Høringssvar Bærum kommune - NOU 2017 12 Svikt og svik Dato: 14.12.2017 Svartype: Med merknad Rådmannens vurdering Rådmannen foreslår at Bærum kommune avgir følgende høringsuttalelse: Generell kommentar: Utredningen legger vekt på at barn som utsettes for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt er flere etaters ansvar. I kunnskapsoppsummeringen som er lagt ved utredningen (NOVA-rapport 4/17: Elisabeth Bache-Hansen, Ingrid Smette og Camilla Vislie: Kunnskapsoppsummering, vold mot barn og systemsvikt), pekes det på at forklaringene på svikt i denne type saker dreier seg om systemnivå (s.121)og videre at det har vært mangelfullt samarbeid, koordinering og informasjonsutveksling mellom ulike deler av tjenesteapparatet (s. 121). De påpeker videre at det er svært mange ulike faktorer som kan virke sammen, som har både med samarbeidsrelasjoner, samarbeidsprosesser og ressurser å gjøre (s. 122). Utredningen framhever viktigheten av både forebyggende arbeid og hva som kan gjøres når det avdekkes at barn har vært utsatt for vold eller overgrep. Rapporten fra Barneombudet, som baserer seg på innspill fra unge med egne erfaringer, er også opptatt av at temaet vold og overgrep mot barn er noe som må være et tema på alle arenaer, som f.eks. idrettslag, fritidsklubber mm. Ungdommene peker på at skolen er en arena som er spesielt viktig og at lærere bør få mer kunnskap om blant annet hvordan ulike signaler hos barn og unge kan forstås, hva det innebærer for barn å bli utsatt for alvorlige krenkelser og om meldeplikten til barnevernet. Bærum kommune tar utgangspunkt i dette tverretatlige ansvaret i vårt innspill. Videre legger vi til grunn for kommentarene det som utvalget beskriver som fremtredende svikt: At man unnlot å snakke med barna selv, at barns utfordrende atferd ikke ble sett på som uttrykk for stressbelastninger i barnas liv og at enkeltinstanser hadde kjent til sviktende omsorgskapasitet hos foreldre uten å gripe inn (s. 11 og 12). Kap. 7 Kunnskap og kompetanse Bærum kommune gir sin tilslutning til å: Bruke tildelingsbrev til direktoratene for å fremme økt kunnskap og kompetanse i tjenestene om vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt og at etatene må samarbeide for å sikre dette. Da ansvaret for kompetanseheving på dette feltet sorterer under flere departement er det viktig med en samkjøring og at sektorenes innsats sees i sammenheng (s. 64) Sikre at rammeplaner for relevante utdanninger inkluderer kunnskapsmål om vold mot barn, samarbeid, regelverk, taushetsplikt, opplysningsplikt, avvergeplikt og sikkerhetsarbeid. Bærum kommune vil understreke at det også må omfatte andre enn de tradisjonelle utdanningene (som f.eks. barnehagelærer, lærer, psykolog, leger). Dette er særlig viktig med tanke på at faggrupper som arbeider med barn f.eks. i barnehage og skole får kunnskap om at uro og utagerende atferd hos barn kan ha sammenheng med en vanskelig livssituasjon. Utrede innføring av autorisasjonsordning for ansatte i barneverntjenesten At det innføres kompetansekrav til psykologer/psykiatere som tar på seg barnesakkyndige oppdrag At det innføres et krav om at barnesakkyndig skal ha spesialistkompetanse i en spesialitet som er relevant for mandatet. Dette ansees som sentralt på bakgrunn av at det i utredningen kommer fram eksempler på at sakkyndiges vurderinger bidro til å svekke barneverntjenestens arbeid og forlenget barnas eksponering for skadelige omsorgsbetingelser (s. 75). At det utvikles konkrete mål for hva barn og unge skal lære om vold, overgrep og omsorgssvikt og om hjelpeapparatet. Dette er særlig viktig og påpekes også spesielt av innspillene fra ungdom til Barneombudet. Ungdommene sier bla.: Barn må få et språk og ord for ting, slik at de kan si fra hvis noe vondt skjer (s. 12 i Barneombudets rapport). Sikre at foreldre og samfunnet generelt får mer kunnskap om konsekvenser av vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn. Utvalget framhever to sentrale målgrupper: Gravide og nyankomne flyktninger (s. 87), noe Bærum kommune støtter. Inkludere spørsmål om vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn i undersøkelsen Ungdata I NOVA-rapporten understrekes også at det er et kunnskapshull i litteraturen, det mangler et perspektiv på tverrfaglig samarbeid hvor utgangspunktet er brukernes eller klientenes behov, og at diskusjonen om samarbeid og samordning følger av dette: En slik tilnærming kunne kanskje snu opp ned på diskusjonen om samarbeid og samordning, vertikalt og