Norsk barnevernlederorganisasjon - NOBO

Utvalget har i sitt arbeid funnet systemsvikt som gir et godt grunnlag for tiltak for å forbedre tjenesteapparatet, slik at liknende tilfeller kan forebygges og forhindres. NOBO er enig med de fleste av utvalgets forslag. Dette gjelder alle tiltak som kan gi økt kunnskap og kompetanse i tjenestene, kvalitetssikring av sakkyndige i barnevernssaker, samt mer strukturert og målrettet informasjon til barn og unge i skolen.

NOBO støtter at det gjøres en utredning av autorisasjonsordning for ansatte i barneverntjenesten, men NOBO mener det er viktigere med tiltak som sikrer nødvendig kunnskap og kompetanse i utdanningsforløpet.

NOBO er enig i foreslåtte tiltak som tar sikte på å bedre samarbeid og samordning, samt tiltak for å bedre barns medvirkning. NOBO vil i tillegg foreslå at barns medvirkning er et tema for landsomfattende tilsyn.

Foreslåtte tiltak for å styrke oppsøkende virksomhet av helsestasjonen, og for å sikre bedre oppfølging av personer som begår gjentatte seksuelle overgrep, støttes av NOBO.

NOBO er enig med utvalgets flertall i at det bør utredes om opplysningsplikten skal suppleres med en rett til å melde til barneverntjenesten, og om det bør innføres opplysningsplikt til barneverntjenesten om ufødte barn. Videre om barneverntjenesten i sistnevnte tilfeller skal ha rett og plikt til å gjøre undersøkelser, innhente opplysninger og pålegge kontrolltiltak. 

NOBO støtter forslagene som skal sikre at prinsippet om barnets beste blir ivaretatt på en bedre måte, samt forslagene for å bedre tilsynet.

Utvalgets flertall har foreslått en fast statlig undersøkelsesordning for gjennomgang av alvorlige saker om vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. NOBO er enig med utvalgets mindretall om at det sentrale og viktigste er å forsterke og utbedre allerede etablerte ordninger, samt å gjennomføre de øvrige forslag i utredningen.

NOBO har i høringssvaret valgt å la uttalelsen følge kapittelinndelingen i NOUen.

Utvalget har i sitt arbeid gjennomgått 20 saker som sammen ga tilgang til informasjon om 57 utsatte barn. De har i tillegg gjennomført intervjuer med tjenestepersoner som var involvert i sakene. Sviktområdene som ble identifisert i dokumentgjennomgangen var gjenkjennbare for informantene.

Selv om de omtalte sakene ligger noe tilbake i tid viste gjennomgangen mønster av alvorlig svikt i flere tjenestesystemer som også kan være tilfelle for noen barn i dag. Funnene av systemsvikt danner derfor etter NOBO sin oppfatning et godt og viktig grunnlag for forslag til tiltak for å forbedre tjenesteapparatet, slik at liknende tilfeller kan forebygges og forhindres.

I saksgjennomgangen så utvalget eksempler på at barn ikke hadde blitt snakket med, eller at barn ikke hadde blitt snakket med på en god og trygg måte.

NOBO er enig i at det må utvikles rutiner for å sikre samtale med barn og barns medvirkning i alle tjenestene som jobber med barn. Videre er det nødvendig med systematisk innsats over tid for å sikre at ansatte har nødvendig kompetanse til å snakke med barn og sikre barnas medvirkning på en trygg måte.

Utvalget foreslår at det innføres krav i barnevernloven (bvl.) til innholdet i begrunnelsen ved henleggelse av undersøkelser, samt til å dokumentere om det er snakket med barnet og på hvilken måte, og hvorfor man eventuelt ikke har snakket med barnet.

