Nærmere merknader
Vi støtter forslaget om at de skal være krav om sensorveiledning, og at dette skal gjøres kjent for studentene. Det påpekes at det ikke foreligger noen garanti for at innføring av krav om sensorveiledning automatisk vil redusere ulikhet i sensur mellom sensorer, så innføringen må følges opp med supplerende tiltak på institusjonsnivå. Det påpekes også at det vil måtte være ulik detaljnivå i sensorveiledningene avhengig av type eksamen og fag.
1.5 Vesentlig karakteravvik
HINN mener at blindsensur ikke er en heldig løsning, og mener at klagesensor fra første stund skal ha tilgang på alle sakens dokumenter, i tråd med klagebehandling ellers i forvaltningen. Dersom løsningen med blindsensur ikke fjernes, vurderer HINN det slik at den foreslåtte endringen som legger opp til en ny vurdering der det er et avvik på to karakterer eller mer, kan være en ok løsning. Det påpekes imidlertid at forslaget gir en uheldig konsekvens med tanke på at saksbehandlingstiden ved endelig fastsettelse av karakter vil bli lengre, og lengre saksbehandlingstid vil kunne få konsekvenser for eksempelvis adgangen til å ta andre eksamener (der den påklagde karakteren er forkunnskapskrav til et påfølgende emne).
Hvis departementets forslag blir stående, er det positivt at det legges opp til at institusjonene selv avgjør hvordan dette skal gjøres, og forslaget om at de to sensorene som har vurdert eksamen setter seg sammen og tar en felles vurdering med all dokumentasjon tilgjengelig, anses som den beste løsningen i slike tilfeller.
1.6 Klage på gruppeeksamen
Utgangspunktet er at studenter kan klage på «egne prestasjoner». Ved gruppeeksamen skal ikke den enkeltes prestasjon vurderes individuelt, det er det samlede produktet som vurderes. HINN praktiserer i dag en ordning hvor alle studentene ved en gruppeeksamen må være enig om å klage på en karakter. Bakgrunnen for dette er at det kun foreligger ett sensurvedtak på en gruppeeksamen, og det dermed kun skal settes én karakter. Ved en eventuell endring av karakter etter klage vil dette gjelde for alle dette vedtaket retter seg mot, enten dette går i favør eller disfavør av klager. Etter HINN`s mening bør gruppen i fellesskap bli enige om hvorvidt det skal klages, og det bør ikke lovfestes at en besvarelse skal kunne få flere resultater.
2.3 Institusjonens mulighet til selv å fastsette tilleggskrav ved opptak
I nasjonale forum for opptak og FS-koordinering fokuseres det på viktigheten av å arbeide med endringer i interne forskrifter hvor målsettingen er å standardisere og effektivisere arbeidsprosessene i sektoren. Det er derfor viktig å utforme et overordnet lovverk som ikke gir for mye rom for ulik tolkning og praksis. I lys av digitaliseringsstrategien 2017 - 2022 vil forslaget om at institusjonene selv skal foreslå egne opptaksregler direkte motvirke den standardisering vi har en god plattform for å videreutvikle fremover.
HINN er enig i at det på enkelte studier er behov for å fastsette strengere tilleggskrav ved opptak, eksempelvis ved kunstfaglige studier og studier i kategori A med spesielle ferdighetsutfordringer. HINN er imidlertid ikke enig at det er en god løsning å åpne for en ordning hvor institusjonene selv kan beslutte dette uten godkjenning fra departementet. Institusjonene har allerede i dag denne muligheten på masternivå, men etter vårt syn har dagens ordning på masternivå ikke medført strengere krav, og man ser snarere at opptaket har blitt mer uoversiktlig for søkerne, samtidig som det har blitt mer ressurskrevende for institusjonene.
Norge har i dag en unik situasjon hvor opptak til bachelorstudier gjennomføres nasjonalt gjennom et standardisert regelverk. Det har vært jobbet lenge med å få til det samme på masternivå, slik at opptaket blir mer transparent og slik at en sikrer likeverdig rangering. Lovforslaget går etter vårt syn i motsatt retning, og åpner for flere særordninger ved den enkelte institusjon. Ved å skulle fastsette tilleggskravene i egen forskrift, slik departementet foreslår, vil søkere/rådgivere måtte sette seg inn i alle institusjonenes studieforskrifter (2 år i forveien) for å kunne være orientert om nye tilleggskrav. Dette blir uoversiktlig og vanskelig å forholde seg til. Videre mener HINN at ved å åpne for flere tilleggskrav i høyere utdanning, eksempelvis ved gjennomføring av opptaksprøver slik som intervjuer, medfører dette kostnader som ikke vil være en god utnyttelse av ressursene til høyere utdanning i Norge. Forslaget innebærer også at det blir vanskelig å praktisere likebehandling av søkerne på en god måte. Forslaget legger opp til at institusjonene skal bli enige om å fastsette spesielle opptakskrav for tilnærmet like studier, men etter vårt syn sikrer dagens praksis med en nasjonal opptaksforskrift dette. Med den foreslåtte endringen åpnes det for at like studier i praksis vil kunne få ulike opptakskrav.
