Høringsuttalelse om Helsedatautvalgets rapport 2016-2017 Dato: 01.12.2017 Svartype: Med merknad Bakgrunn Dette dokumentet er en høringsuttalelse om Helsedatautvalgets rapport; «Et nytt system for enklere og sikrere tilgang til helsedata». Rapporten foreslår et system for enklere tilgang til og bruk av helsedata, som samtidig ivaretar de registrertes personvern. Kommentarer Først av alt vil vi gjerne takke for muligheten til å kommentere rapporten. Uni Research Helse synes arbeidet som er gjort er grundig og godt, og vi har tro på at forslaget vil føre til det ønskete målet om bedre utnyttelse og bruk av helsedata. Det er bra. Nedenfor har vi samlet noen korte kommentarer kapittel for kapittel: Kapittel 5 Forenklede regler for behandling av søknader om tilgang til helsedata Vi er enige i at det er helt nødvendig å etablere et langt raskere og enklere system for søknadsbehandling enn det vi har i dag. Samtidig tror vi det er viktig å beholde rollen hos de regionale etiske komiteene (REK’ene). Dersom REK’ene har en harmonisert og enhetlig behandling av søknader som berører personvern og forskningsetikk, vil søkerne få den samme solide vurderingen av søknadene om tilgang til helsedata. Dersom det skal etableres institusjonelle komiteer for slike vurderinger, vil det fort gi grobunn for ulik praksis. Dessuten frykter vi at også andre aktører enn forskningsinstitusjonene kan få tilgang til helsedata, og at dette ikke nødvendigvis kommer befolkningen til gode. Vi ønsker at man i størst mulig grad ser på forenkling av saksbehandlings-prosedyrene, heller enn på graden av etiske vurderinger i denne sammenhengen, og vi ønsker at det er REK som har rollen som saksbehandler. Vi stiller spørsmål ved hvor klokt det er å utvide enkeltpersoners mulighet til å reservere seg mot at helseopplysninger brukes til forskning. Spørsmålet i denne sammenhengen er om verdien av representative data for samfunnet bør veie tyngre enn den enkeltes reservasjonsrett. Kapittel 6: Én tilgangsforvalter Vi synes dette er et godt forslag, og vi tror et system der det finnes én tilgangsforvalter og en helseanalyseplattform vil fungere godt. Det vil bli enklere, ta kortere tid, og være rimeligere enn dagens system. Vi håper at den nye nasjonale tjenesten innehar tilstrekkelig kompetanse innenfor nødvendige felt. Vi regner også med at en etablering av en slik nasjonal tjeneste vil føre til nedlegging av andre tjenester og at både regelverk og godkjenningsordninger blir betydelig enklere. Kapittel 7 En helseanalyseplattform som felles portal og tilgangstjeneste Rapporten viser til prinsippene som er skissert i «Referansearkitektur for fellestjenester og helseregistre», men plattformen kunne kanskje vært beskrevet mer i detalj. Fra vårt ståsted tenker vi at dersom man skal bruke regionale eller nasjonale data, kan en nasjonal server fungere godt. Vi tror også dette vil være en trygg og smidig løsning for utlevering av data der forskerne selv kan sette sammen dataene fra ulike institusjoner. Spørsmålet er hva man gjør i prosjekter der det er behov for og grunnlag for å kople nordiske eller globale data på individnivå. Er det mulig å organisere plattformen slik at man ivaretar det globale perspektivet? Vi mener det bør være en forutsetning for helseplattformen at de eksisterende pseudonyme helseregistre (Reseptregisteret og IPLOS) erstattes av personidentifiserbare registre. De nåværende pseudonyme registrene er tungvint i tillegg til at det etter vår oppfatning øker personvernutfordringene. En annen forutsetning for å få full uttelling for etablering av en slik helseanalyseplattformen, er at forskningsmiljøene gjøres økonomisk i stand til å benytte seg av dataene. Det betyr etter vår oppfatning at kostnadene ved å hente ut data, bør holdes på lavest mulig nivå. Kapittel 8 Tilgang til definerte demografiske og sosioøkonomiske data Det er vår oppfatning at sosioøkonomiske data er av stor betydning for tolkningen av ulike andre innsamlete data. Slik situasjonen er i dag, er det vanskelig og dyrt å få tak i disse sosioøkonomiske dataene. I noen tilfeller kan dette igjen føre til at forskningsprosjekter ikke ivaretar det sosioøkonomiske aspektet ved datamaterialet. Det mener vi er uheldig. Vi håper at helseanalyseplattformen i fremtiden kan ivareta også dette aspektet. Vi ser frem til neste trinn i prosessen. Vennlig hilsen Ingvild Eide Graff Forskningsdirektør Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