NOBO mener at det allerede i nåværende bvl. og forvaltningslov er krav om å dokumentere samtaler med barn. Detter følger av bvl. § 6-3 om barns rettigheter under saksbehandlingen, § 4-1 andre ledd om barns medvirkning, samt § 1-4 krav til forsvarlighet som omhandler hjelp til rett tid og hjelp som virker, trygge og sikre tjenester, bli involvert og ha innflytelse.

NOBO foreslår at barns medvirkning er et tema for landsomfattende tilsyn. Dette vil øke kunnskapen om hvordan medvirkning gjennomføres i praksis, tjenestepersonenes fokus på barns medvirkning og det vil forplikte kommunene mer enn i dag.

NOBO vil også vise til forslagene om regulering av barns rettigheter i kap. 5 i NOU 2016:16 Ny barnevernlov – Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse. NOBO støtter at lovforslaget ikke har en nedre aldersgrense for barnets rett til medvirkning, at det konkretiseres at barnet har rett til tilstrekkelig og tilpasset informasjon og til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter.

NOBO støtter også at henleggelse av melding skal begrunnes, samt at dersom henvendelse fra barn og foreldre avsluttes med generell veiledning bør det begrunnes hvorfor dette er tilstrekkelig. I tillegg støttes det at ny barnevernlov klargjør at henleggelse av en undersøkelse er et enkeltvedtak som partene kan påklage, og at krav til dokumentasjon og føring av journal lovfestes.

Utvalget foreslår en gjennomgang av regelverket om innsyn i andres journal for i visse tilfeller å hindre foreldre og andre fra å få innsyn i barnets journal. NOBO er enig i at en slik gjennomgang er nødvendig.

Utvalget så i sin gjennomgang eksempler på at manglende hjemmebesøk kan ha vært en medvirkende årsak til at tjenestene ikke klarte å forhindre at barn ble alvorlig skadd eller drept.

Det foreslås at helsestasjonen må sikres en god nok bemanning til å kunne gjøre hjemmebesøk kort tid etter fødsel slik Helsedirektoratet anbefaler. NOBO anser det som viktig med hjemmebesøk kort tid etter fødsel, og helsestasjonen bør derfor være tilstrekkelig bemannet til at dette kan gjennomføres.

Tilbud om hjemmebesøk i svangerskapet må vurderes ut fra helsestasjonens kapasitet, og om det foreligger konkrete bekymringer. Frivillig tilbud til alle vil sannsynligvis kreve for mye ressurser, og i for liten grad fange opp risikoutsatte gravide som ikke fanges opp på annen måte av hjelpeapparatet.  

Utvalget foreslår at det innføres krav i bvl. til innholdet i begrunnelsen ved henleggelse av undersøkelser, at det dokumenteres om hjemmebesøk er blitt gjennomført, og hvilke vurderinger som ble gjort dersom hjemmebesøk ikke ble gjort. NOBO mener kommentarene under kapittel 9 og forlagene til ny barnevernlov ivaretar disse problemstillingene.

NOBO er enig med utvalget i at barn må gis mer effektiv beskyttelse mot tidligere dømte seksualovergripere enn det som er tilfellet i dag. Det bør derfor utredes nærmere hvilke tiltak som kan gjennomføres for å sikre en strengere oppfølging etter løslatelse av personer som er domfelt for seksuelle overgrep mot barn.

Tiltak som bør vurderes er blant annet meldeplikt, forbud mot å oppholde seg der barn ofte samles og å engasjere seg i aktiviteter som medfører kontakt med barn, samt i særlige tilfeller pålegg om å bære fotlenke eller å flytte. 

I tillegg er NOBO enig i at personer som blir dømt for overgrep mot barn må få tilbud om behandling, samt at de må gjennom en risikovurdering.

En forutsetning for et godt tverretatlig samarbeid er at de ulike sektorene kjenner regelverket godt. Utvalget har i sitt arbeid kommet fram til at det råder stor usikkerhet i tjenestene, spesielt i helsetjenestene når det gjelder tolkning og praktisk anvendelse av reglene om

taushetsplikt, opplysningsplikt, opplysningsrett og avvergeplikt. NOBO er enig i at kompetansehevende tiltak på dette området er viktig. Dette må gjennomføres både på kommunalt nivå, men også gjennom opplæringsprogram finansiert og støttet fra departement og andre statlige forvaltningsorganer.

