiseres.

Kostnadene vil også kunne øke avhengig av hvordan beregningen av de foreslåtte beholdningene skal dokumenteres. Det samme gjelder omfanget av administrative konsekvenser for veiledning, informasjon og intern opplæring. Se også våre kommentarer til dette i punkt 3 ovenfor.

Et nytt grensesnitt for overføring av samordningsdata vil mest sannsynlig kreve systemendringer hos de enkelte tjenestepensjonsordningene. Disse kostnadene er ikke medregnet i estimatet ovenfor.

Vi viser til utkast til endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens

Pensjonskasse i punkt 10.2. I § 24 femte ledd foreslår departementet at «Departementet gir forskrifter med nærmere regler om anvendelse av justeringstall». Dersom det også er ønskelig å regulere ansvarsfordeling rundt fastsetting av justeringstall, bør denne hjemmelen utvides.

I utkastet til endringer i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 24 a nr. 2 andre ledd foreslår vi en litt annen formulering om hvilket tidspunkt alderspensjonen fra folketrygden skal regnes som å være tatt ut fra:

«Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, og alderspensjon fra folketrygden tas ut fra samme tidspunkt, tas det utgangspunkt i pensjonsbeholdningene på uttakstidspunktet. Er det tatt ut hel eller delvis alderspensjon fra folketrygden på et tidligere tidspunkt, benyttes pensjonsbeholdningene som pensjonisten ville hatt rett til dersom pensjonen var tatt ut samtidig med tjenestepensjonen» (vår utheving).

Vi foretrekker formuleringen «fra samme tidspunkt som tjenestepensjonen» fordi vi mener denne er tydeligere enn «samtidig med tjenestepensjonen», og foreslår å bruke denne også i andre punktum.

I utkastet til § 24 a nr. 5 foreslås det at tillegg etter folketrygdloven § 20-18 femte ledd (minstenivåtillegg individuelt) og § 20-20 (garantitillegg) skal gå til fradrag i alderspensjon fra tjenestepensjonsordning. Vi forstår det slik at disse tilleggene skal gå til direkte fradrag i tjenestepensjonen, og at de ikke skal inngå i grunnlaget som det skal trekkes 2,5 prosent av folketrygdens grunnbeløp fra.

Den faktiske størrelsen på minstenivåtillegget påvirkes av pensjonistens utbetalingshistorikk. Ut ifra sammenhengen i lovforslaget er det uklart om det er de faktiske tilleggene som kommer til utbetaling eller eventuelle beregnede størrelser som skal brukes. NAV mener dette bør utredes nærmere.

Vi legger til grunn at regulering av samordningsbeholdningen etter forslagets § 24 a nr. 8 vil foretas av tjenestepensjonsordningene. 

Seksjon for familie og pensjon