Høring om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler Dato: 19.12.2017 Svartype: Med merknad Statens pensjonskasse saksnr. 17/028053 Statens pensjonskasse (SPK) viser til Arbeids- og sosialdepartementets brev av 21.09.2017 med høringsfrist 20.12.2017. SPK har ingen merknader til den foreslåtte modellen for nye samordningsregler, men har følgende merknader til de foreslåtte samordningsregler og lovendringer. SPK ønsker også å peke på noen sentrale utfordringer knyttet til administrasjonen av de foreslåtte samordningsreglene. 1. Stor kompleksitet De foreslåtte regler for samordning er kompliserte. Med mindre de endres på nytt i forbindelse med for eksempel ny offentlig tjenestepensjon, vil de komme til anvendelse for et stor antall pensjonister med opptjente bruttorettigheter. De vil også gjelde i lang tid, opptil 50 år fra nå. De nærmeste 10 årene vil reglene komme i tillegg til dagens svært kompliserte samordningsregler. Dette har to hovedkonsekvenser. Den ene er at tjenestepensjonsleverandørene vil stå overfor den svært krevende oppgaven å forklare medlemmer, pensjonister og arbeidsgivere hvordan samordningsfradraget beregnes. Den andre er at det må lages IKT-systemer som blir kompliserte og kostbare, både å utvikle og forvalte. 2. Behov for rask avklaring Det er svært viktig at nye regler for samordning blir vedtatt raskt, slik at tjenestepensjons-leverandørene gis tilstrekkelig tid til å implementere de nødvendige endringene til rett tid. Det er minst like viktig at alle regler om samordning kommer på plass samtidig, inkludert forskriftene. Årskullet 1954 skal ha beregnet sin offentlige tjenestepensjon fra 67 år etter nye regler fra 01.01.2021. Da må IKT-systemer være testet og implementert. Gitt kompleksiteten i systemløsningene, tilsier dette en tidlig oppstart av utviklingsarbeidet. Dette forsterkes av at tjenestepensjonsleverandørene i god tid før selve pensjoneringstidspunktet må kunne informere medlemmene om hvilken pensjon de faktisk vil få. Årskull fra og med 1954 kan allerede i dag ha tatt ut alderspensjon fra folketrygden, eller ha tatt ut en annen offentlig tjenestepensjon, uten å vite hva alderspensjonen vil bli fra 67 år. Det er derfor viktig å få på plass regler og IKT-systemer som gjør at tjenestepensjonsleverandørene tidlig kan informere medlemmer og kunder om konsekvensene av ulike pensjonsvalg. I tillegg må tjenestepensjonsleverandørene kunne fakturere kundene for rett premie til rett tid. For egen del mener SPK at utviklingsarbeidet må starte i 1. halvår 2018. 3. Hva det skal samordnes med Utkast til samordningslov § 24 a nr. 2 omtaler hvilken beholdning tjenestepensjonene skal samordnes med. I tilfeller der det tas ut pensjon samtidig i folketrygden og tjenestepensjon, vil den «beregnede» pensjonsbeholdning tjenestepensjonen skal benytte, være samme størrelsen som den «faktiske» beholdningen folketrygden benytter. SPK bemerker at den faktiske beholdningen ved 67 år bare reflekterer opptjente rettigheter som er kjent på det tidspunktet pensjonen tas ut, i dette tilfellet til og med det 65. året. SPK legger til grunn at tjenestepensjonen i de to påfølgende årene skal samordnes med det som blir tilført av pensjonsopptjening etter at alderspensjon er tatt ut. Samordningsfradraget vil derfor øke i disse to årene, og tjenestepensjonen vil bli redusert. Kommunikasjonsmessig vil dette bli en utfordring. At det er slik mekanismen skal fungere, fremkommer imidlertid ikke klart hverken i høringsnotatet eller i de foreslåtte lovparagrafer. Det vises derfor til kommentarene under knyttet til den foreslåtte § 24 a nr. 4 i samordningsloven. Ved uttak av pensjon i folketrygden før uttak i tjenestepensjon, skal det samordnes med en beregnet