Muligheten til å melde fra til barneverntjenesten for de som er bundet av en lovbestemt taushetsplikt, er begrenset av samtykke fra den som har rett til taushet, eller at det foreligger opplysningsplikt etter bvl. § 6-4, dvs. når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet eller andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller barnet selv har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Utvalgets flertall foreslår at det utredes om opplysningsplikten skal suppleres med en rett til å melde til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at det foreligger forhold som kan føre til tiltak etter bvl. Om opplysningsretten skal benyttes vil være opp til den enkelte å vurdere ut fra situasjonen. Mindretallet mente at en utvidelse av adgangen til å melde ville føre til at flere ville skjule eller unndra seg hjelp.

Gjennom utvalgets arbeid kom det flere innspill om at tjenestene var redde for å bryte taushetsplikten og at dette gjorde at mange ikke meldte til barneverntjenesten. Dette kan henge sammen med at regelverket er komplisert, men også at det er vanskelig å vurdere om vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt.

NOBO er enig med flertallet i at en slik utredning bør gjennomføres, og at det er liten grunn til å tro at forslaget vil svekke tilliten til tjenesteapparatet. En melding etter opplysningsretten antas å være mindre belastende for familier enn en melding etter opplysningsplikten.

Barnets første leveår er svært viktig for barnets utvikling. Stressbelastninger og sviktende omsorg i denne tiden kan forringe personens liv og fungering gjennom hele livsløpet. Dersom vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt skal forebygges er det viktig at tjenestene er inne tidlig. Det kan ha stor betydning for muligheten til å ivareta barnet på best mulig måte at barneverntjenesten mottar opplysninger i god tid før fødsel. Erfaringen i dag er at barneverntjenesten i en del tilfeller ikke får beskjed om forestående fødsel eller ikke får innhentet opplysninger fordi den gravide ikke samtykker.

Flertallet i utvalget foreslår at det utredes om det bør innføres opplysningsplikt til barneverntjenesten om ufødte barn der det er grunn til å tro at det er forhold som kan føre til tiltak etter bvl. I tillegg om det bør innføres en rett og plikt for barneverntjenesten til å gjøre undersøkelser, og en mulighet til å innhente ellers taushetsbelagte opplysninger. Videre at muligheten for å tilby frivillige hjelpetiltak utvides til også å kunne pålegge kontrolltiltak (urinprøve) før et barn er født.

NOBO er enig med utvalgets flertall i at en slik utredning bør gjennomføres. Hensynet til å kunne ivareta barnet, til å forebygge vold, overgrep og omsorgssvikt bør veie tyngre enn andre hensyn.

Når det gjelder avvergeplikten foreslår utvalget at det utredes om det bør gjøres endringer i bestemmelsen om avvergeplikt i straffeloven § 196. Utvalget har også pekt på at det bør tydeliggjøres hvordan tjenestepersoner skal handle for å avverge. NOBO er enig i dette.

Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Utvalget peker på at prinsippet om barnets beste bør komme til uttrykk i sektorlovgivningen i mye større grad enn det som er tilfelle i dag. De foreslår derfor at det:

NOBO støtter utvalgets forslag, og viser også til at det i NOU 2016:16 Ny barnevernlov foreslås at sentrale momenter for vurderingen av barnets beste blir direkte nedfelt i loven.

På bakgrunn av saksgjennomgangen foreslår utvalget at Statens helsetilsyn og Fylkesmannen bør videreutvikle sine metoder for tilsyn slik at det i større grad sikres læring hos tjenesteyterne. Overføring av læring er viktig både for de kommuner det er gjennomført tilsyn hos, men også for andre kommuner.

