Finansnæringens autorisasjonsordninger

For FinAuts medlemmer, og for de kundene de betjener, har det vært av betydning å forholde seg til hva som anses som «rådgivning» i de ulike lovenes forstand. Det har vært knyttet strengt ansvar til virksomhetenes rådgivning, og det har vært et hovedpoeng med FinAut å bygge et system som sikrer god kunderådgivning. «Rådgivning» har vært adskilt fra «veiledning» på den ene siden, og «salg» på den andre. Det er knyttet en rådgivningsplikt overfor forbrukere for flere produkter. FinAut har bygget et regime for kompetanse for rådgivere i virksomhetene, som skal oppfylle virksomhetens plikt til å gi kvalifisert rådgivning basert på kundens behov og ulike produkters kompleksitet.

Per i dag er ca. 13 000 autoriserte/godkjente gjennom FinAuts ulike ordninger. De har gjennomgått en grundig opplæring og bestått kunnskapsprøver på det eller de områdene de rådgir om, praktisk prøve i gjennomføring av en rådgivningssamtale og i etikk (håndtering av etiske dilemmaer). Når disse prøvene er bestått, blir vedkommende autorisert rådgiver. Deretter må vedkommende dokumentere oppdateringer i aktuelle temaer og etikk hvert år så lenge han skal drive med rådgivning på virksomhetens vegne.

De fleste spesiallovene har eller får nå en definisjon av «rådgivning». Denne definisjonen vil da være forholdsvis lik for alle fagområdene. «Rådgivning» bør også defineres i finansavtaleloven. Det bør også «veiledning»/ «kundeveiledning». Definisjonene bør samstemmes med definisjonene som benyttes i lover og direktiver. Definisjonen bør ikke knyttes eksplisitt til «rolle» («rådgiver»), men til selve tjenesten som utføres (funksjonen rådgivning). Da kan definisjonene også benyttes uavhengig av om veiledning og rådgivning skjer gjennom heldigitale kundeløsninger eller når en ansatt utfører dette.

Vi foretrekker at definisjonene tas inn i selve loven for lesbarhetens skyld.

Det foreslås en legaldefinisjon av finansrådgiver i § 20 første ledd. Ifølge § 21 annet ledd skal tittelen være beskyttet. Slik vi oppfatter Justisdepartementet innebærer dette at bruk av ordet «finansrådgiver» om en person ansatt i banken må opphøre.

Dersom dette er riktig, anser FinAut dette som svært problematisk. Det er en rekke personer i finansnæringen – som i andre næringer – som har tittelen «rådgiver» på ulike nivåer, og de rådgir innen finans. Vi legger til grunn at finansnæringen, i likhet med alle andre næringer, må kunne benytte slike titler. Dert må også legges vekt på at det som nevnt siden 2009 har vært etablert en autorisasjonsordning for rådgivere i finansnæringen. De første rådgiverne var finansielle rådgivere innenfor verdipapirområdet, bank og forsikring. Senere er ordningen utvidet til å gjelde både veiledere, rådgivere og selgere i både bank og forsikring, og nå sist med en egen autorisasjonsordning for medarbeidere i kreditt. Dersom departementet med dette lovforslaget ønsker å frata alle autoriserte rådgivere muligheten til å bruke denne tittelen med tilhørende autorisasjonsmerke, er det et stort inngrep i en velfungerende ordning som FinAut mener ikke kan gjennomføres.

Som vist ovenfor forutsettes det i lover og direktiver at virksomhetene skal drive med rådgivning. Det er knyttet rettigheter og plikter til denne rådgivningen. Det forekommer oss underlig at virksomheten ikke skal kunne ha rådgivere som utfører disse rådgivningsoppgavene.

Det er også vanskelig for oss å kommentere videre på de plikter som legges til rådgivere i forslaget så lenge det ikke er klart hvem som omfattes eller skal omfattes av denne personkretsen.

Som det fremgår er det av svært stor betydning for FinAut hvordan «rådgivning» og «rådgiver» behandles i finansavtaleloven. Vi vil be om et møte med Justisdepartementet for å beskrive virksomheten nærmere, og diskutere hvordan dette bør løses både i finansavtaleloven men også i kommende forsikringsavtalelov.