horisontalt, om «wicked problems» eller mindre gjenstridige problemer. Som det nå ser ut, fører de omfattende, interessante og kompliserte diskusjonene om organisering og samarbeid ofte til at fokus forblir på de profesjonelle og på systemene (s. 132). Bærum kommune gir sin tilslutning til utvalgets forslag om å : Bærum kommune er enig i dette. Kunnskap som forebygging Helsestasjonene må ha kompetanse på metoder i veiledning av foreldre som bidrar til å styrke relasjonen mellom foreldre og barn, dette vil være forebyggende i forhold til utøvelse av vold. Foreldre som forstår barnets signal som f.eks gråt, vil oppleve mindre frustrasjon og tilkortkommenhet. Alle tjenester som møter barn og unge må ha kunnskap om at foreldrenes sårbarhet betyr mye for at vold og overgrep kan fortsette i generasjoner om ikke dette mønsteret brytes. Kap. 8 Samarbeid og samordning Bærum kommune merker seg at kunnskapsoversikten til NOVA peker på det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet som spesielt viktig: Prosedyrer for utveksling av informasjon, struktur i form av samarbeidsorganer der deltakerne har likeverdig status og gjensidig tillitt til hverandres kompetanse (E. Backe-Hansen m.fl., s. 122). Bærum kommune mener det er av stor betydning at alle relevante offentlige etater har kjennskap til aktuelle lover og retningslinjer, slik at det innarbeides rutiner og system for fortløpende av informasjons- og kunnskapsutveksling. Klargjøre hvilke virkemidler og ansvar Barne- og likestillingsdepartementet har i sin rolle som samordnende/koordinerende departement for regjerningens på feltet vold seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn Kartlegge bruken og nytten av kommunale handlingsplaner mot vold og overgrep, og gjøre disse mer kjent i kommunene Kartlegge spesifikke utfordringer knyttet til samarbeid mellom barnehage, barnevern, politi, helse og skole og løse disse gjennom forpliktende retningslinjer Utrede hvordan samhandlingen helsepersonell imellom, og med andre sektorer slik som politi og barnevern, kan lettes gjennom digitale løsninger Kap. 9 Barns medvirkning og samtale med barn Bærum kommune understreker viktigheten av og gir sin tilslutning til å: Private aktører bør inkluderes i samarbeidet og samhandlingen. Gjennomføre et kompetanseløft i tjenestene om samtaler med barn og barns medvirkning Bærum kommune er enig i utvalgets vurdering om at det i barnevernssaker bør være et krav om å dokumentere hvorfor man velger og ikke snakke med barn (s. 111). Utvikle rutiner for å sikre samtale med barn og barns medvirkning i alle tjenester. I retningslinjene for barselomsorgen anbefales det hjembesøk av jordmor 2-3 dager etter hjemkomst. Dette er et viktig tiltak i forebygging av vold og overgrep. Det bekymringsfullt at tilbudet om hjembesøk varierer fra kommune til kommune. Den forebyggende tanken om å gi universelle tilbud til alle for å skape gode relasjoner til barnefamilier tidlig i barnets liv, er av stor betydning. Bærum kommune er av den oppfatning at hjemmebesøk som metode bør benyttes oftere i oppfølging av barnet og deres familier der det er bekymring for barnets oppvekst og utvikling. Kap. 12 Taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett og avvergeplikt Bærum kommune synes det er positivt at det gjennomføres forenklinger i regelverket om opplysningsplikt til barneverntjenesten og at det skal utarbeides en tverrsektoriell veileder. En slik forenkling vil sannsynligvis føre til en praksis som sikrer utsatte barn på en bedre måte. Videre støtter Bærum kommune utvalgets forslag om å: Bærum kommune støtter forslaget om at domstolene bør øke sin kompetanse om barnefaglige spørsmål og sakkyndigarbeid (s. 117) Kap. 10 Oppsøkende virksomhet Bærum kommune er enig med utvalget i at det må tas grep for å sikre at helsestasjonen har nok ressurser til å gjennomføre hjemmebesøk kort tid etter fødselen, slik Helsedirektoratet anbefaler. Praksis med øremerkede midler til helsestasjon- og skolehelsetjenesten bør fortsette i en opptrappingsfase. Staten må sikre at kommunene har tilstrekkelige økonomiske ressurser til helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Utrede og innføre en opplysningsplikt til barneverntjenesten om ufødte barn der det er grunn til å tro at det foreligger forhold som kan gi grunn for tiltak etter barnevernloven før eller etter barnets fødsel. Bærum kommune støtter utvalgets flertall i at det er uheldig at opplysningsplikten begrenses til bare å omfatte tilfeller der det er