NOBO støtter derfor dette forslaget, samt at det etableres en sentral database, og en forskningsbasert oppfølging av effekten av tilsyn.

I følge utvalget var tilsynsrapportene lite opptatt av å vurdere hvorvidt tjenesten som var utført, samlet sett var forsvarlig. Samt at de manglet et klart barneperspektiv. NOBO støtter derfor forslaget om at tilsynsmyndigheten må legge mer vekt på å undersøke hvordan barn har fått medvirke i sin sak, og legge til rette for at barnet kan uttale seg til tilsynet.

NOBO er også enig i at det etableres en uavhengig tilsynsordning for asylmottak, inkludert mottak for enslige mindreårige asylsøkere.

Utvalgets flertall foreslår at det opprettes en fast statlig undersøkelsesordning for gjennomgang av alvorlige saker der barn dør eller har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, i første omgang som en seksårig prøveordning.

Hensikten er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring om hva som gikk galt, og forebygging av slike hendelser. Utvalgets flertall mener de ordningene som eksisterer i dag ikke i tilstrekkelig grad ivaretar dette.

Det foreslåtte undersøkelsesorganet vil til dels ha overlappende oppgaver med tilsynsmyndigheter og politi. Det samme gjelder forholdet til dødsstedsundersøkelser ved plutselig uventet barnedød.

NOBO er enig i at det er et stort behov for å styrke og forbedre granskningen av saker der barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Imidlertid er NOBO i likhet med utvalgets mindretall, usikker på om en permanent undersøkelseskommisjon vil kunne bidra til læring, gode forebyggende tiltak og endring av praksis i større grad enn eksisterende instanser/ordninger.

Det er allerede en utfordring for samfunnet å anvende den kunnskapen man allerede har om hva som svikter når barn utsettes for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. NOBO er derfor enig i mindretallets forslag om at det sentrale og viktigste er å forsterke og utbedre allerede etablerte ordninger, samt å gjennomføre de øvrige forslag i utredningen. En slik forsterkning av dagens ordninger kan også være at fylkesmennene i større grad samarbeider med hverandre.

Utvalget har i sin utredning pekt på at aktivitetsnivået i barneverntjenestene har økt betraktelig de senere år, og at det kan reises spørsmål om hvordan balansen mellom beskyttelse og sosial investering (velferdsbarnevern) utspiller seg.

Etter oppfatningen til NOBO skal barneverntjenestens kjerneoppgave være å gi forsvarlig omsorg og beskyttelse når barnets omsorgssituasjon tilsier det. Samtidig er det viktig at barneverntjenesten, med sin kompetanse og kunnskap om utsatte barns særskilte behov, også bidrar inn i kommunenes forebyggende innsats sammen med kommunens øvrige aktører. Barneverntjenestens behov for å prioritere innsatsen mot kjerneoppgavene, vil imidlertid kunne begrense muligheten til deltakelse i kommunens forebyggende innsats.

Godt arbeid med saker der det forekommer vold og seksuelle overgrep mot barn er komplisert og krever mange ulike typer kompetanse. Utvalget reiser spørsmål om ikke hele eller deler av denne arbeidsoppgaven bør legges til et statlig tiltak i fremtiden.

NOBO deler utvalgets bekymring for at kvaliteten i barneverntjenestene varierer fra kommune til kommune, og at det i små kommuner kan være særlig sårbart. Det er uakseptabelt at barns vern og rettssikkerhet er avhengig av hvilken kommune barnet bor i. På den annen side har kommunene kjennskap til lokale forhold og oppvekstvillkår, og samarbeidet mellom øvrige kommunale tjenester er viktig.

NOBO mener derfor at arbeidet med alvorlige saker som omfatter vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn også i fremtiden bør ivaretas av kommunen. Utfordringen kan løses ved at flere kommuner i en region i større grad går sammen om å samarbeide om oppgavene, eventuelt gjennom en ordning med vertskommune.