pensjonsbeholdning som avviker fra faktisk beholdning. Denne beregnede beholdningen inneholder også opptjening etter uttak av folketrygden. SPK legger til grunn at disse økningene i beholdning er beregnet på samme måte som de beholdningsøkningene folketrygden benytter for å øke ytelsene i de samme etterfølgende årene. Utkastet til samordningslovens § 24 a nr. 3 sier at samordningsfradraget fremkommer ved å dividere samordnings beholdningen med delingstall. SPK legger til grunn at de to årlige økningene i folketrygdens pensjonsbeholdning er de som skal inngå i den økende samordningsbeholdningen. NAV behandler imidlertid disse beholdningsøkningene som separate beholdninger med hvert sitt delingstall. Dersom samordningen forutsetter at det skal dannes én beholdning, er det etter SPKs vurdering uklart hvilke(t) delingstall som skal benyttes på samordningsbeholdningen. Dette bør presiseres. SPK synes det er utfordrende å forstå hva den foreslåtte § 24 a nr. 4 i samordningsloven er ment å dekke, og hvordan den skal tolkes. Dette gjelder særlig når vi ser første og andre punktum i sammenheng. Pensjonsbeholdningen fastsettes på årsbasis, og første punktum omfatter da inntekter i årene etter uttak av tjenestepensjon. Denne inntekten skal holdes utenfor samordningen. Som ovenfor påpekt, er det rimelig å anta at inntekt i uttaksåret senere skal legges til pensjonsbeholdningen for samordning, men dette er uklart. SPK legger derfor til grunn at andre punktum også skal anvendes på årsbasis, og at punktumet ikke skal forstås som om inntekt før og etter uttaksmåneden i avgangsåret skal hensyntas i samordningen på annen måte enn ved den effekten inntekt i skattefastsettingen vil ha på pensjonsbeholdningen. En fordeling av inntekt før og etter pensjoneringsmåned vil måtte gjøres manuelt av tjenestepensjonsordningene på basis av dokumentasjon fra medlemmet selv, og i praksis for samtlige nye alderspensjonister. Dette vil være meget arbeidskrevende for tjenestepensjonsleverandørene. SPK mener det er viktig at pensjonsbeholdningsberegningen skjer på helårsbasis, og at beregningen er så lik folketrygdens som mulig, slik at basisen for samordningsfradraget er den samme som basisen for den folketrygdytelsen samordningsfradraget skal reflektere. Alle disse aspektene vil det være hensiktsmessig å få klart presisert i loven. Utkastet til samordningslovens § 24 a nr. 5 presiserer at tjenestepensjonsordningene skal gjøre fradrag dersom medlemmet mottar minstenivåtillegget. Dersom folketrygd og tjenestepensjon er tatt ut samtidig, vil dette være én størrelse. Dersom folketrygd er tatt ut før tjenestepensjon, vil minstenivåtillegget være ulike størrelser. Det må klargjøres om det er det minstenivåtillegget som blir utbetalt i folketrygden, tjenestepensjonsordningene skal samordne med, eller om det også her skal benyttes en «beregnet» størrelse, for eksempel basert på den beholdningen som foreligger på det tidspunktet det ble tatt ut pensjon i tjenestepensjonsordningen. Hvordan punktene over praktisk og teoretisk skal gjennomføres er ikke omtalt direkte i notatet. SPK ber om at dette blir klargjort når lovforslaget legges frem for Stortinget for avgjørelse. 