fattet vedtak om tilbakeholdelse uten eget samtykke av en gravid rusmiddelavhengig (s. 141). Forslaget om å utrede en utvidelse av bestemmelsen når det gjelder gravide, støttes. Utrede og innføre en rett og plikt for barneverntjenesten til å gjøre undersøkelser før et barn er født, til å tilby frivillige hjelpetiltak, til å pålegge kontrolltiltak samt forberede iverksettelse av tiltak etter at barnet er født Sørge for kompetansehevende tiltak om taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett og avvergeplikt. Da god håndtering av taushetspliktbestemmelsene vurderes som et suksesskriterium av spesiell betydning for saker som gjelder vold, mishandling og overgrep (s. 129), vil slik kompetanseheving være særlig viktig. Kap. 13 Prinsippet om barnets beste Prinsippet om Barnets beste er en grunnpilar i arbeidet med barn. I utøvelse av faglig og juridisk skjønn vil det være bra å ha felles forståelse for prinsipper, samt retningslinjer på hva som bør/skal vektlegges. Dette i særdeleshet i samarbeid om det enkelte barn. Bærum kommune støtter utvalgets forslag om å gjøre en bred gjennomgang av lover, forskrifter, rundskriv og veiledere for å: Innarbeide prinsippet om barnets beste uttrykkelig Gi veiledning for hvilke momenter som skal tillegges vekt i vurderingen av hva som er til barnets beste Presisere hvilken vekt barnets beste skal ha i ulike sammenhenger. Kap. 14 Tilsyn Bærum kommune mener tilsyn er viktig for at hindre at det gjøres feil og som en sikkerhet for vurderinger. Gjennom det at funn i tilsyn gjøres kjent vil forbedring/ endring av praksis kunne belyses. Dette vil også kunne bidra til løsninger og tiltak som gjør at praksis i de ulike kommunene blir mer lik. Bærum kommune støtter utvalgets forslag om å: Styrke Statens helsetilsyn og fylkesmennenes arbeid med å videreutvikle sine metoder både for planlagt og hendelsesbasert tilsyn for å sikre bedre læring i tjenestene Sørge for at tilsynsmyndighetene gjennom sine tilsyn legger mer vekt på å undersøke hvordan barn har fått medvirke i sin sak Sørge for at tilsynsmyndighetene i sin egen metode legger til rette for at barnet får mulighet til å uttale seg der det er mulig Etablere en sentral database hos Statens helsetilsyn med erfaringer fra planlagte og hendelsesbaserte tilsyn Sette i gang forskning for å studere effekten av planlagte og hendelsesbaserte tilsyn i saker som gjelder vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn Etablere en uavhengig tilsynsordning for asylmottaksdrift, inkludert for drift av mottak for enslige mindreårige asylsøkere Kap. 15 Fast undersøkelsesordning Utvalget foreslår: å opprette en fast undersøkelsesordning for gjennomgang av alvorlige saker der barn dør, eller har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt med henblikk på å øke barns rettsikkerhet, og sikre at erfaringene fra sakene samles og analyseres.»( s 178) Bærum kommune ser at det er et behov for å sikre gjennomgang i alvorlige saker, øke barns rettsikkerhet og sikre at erfaringer, samles og analyseres slik at man kan lære av dette. Kommunen støtter derfor flertallet i utvalget: Å opprette en fast undersøkelsesordning for gjennomgang av alvorlige saker der barn dør, eller har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt med henblikk på å øke barns rettsikkerhet, og sikre at erfaringene fra sakene samles og analyseres. Kap. 16 Om strukturelle forhold i barneverntjenesten Bærum kommune stiller seg bak utvalgets uttalelse (s.183): På bakgrunn av forholdene som er nevnt ovenfor, vurderer utvalget det som vesentlig at det foretas en grundig gjennomgang av spørsmålet om sammensetningen av barneverntjenestens oppgaveportefølje er formålstjenlig. Det er her spørsmål om hvilke oppgaver som bør utgjøre barneverntjenestens kjernevirksomhet i fremtiden. Det må fremheves at i denne gjennomgangen vil det være vesentlig å vurdere kommunenes samlede tilbud og tiltak til barn og unge. Barneverntjenestens kjernevirksomhet og samfunnsoppdrag iht. barnevernloven må ses i sammenheng og suppleres av andre og tilgrensende tjenesteytere til barn og deres familier. Skal vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt forebygges, må arbeidet foregå i kommunene og ofte starte med hjelpetiltak. Det finnes også hjelpetiltak som kan gi god hjelp til de mest utsatte barna. Bærum kommune har for eksempel gode erfaringer og resultater med det evidensbaserte hjelpetiltaket MST CAN for de alvorligste sakene. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen
