Høyskolen Kristiania

Høyskolen stiller seg positive til dette forslaget og ser det som formålstjenlig at loven gir stort spillerom til institusjonen når det gjelder organisering av og innhold i sensorveiledninger. Vi har likevel behov for en klargjøring av enkelte punkter.

Vi mener det er behov for klargjøring av hvor lenge sensorveiledninger skal være tilgjengelig og hvordan de skal tilgjengeliggjøres.

Det er ønskelig å poengtere dette da vår erfaring er at fagpersoner etter en periode (over år) kan ønske å gjenbruke spørsmålsformuleringen gitt i tidligere oppgaver, spesielt i multiple choice-oppgaver. Videre ser vi det som en fordel at det tydeliggjøres at institusjonen selv bestemmer hvordan og hvor lenge disse skal gjøres tilgjengelig.

Departementets forslag er at dersom karakteren ved ny sensur endres med to eller flere karakterer, uavhengig om det er favør eller disfavør for klageren, skal utdanningsinstitusjonen i henhold til forvaltningloven (fvl)   § 35 foreta en ny vurdering av om det siste sensurvedtaket bør omgjøres.

Høyskolen Kristiania mener det er positivt at departementet ønsker å sette inn tiltak for å forhindre vesentlige karakteravvik mellom førstegangssensur og klagesensur, og ser det som hensiktsmessig at utdanningsinstitusjonen selv kan velge hvordan de kan organisere kontrollsensur ved større avvik.

Høyskolen mener imidlertid forslaget er uklart med tanke på hvilken vurdering et kontrollorgan kan gjøre og hva resultatet av vurderingen kan/skal være.

Vurderinger av sprikende sensur kan få ulike utfall. For det første kan det konkluderes med at det er gjort formelle feil i sensureringen. I slike tilfeller forstår vi forslaget slik at besvarelsen da bør sendes til ny sensur.

For det andre kan det konkluderes med at enten klagesensuren eller den ordinære sensuren er mest riktig i forhold til prinsippene som er fastsatt for vurderingen. For det tredje kan det konkluderes med at verken ordinær sensur eller klagesensur er riktig i forhold til prinsippene fastsatt for vurderingen. Høyskolen mener det bør presiseres hvilket mandat utdanningsinstitusjonenes kontrollorgan skal ha i disse tilfellene. Skal dette føre til ny sensur eller skal kontrollorganet selv sette karakter på besvarelsen basert på kontrollorganets vurdering, uten ny sensur?

Slik vi tolker høringsbrevet er kontrollrutinen noe som utføres uten at studenten er kjent med den nye sensuren og har påklaget resultatet, jf forvaltningsloven §35. Høyskolen Kristiania vil belyse at en kontrollkomite kan forhindre institusjonen i å holde seg innenfor sensurfristen på tre uker, jf universitet og høyskoleloven §3-9 fjerde ledd. Lovgiver har tidligere uttrykt at studenthensynet veier tungt med tanke på sensurfrister, se Ot. Prp. Nr. 62 (1988-1989). Vil ordningen med kontrollkomite utløse en opplysningsplikt for institusjonene overfor studentene? Kan institusjonene ha tilstrekkelig juridisk hjemmel i forvaltningsloven §11a dersom en kontrollkomite overstiger sensurfristen? Høyskolen Kristiania anbefaler at Kunnskapsdepartementet setter klare føringer på dette området for å sikre likebehandling i sektoren.

Departementet foreslår å innføre lovfestet rett til individuell klagerett ved gruppeeksamen. Høyskolen Kristiania er positive til at departementet gjør tiltak for å styrke studentenes rettigheter ytterligere. Vi ønsker likevel å bemerke to forhold knyttet til innføring av individuell klagerett ved gruppeeksamener.

For det første vil en slik ordning føre til at en og samme besvarelse kan bedømmes ulikt, og dermed vil studenter som er bedømt på samme grunnlag kunne ende opp med ulike karakter på vitnemålene sine. Prinsippet om at det er studentens måloppnåelse i faget som vurderes vil stå under press i slike tilfeller, og vårt spørsmål er om dette er med på å underminere tilliten til dagens karaktersystem? Høyskolen er enig i prinsippet om at individuell klagerett ivaretar studentens rettssikkerhet. Vi mener likevel at tilliten til karaktersystemet og den pedagogiske grunntanken bak vurderingsformen bør veie tyngre enn hensynet til enkeltindividets valgfrihet.

For det andre vil klagesensur av en gruppebesvarelse kunne avdekke formelle feil i den ordinære sensuren. Høringsnotatet tar ikke opp denne problemstillingen, men ut fra gjeldende lov-praksis tolker vi det slik at dette vil få betydning for hele gruppen. Vi foreslår at dette tydeliggjøres.