4. Stor avhengighet til NAV De foreslåtte reglene forutsetter en samordning på basis av beholdningsstørrelser beregnet på data som tjenestepensjonsleverandørene ikke har, og i henhold til folketrygdloven som leverandørene ikke har kompetanse på per i dag. NAV beregner allerede slike størrelser for eget bruk og har følgelig allerede (en del av) den systemfunksjonaliteten som trengs for dette. Etter SPKs vurdering tilsier dette at NAV bør ha rollen som leverandør av de beholdninger tjenestepensjonsleverandørene skal benytte. Dette vil etter SPKs vurdering være mest i tråd med regjeringens digitaliseringsstrategi. Dette vil også sikre konsistens i de tallene tjenestepensjonsleverandørene benytter, og sannsynligvis gi de laveste samlede administrative kostnader for reformen. For å kunne fakturere premie til arbeidsgivere, må tjenestepensjonsleverandørene også gjøre estimater på medlemmenes fremtidige pensjonsbeholdninger. SPK anser det ikke naturlig at NAV utfører dette. For å sikre en mest mulig lik praksis ved slik estimering til bruk ved den årlige premiefastsettelsen, bør det derfor gis retningslinjer slik at tilbyderne av offentlig tjenestepensjon får en mest mulig lik praksis. Selv om SPK legger til grunn at det mest nærliggende er at NAV utfører de beholdningsberegninger tjenestepensjonsleverandørene trenger for samordningen, er de beregnede pensjonsbeholdningene ikke størrelser NAV selv benytter. Dette reiser spørsmålet om NAV fatter vedtak på vegne av tjenestepensjonsordningene og hvordan ansvarsforholdet mellom aktørene faktisk er, ikke minst hvem pensjonisten skal forholde seg til ved en eventuell anke på et pensjonsvedtak. For å få et klart ansvarsskille mellom NAV og tjenestepensjonsordningene, bør dette reguleres i forskrifts form. 5. Beholdningsbegrepet Ettersom «pensjonsbeholdning» er et definert begrep i folketrygden, mener SPK det vil være hensiktsmessig at begrepet har samme betydning i samordningssammenheng, selv om SPK i dette høringssvaret, på samme måte som høringsnotatet, benytter begrepet som summen av beholdningene for inntektspensjon og garantipensjon. 6. Hjemmel for innhenting av beholdning fra NAV SPK har i lov om Statens pensjonskasse § 45 fjerde ledd hjemmel til å få de opplysninger SPK trenger fra folketrygdens organer for å sikre riktig behandling av saker etter loven uten hinder av eventuell taushetsplikt. Videre følger det av samordningsloven § 27 nr. 1 og nr. 2 at nødvendige opplysninger skal utveksles mellom ordningene uten hinder av taushetsplikt når ytelser er innvilget, endret eller opphørt. Ved start av pensjon kan SPK innhente de opplysninger SPK trenger fra NAV. SPK kan imidlertid ikke se at de nevnte bestemmelser gir tilstrekkelig hjemmel til årlig å innhente pensjonsbeholdninger fra NAV fra og med det året det enkelte medlem opparbeider en pensjonsbeholdning i folketrygden. For at SPK skal kunne beregne riktig premie til arbeidsgiverne, trenger SPK en slik årlig pensjonsbeholdning. Videre trenger SPK tilgang til pensjonsbeholdningene for å kunne gi medlemmene best mulig informasjon om opptjente pensjonsrettigheter mens de er i arbeid. Dette gjelder både for individuell veiledning og for en mest mulig oppdatert pensjonskalkulator. 7. Merknader til utkast til lovtekst I utkast til lov om Statens pensjonskasse § 24 tredje ledd er det en forskjell i forhold til utkast til lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 8 a tredje ledd som SPK antar er utilsiktet. «Det skal likevel ikke benyttes lavere justeringstall enn 1,000, slik at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget.» Setningen etter kommaet står ikke i § 24 tredje ledd. 8. Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. De ovennevnte merknader gjelder også for pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. som SPK administrerer. 9. Behov for forskrifter Det er SPKs erfaring at det først er når alle detaljer i forskriftene er kjent, at optimale IKT-løsninger kan utvikles og riktige ytelser og premier kan beregnes, slik medlemmer og arbeidsgivere forventer. Av forskrifter som derfor raskt må være på plass, er regler for: Vekting av delingstall ved gjeninntreden i offentlig stilling Samordning ved beregning av brutto ektefellepensjon Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
