Høringsuttalelse fra Handelshøyskolen ved HIOA Dato: 04.12.2017 Svartype: Med merknad Vi viser til NOU 2017:15 med forslag til ny revisorlov og oversender herved høringsuttalelse fra Handelshøyskolen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Handelshøyskolen ved Høgskolen i Oslo og Akershus(HIOA) tilbyr i dag Bachelor i regnskap og revisjon. For å videreutvikle tilbudet vårt innen regnskap og revisjon og tilpasse oss ny revisorlov og ny regnskapsførerlov planlegger vi å tilby utdanning på masternivå som leder frem til statsautorisert revisor og utdanning på bachelornivå som leder frem til regnskapsfører. På bakgrunn av dette har vi følgende innspill til høringsforslaget: 1. Samlet vurdering Forslaget til ny revisorlov virker godt gjennomarbeidet og er etter vår vurdering en fornuftig tilpasning for norske forhold til gjeldende regelverk innen EU for revisjon og revisorer. 2. Krav til utdanning i § 3.2 Utdanning a) Nivå Vi er positive til at det åpnes opp for mastergrad i økonomi og administrasjon med fordypning i regnskap og revisjon i tillegg til den tradisjonelle mastergraden i regnskap og revisjon. b) Omfang og innhold Vanlig omfang på mastergrader er 120 studiepoeng. I lovforslaget er minimumskravet 60 studiepoeng fordelt på: Finansregnskap 12 stp Revisjon 12 stp Verdsettelse og analyse 6 stp Skatte- og avgiftsrett 6 stp Foretaksrett 6 stp Valgemner 18 stp Vi synes det er bra at det åpnes opp for valgemner eller eventuelt større fag enn minimumskravene i de obligatoriske fagene. Det angis ingen krav til eventuelle valgemner noe som synes noe uheldig og kan føre til at det uteksamineres kandidater med kun minimumskravet 42 studiepoeng innen fagområdene regnskap og revisjon – noe som synes vel lavt gitt oppgavene det er beskrevet at statsautorisert revisor skal utføre i lovforslaget. Det er derfor ønskelig med en formulering i loven hvor eventuelle valgemner som inngår i kravet om 60 studiepoeng må være knyttet til fagområdet regnskap og revisjon. c) Utdanning for revisjon av offentlig regnskap I minimumskravene for 60 studiepoeng for regnskap og revisjon er ikke offentlig regnskap eller revisjon av disse nevnt eksplisitt hverken i lovforslaget eller forarbeidet. Det er en stor mangel siden «finansregnskap» i stat og kommune avviker vesentlig fra privat sektor på en rekke områder: Budsjettets formelle rolle både i kommune og stat i forhold til regnskapet gir et annet revisjonsgrunnlag. Regnskap i kommunesektoren er regulert av Kommuneloven med forskrifter samt god kommunal regnskapsskikk. Regnskap i staten både for staten samlet og for hver enkelt statlig virksomhet er regulert av Bevilgningsreglementet med rundskriv og veiledere, Økonomireglementet med veiledere og statlig virksomhetsregnskap basert på statlige regnskapsstandarder. Andre regnskapsrapporter – i kommunen finner vi driftsregnskap, investeringsregnskap og balanse samt rapportering til Kostra, i statsregnskapet finner vi bevilgningsrapportering, artskontorapporterting og hvis virksomheten benytter statlig virksomhetsregnskap resultatregnskap og balanse med noter. Kontoplaner er til dels svært forskjellig fra Norsk standardkontoplan – kommunesektoren har en egen kontoplan, i statlig regnskap benyttes 2 forskjellige kontoplaner i alle virksomheter. Håndtering av overskudd og underskudd har egne regler både i kommune og stat som skiller seg fra privat sektor. Investeringer, verdsettelse av eiendeler og avskriving har egne regelsett i henholdsvis kommune og stat som er annerledes enn i privat sektor. Internasjonalt pågår det utviklingsarbeid innen offentlig regnskap som avviker fra tilsvarende i privat sektor. Som i privat sektor er det regelmessig oppdateringer og endringer. Det synes underlig at denne kompetansen ikke inngår eksplisitt i utdanningskravet med minimum 6 studiepoeng til statsautoriserte revisorer gitt følgende momenter: Statsautoriserte