Høringssvar fra Helse Midt-Norge RHF
Helse Midt-Norge RHF takker for muligheten til å gi innspill til høringen, hvor helseforetakene er invitert til å gi innspill.
Helse Midt-Norge RHF er enige i Varselutvalget og departementets vurderinger og støtter en sammenslåing av Ukom og Statens helsetilsyn, jf. kapittel 5.4.1. Vi vil samtidig anerkjenne at Ukom siden etableringen har løftet sentrale problemstillinger og temaer knyttet til pasientsikkerhet spesielt i et samhandlingsperspektiv, og særskilt rettet søkelyset mot risikoområder som separate undersøkelser av enkelthendelser vanskelig avdekker. Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at kompetansen i Ukom videreføres selv om dette skjer innenfor andre rammer og vilkår enn tidligere. Helse Midt-Norge RHF vurderer at dette kan ivaretas ved at tas inn en bestemmelse i helsetilsynsloven § 4 første ledd andre punktum som lovfester Helsetilsynets ansvar for å systematisere og identifisere risikoområder, gjennomføre tilsyn, formidle kunnskap, veilede statsforvalteren og bidra til overordnet læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten (jf. punkt. 5.3.4).
Helse Midt-Norge RHF er enige i at endringene som foreslås i helsetilsynsloven § 6, med en meldeplikt innen fem dager for alvorlige hendelser, og hvor virksomheten plikter å oversende rapport om alvorlige hendelser til statsforvalteren innen tre måneder etter at melding er sendt. Vi vurderer at formuleringen «Meldeplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko» (alternativt 1) er mer presis og egnet enn formuleringen «Meldeplikten gjelder dersom hendelsen kunne vært unngått.» (alternativt 2). Grunnen til dette er at man i praksis vil måtte forholde seg til risiko (for eksempel ved en operativ prosedyre). Den enkleste måten å unngå alvorlige hendelser vil være å unnlate å gjennomføre prosedyren. Det er mer relevant å spørre om hendelsen var uventet ut fra påregnelig risiko.
Helse Midt-Norge RHF er enige i departementets forslag om å videreføre og samordne pasienters, brukeres og pårørendes rett til å melde om alvorlige hendelser og rett å til å anmode om tilsyn (10.3.1.) ved å slå sammen pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-4 og 7-6 slik at § 7-6 oppheves, og § 7-4 får en ny tittel og et nytt innhold. Det er viktig at kriterier og vilkår for når det er hensiktsmessig med eksterne tilsyn er tydelige slik at det sikres lik praksis på tvers av embeter og virksomheter. Det er også viktig å arbeide videre med god oppfølging og involvering av pasienter, brukere og pårørende etter uønskede hendelser slik forslaget legger til rette for, og som det allerede er arbeidet med i helseforetakene, eksempelvis ved hjelp av nasjonal veileder for ivaretakelse etter uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten.
Etter revisjonen av Veileder for Statsforvalterens behandling av tilsynssaker i 2022 fikk Statsforvalterne flere verktøy for gjennomføring av tilsyn, med fem ulike innretninger for gjennomgang av saker. Erfaringen i Midt-Norge er at statsforvalterne i regionen ofte velger fremgangsmåte nr. 3, «Virksomheten følger opp og rapporterer til Statsforvalteren», mens omfanget av spor 5, «Statsforvalteren utreder og avgjør om det foreligger brudd på helselovgivningen», (tradisjonelle tilsynssaker) har gått ned. Lovforslaget om intern gjennomgang og utarbeidelse av rapport i virksomheten er altså allerede prøvd ut i stor grad.
Helse Midt-Norge RHF har hatt dialog med både Statsforvalterne og underliggende helseforetak om erfaringene med spor 3 så langt; på begge sider støttes videreføring av dette med tanke på effekten for læring og forbedring, som oppleves større enn ved eksternt tilsyn (spor 5). Helseforetakene har over tid utarbeidet rutiner og bygget opp kompetanse for gjennomgang, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser, både på enhetsnivå og med støtte fra sentral stab. Dette er et kontinuerlig arbeid som også forutsetter en god pasientsikkerhetskultur, der åpenhet og psykologisk trygghet står sentralt. Virksomhetenes styringssystemer, som er i tråd med Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, legger til rette for at dette kan skje og allerede skjer i helseforetakene.
Samtidig viser erfaringene at overgangen fra eksternt tilsyn til at virksomhetene selv gjennomgår og undersøkelser hendelser (spor 3) er et ressurskrevende arbeid. Overføring av oppgaver og ansvar mellom virksomhetene bør utløse en diskusjon om faktisk styrking av virksomhetene for å sikre god kvalitet i oppfølgingen. Dette gjelder både i helseforetakene og hos Statsforvalteren som skal veilede og støtte virksomhetene i oppfølgingen (8.3.2.).