HINN har ingen merknader til punktene 1.3, 1.4, 3.3, 4.3.3, 4.4.3, 5 og 6. i høringsnotatet.
1.5 Vesentlig karakteravvik
HINN mener at blindsensur ikke er en heldig løsning, og mener at klagesensor fra første stund skal ha tilgang på alle sakens dokumenter, i tråd med klagebehandling ellers i forvaltningen. Dersom løsningen med blindsensur ikke fjernes, vurderer HINN det slik at den foreslåtte endringen som legger opp til en ny vurdering der det er et avvik på to karakterer eller mer, kan være en ok løsning. Det påpekes imidlertid at forslaget gir en uheldig konsekvens med tanke på at saksbehandlingstiden ved endelig fastsettelse av karakter vil bli lengre, og lengre saksbehandlingstid vil kunne få konsekvenser for eksempelvis adgangen til å ta andre eksamener (der den påklagde karakteren er forkunnskapskrav til et påfølgende emne).
Hvis departementets forslag blir stående, er det positivt at det legges opp til at institusjonene selv avgjør hvordan dette skal gjøres, og forslaget om at de to sensorene som har vurdert eksamen setter seg sammen og tar en felles vurdering med all dokumentasjon tilgjengelig, anses som den beste løsningen i slike tilfeller.
1.6 Klage på gruppeeksamen
Utgangspunktet er at studenter kan klage på «egne prestasjoner». Ved gruppeeksamen skal ikke den enkeltes prestasjon vurderes individuelt, det er det samlede produktet som vurderes. HINN praktiserer i dag en ordning hvor alle studentene ved en gruppeeksamen må være enig om å klage på en karakter. Bakgrunnen for dette er at det kun foreligger ett sensurvedtak på en gruppeeksamen, og det dermed kun skal settes én karakter. Ved en eventuell endring av karakter etter klage vil dette gjelde for alle dette vedtaket retter seg mot, enten dette går i favør eller disfavør av klager. Etter HINN`s mening bør gruppen i fellesskap bli enige om hvorvidt det skal klages, og det bør ikke lovfestes at en besvarelse skal kunne få flere resultater.
2.3 Institusjonens mulighet til selv å fastsette tilleggskrav ved opptak
I nasjonale forum for opptak og FS-koordinering fokuseres det på viktigheten av å arbeide med endringer i interne forskrifter hvor målsettingen er å standardisere og effektivisere arbeidsprosessene i sektoren. Det er derfor viktig å utforme et overordnet lovverk som ikke gir for mye rom for ulik tolkning og praksis. I lys av digitaliseringsstrategien 2017 - 2022 vil forslaget om at institusjonene selv skal foreslå egne opptaksregler direkte motvirke den standardisering vi har en god plattform for å videreutvikle fremover.
HINN er enig i at det på enkelte studier er behov for å fastsette strengere tilleggskrav ved opptak, eksempelvis ved kunstfaglige studier og studier i kategori A med spesielle ferdighetsutfordringer. HINN er imidlertid ikke enig at det er en god løsning å åpne for en ordning hvor institusjonene selv kan beslutte dette uten godkjenning fra departementet. Institusjonene har allerede i dag denne muligheten på masternivå, men etter vårt syn har dagens ordning på masternivå ikke medført strengere krav, og man ser snarere at opptaket har blitt mer uoversiktlig for søkerne, samtidig som det har blitt mer ressurskrevende for institusjonene.
Norge har i dag en unik situasjon hvor opptak til bachelorstudier gjennomføres nasjonalt gjennom et standardisert regelverk. Det har vært jobbet lenge med å få til det samme på masternivå, slik at opptaket blir mer transparent og slik at en sikrer likeverdig rangering. Lovforslaget går etter vårt syn i motsatt retning, og åpner for flere særordninger ved den enkelte institusjon. Ved å skulle fastsette tilleggskravene i egen forskrift, slik departementet foreslår, vil søkere/rådgivere måtte sette seg inn i alle institusjonenes studieforskrifter (2 år i forveien) for å kunne være orientert om nye tilleggskrav. Dette blir uoversiktlig og vanskelig å forholde seg til. Videre mener HINN at ved å åpne for flere tilleggskrav i høyere utdanning, eksempelvis ved gjennomføring av opptaksprøver slik som intervjuer, medfører dette kostnader som ikke vil være en god utnyttelse av ressursene til høyere utdanning i Norge. Forslaget innebærer også at det blir vanskelig å praktisere likebehandling av søkerne på en god måte. Forslaget legger opp til at institusjonene skal bli enige om å fastsette spesielle opptakskrav for tilnærmet like studier, men etter vårt syn sikrer dagens praksis med en nasjonal opptaksforskrift dette. Med den foreslåtte endringen åpnes det for at like studier i praksis vil kunne få ulike opptakskrav.
HINN har ingen merknader til punktene 1.3, 1.4, 3.3, 4.3.3, 4.4.3, 5 og 6. i høringsnotatet.