revisorer arbeider både i privat sektor og i stat og i kommune. Mange statsautoriserte revisorer som arbeider i privat sektor har klienter som mottar offentlig tilskudd og støtte som skal attesteres og rapporteres basert på regelverkene og systemene i offentlig sektor. Mange statsautoriserte revisorer har store rådgivningsoppdrag for offentlige aktører i kommune og stat som krever kompetanse om offentlig budsjett og regnskap og de største revisjonsbyråene har egne avdelinger for offentlig sektor. Offentlig sektor er stor ca 1200 miliarder norske kroner og det betyr at det er mange og kompliserte regnskap som krever kompetanse om offentlig regnskap for å revideres med best mulig kvalitet og til det beste for samfunnet. Det er ønskelig med større mobilitet mellom privat og offentlig sektor for statsautoriserte revisorer for å øke erfaringsgrunnlaget. Offentlig regnskap inngår i den eksisterende revisjonsutdannelsen. Det virker lite hensiktsmessig at fremtidige statsautoriserte revisorer er forventet å tilegne seg teoretiske kompetanse om offentlig regnskap og revisjon på masternivå på egenhånd Offentlig regnskap som valgemne løser ikke kompetansebristen siden det erfaringsmessig er svært få studenter som av egen fri vilje velger offentlig regnskap. Lovforslaget legger opp til at revisjonspraksis i Riksrevisjonen og fylkeskommunal eller kommunal revisjon skal godkjennes med inntil 1 år av praksiskravet. Det vil være veldig spesielt hvis disse kandidatene ikke skal ha teoretisk kompetanse om offentlig regnskap i sin utdannelse på masternivå før de begynner på denne praksisen. I forhold til andre land pågår det svært lite forskning innen offentlig regnskap og revisjon i Norge. For tiden er det bare en liten håndfull akademikere hvorav 3 med førstekompetanse som har den nødvendige kompetansen for å undervise i dette fagområdet i Norge. Hvis offentlig regnskap ikke blir et obligatorisk emne i utdanningen av statsautoriserte revisorer vil dette fagområdet forsvinne ved norske læresteder. Vi foreslår derfor at Offentlig regnskap legges til listen med fag i §3.2 slik at utdanningskravet for statsautoriserte revisorer består av følgende emner: Finansregnskap 12 stp Revisjon 12 stp Verdsettelse og analyse 6 stp Skatte- og avgiftsrett 6 stp Foretaksrett 6 stp Offentlig regnskap 6 stp Valgemner 12 stp 3. Overgangsregler i §16 For å komme inn under overgangsreglene så foreslår lovutvalget at personer som har fullført eksisterende utdannelse innen 1.juli 2019 og oppfylt kravet om praksis og søkt om godkjennelse innen 1.januar 2024 skal få tittelen statsautorisert revisor. Selv om vi støtter at man har så kort overgangsperiode som mulig mellom gammel og ny ordning er den foreslåtte fristen for å fullføre eksisterende utdannelse for kort siden den innebærer at det bare er studenter som begynte på bachelor i regnskap og revisjon senest høsten 2016 med en normal studieprogresjon som oppfyller kravet. Studenter som begynte på dette studiet etter høsten 2016 eller bruker lenger tid i tråd med gjeldende lovverk f.eks tar emner på nytt ved stryk, svangerskapspermisjon ol. faller utenfor. Det synes urimelig all den tid dette er et lovforslag som ennå i desember 2017 ikke er vedtatt og ei heller har trådt i kraft. Vi foreslår derfor at kravet om å fullføre eksisterende utdannelse er 1.juli 3 år etter at lovforslaget har trådt i kraft for studenter med normal studieprogresjon. For studenter som bruker lenger tid i tråd med gjeldende regelverk foreslår vi at det kan legges til inntil 1 år. Denne tidsplanen for overgang mellom gammel og ny lov imøtekommer studentenes behov for forutsigbarhet samtidig som det gir utdanningsinstitusjonene mulighet til å tilpasse sine studietilbud og sikre god kvalitet. Mvh Trine Ellekjær Instituttleder Handelshøyskolen ved HIOA Marie Viken Førstelektor regnskap Handelshøyskolen ved HIOA Finansdepartementet Til høringen Til toppen