Helse Midt-Norge RHF er enige i Varselutvalget og departementets vurderinger og støtter en sammenslåing av Ukom og Statens helsetilsyn, jf. kapittel 5.4.1. Vi vil samtidig anerkjenne at Ukom siden etableringen har løftet sentrale problemstillinger og temaer knyttet til pasientsikkerhet spesielt i et samhandlingsperspektiv, og særskilt rettet søkelyset mot risikoområder som separate undersøkelser av enkelthendelser vanskelig avdekker. Helse Midt-Norge RHF legger til grunn at kompetansen i Ukom videreføres selv om dette skjer innenfor andre rammer og vilkår enn tidligere. Helse Midt-Norge RHF vurderer at dette kan ivaretas ved at tas inn en bestemmelse i helsetilsynsloven § 4 første ledd andre punktum som lovfester Helsetilsynets ansvar for å systematisere og identifisere risikoområder, gjennomføre tilsyn, formidle kunnskap, veilede statsforvalteren og bidra til overordnet læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten (jf. punkt. 5.3.4).
Helse Midt-Norge RHF er enige i at endringene som foreslås i helsetilsynsloven § 6, med en meldeplikt innen fem dager for alvorlige hendelser, og hvor virksomheten plikter å oversende rapport om alvorlige hendelser til statsforvalteren innen tre måneder etter at melding er sendt. Vi vurderer at formuleringen «Meldeplikten gjelder dersom utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko» (alternativt 1) er mer presis og egnet enn formuleringen «Meldeplikten gjelder dersom hendelsen kunne vært unngått.» (alternativt 2). Grunnen til dette er at man i praksis vil måtte forholde seg til risiko (for eksempel ved en operativ prosedyre). Den enkleste måten å unngå alvorlige hendelser vil være å unnlate å gjennomføre prosedyren. Det er mer relevant å spørre om hendelsen var uventet ut fra påregnelig risiko.
Helse Midt-Norge RHF er enige i departementets forslag om å videreføre og samordne pasienters, brukeres og pårørendes rett til å melde om alvorlige hendelser og rett å til å anmode om tilsyn (10.3.1.) ved å slå sammen pasient- og brukerrettighetsloven §§ 7-4 og 7-6 slik at § 7-6 oppheves, og § 7-4 får en ny tittel og et nytt innhold. Det er viktig at kriterier og vilkår for når det er hensiktsmessig med eksterne tilsyn er tydelige slik at det sikres lik praksis på tvers av embeter og virksomheter. Det er også viktig å arbeide videre med god oppfølging og involvering av pasienter, brukere og pårørende etter uønskede hendelser slik forslaget legger til rette for, og som det allerede er arbeidet med i helseforetakene, eksempelvis ved hjelp av nasjonal veileder for ivaretakelse etter uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten.
Etter revisjonen av Veileder for Statsforvalterens behandling av tilsynssaker i 2022 fikk Statsforvalterne flere verktøy for gjennomføring av tilsyn, med fem ulike innretninger for gjennomgang av saker. Erfaringen i Midt-Norge er at statsforvalterne i regionen ofte velger fremgangsmåte nr. 3, «Virksomheten følger opp og rapporterer til Statsforvalteren», mens omfanget av spor 5, «Statsforvalteren utreder og avgjør om det foreligger brudd på helselovgivningen», (tradisjonelle tilsynssaker) har gått ned. Lovforslaget om intern gjennomgang og utarbeidelse av rapport i virksomheten er altså allerede prøvd ut i stor grad.
Helse Midt-Norge RHF har hatt dialog med både Statsforvalterne og underliggende helseforetak om erfaringene med spor 3 så langt; på begge sider støttes videreføring av dette med tanke på effekten for læring og forbedring, som oppleves større enn ved eksternt tilsyn (spor 5). Helseforetakene har over tid utarbeidet rutiner og bygget opp kompetanse for gjennomgang, håndtering og oppfølging av uønskede hendelser, både på enhetsnivå og med støtte fra sentral stab. Dette er et kontinuerlig arbeid som også forutsetter en god pasientsikkerhetskultur, der åpenhet og psykologisk trygghet står sentralt. Virksomhetenes styringssystemer, som er i tråd med Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, legger til rette for at dette kan skje og allerede skjer i helseforetakene.
Samtidig viser erfaringene at overgangen fra eksternt tilsyn til at virksomhetene selv gjennomgår og undersøkelser hendelser (spor 3) er et ressurskrevende arbeid. Overføring av oppgaver og ansvar mellom virksomhetene bør utløse en diskusjon om faktisk styrking av virksomhetene for å sikre god kvalitet i oppfølgingen. Dette gjelder både i helseforetakene og hos Statsforvalteren som skal veilede og støtte virksomhetene i oppfølgingen (8.3.2.).