Høringssvar - NOU 2017:12 Svikt og svik
Vi viser til Barne- og likestillingsdepartementets (BLD) høring om NOU 2017:12 Svikt og svik . Norsk Barnevernsamband (NBS) takker for muligheten til å gi innspill.
Norsk Barnevernsamband arbeider med å bedre barn og unges oppvekstsvilkår, og for å sikre rettigheter til sårbare grupper barn. Vi er pådrivere for å bedre rammebetingelsene for barnevernet, slik at barnevernet skal gi adekvat hjelp til utsatte barn, ungdommer og familier. NBS er opptatt av at kompetanse og ressurser til det kommunale barnevernet må styrkes.
Vi er glade for at det nå foreligger en NOU som har gått gjennom alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Det gir et bedre kunnskapsgrunnlag for at samfunnet skal kunne forebygge og forhindre vold, omsorgssvikt og overgrep på en enda bedre måte. Vi mener det er positivt at NOUen tydeliggjør at det er behov for en tverrfaglig, helhetlig og koordinert innsats for å bedre barns rett til beskyttelse, og at det særlig foreslås tiltak for å sikre barns rett til medvirkning i de ulike tjenestene.
Vi mener at NOUen viser til flere systemmangler hva angår barnevernets ansvar og oppgaver i denne forbindelse. Det er foreslått en rekke gode tiltak innenfor barnevernsområdet, men vi etterlyser mer fokus på hvordan barnevernets muligheter og forutsetninger for å beskytte barn kan styrkes. NBS mener derfor at departementet, i arbeidet med opptrappingsplanen mot vold og seksuelle overgrep, særlig må legge større vekt på et kompetanse- og ressursløft i det kommunale barnevernet.
Vi har følgende kommentarer til et utvalg kapitler i NOUen:
Kapittel 7 Kunnskap og kompetanse
Vi mener det er positivt at NOUen understreker behovet for et kompetanseløft i alle tjenester som møter barn, og at det er behov for å utvikle ny kunnskap om vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. NBS støtter forslagene om å øke kompetansen hos ansatte i barnevernet, i grunnutdanningene og i etterutdanningene. NBS vil særlig påpeke at det er viktig å se mer på utdanningspolitikken som er rettet mot ansatte som skal jobbe i barnevernet. Det er en for stor motsetning mellom kravene som stilles, for å kunne løse komplekse saker i forhold til lengden på utdanningene. Vi mener derfor at det må settes i gang en systematisk kompetanseheving, slik at vi bedrer rammebetingelsene i barnevernet. [1]
Videre støtter vi forslaget om at barn og unge må lære om vold, overgrep og omsorgssvikt og at barn får kjennskap til barnevernet og hjelpeapparatet. Vi støtter også forslagene om at foreldre og samfunnet generelt må få kunnskap om konsekvenser av vold og overgrep mot barn.
Kapittel 8 Samarbeid og samordning
Vi støtter NOUens vurdering om behovet for å bedre samarbeid og samordning mellom tjenester. Vi mener tiltak for å bedre samarbeid mellom ulike instanser er avgjørende for at barnevernet skal kunne arbeide forebyggende og håndtere saker effektivt. En viktig del av dette arbeidet vil være å sikre systematisk kompetansedeling mellom de ulike instansene, der barnevernet bør være den instansen i kommunen som besitter spesialisert kompetanse.
I tillegg til å avklare arbeidsdeling og samarbeid, er det avgjørende at barnevernet sikres tilgang til ressurser og praktisk hjelp hos andre tjeneste som NAV, psykiatri og det øvrig hjelpeapparatet.
Vi støtter forslaget om å kartlegge bruken og nytten av kommunale handlingsplaner mot vold og overgrep. I denne sammenheng er det særlig viktig å se på barnevernets mulighet og rolle i arbeid med forebygging og avdekking. Det er også viktig å se på hvordan samarbeidet fungerer mellom barnevernet, skole og andre kommunale tjenester, samt statlig barnevern, psykiatri og politiet.
Kaptittel 9 Barns medvirkning og samtale med barn
Vi støtter forslagene om å styrke barns medvirkning og samtaler med barn, ved å gjennomføre et kompetanseløft i tjenesten. Det bør legges til rette for bedre rutiner i arbeid med sakene.
Som NOUen påpeker, er tid og ressurser ofte en hindring for barns medvirkning. Det er derfor viktig at det tilføres økte ressurser i tjenestene, slik at ansatte har reelle muligheter for å kunne tilrettelegge for aktiv deltakelse og medvirkning for barna selv.
NBS støtter forslagene til tiltak som vil styrke kravene til dokumentasjon i barnevernet. Det er bra at forslagene er sammenlignbare med forslagene fra Barnevernlovutvalget.
Kapittel 13 Barnets beste
Vi støtter utvalgets forslag om en bred gjennomgang av lover, forskrifter, rundskriv og veiledere som kan innarbeide prinsippet om barnets beste. Vi støtter også forslaget om å gi veiledning for hvilke momenter som skal tillegges vekt, i vurderingen av barnets beste, samt hvilken vekt barnets beste skal ha i de ulike sammenhenger.
Kapittel 16 Om strukturelle forhold i barnevernet
Vi mener at dette kapittelet ikke gir en god nok behandling av hvordan barnevernets muligheter og forutsetninger for å drive godt barnevernsarbeid, kan forbedres.
NBS er kritiske til drøftingene i NOUen, om at sakene er så komplekse at de ikke kan ivaretas på et kommunalt nivå, men løses på et statlig nivå.
Vi mener tvert imot at det er viktig at barnevernet har et helhetlig ansvar for barns trygghet og oppvekst, og at det å frata det kommunale barnevernet ansvar for oppgavene, vil bidra til en reduksjon av avdekking og ansvarsfraskrivelse.
Det vil være vanskeligere med avdekking av kompliserte saker, fordi det er betinget av mer langsiktig og godt relasjonelt arbeid. Forslaget går for øvrig helt på tvers av politiske føringer/endringer som overfører mer ansvar og myndighet til det lokale barnevernet.
Videre stiller NOUen spørsmål om velferdsbarnevernet kan være til hinder for barnevernets arbeid med saker om vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. NBS støtter ikke dette synspunktet. Forskning viser en sammenheng mellom levekår og voldsutsatthet, og det er viktig at ansatte i barnevernet kan jobbe helhetlig med familiens levekår og livssituasjon. [2]
NBS understreker betydningen av å bedre rammeverket i det kommunale barnevernet, for å utvikle et faglig forsvarlig barnevern, samt bidra til å bedre utfordringene omtalt i NOUen. Med det menes mer ressurser og økt kompetanse i det kommunale barnevernet, samt tilgang til ressurser og rådgivning for å kunne drive godt barnevernsfaglig arbeid lokalt.
Vi mener også at det i oppfølgingen av NOUen må legges mer vekt på å inkludere alle barn, også barn som lever utenfor en vanlig familiestruktur. Det er særlig viktig å rette søkelyset mot barn som er på flukt, barn som allerede er under barnevernets omsorg, og andre barn og unge som har ustabile boforhold. Dette er barn som er sårbare for vold og overgrep, og som derfor trenger bedre beskyttelsesmekanismer.
Jóna Hafdis Einarsson Kaja Hegg
Leder NBS Styremedlem
Norsk Barnevernsamband arbeider med å bedre barn og unges oppvekstsvilkår, og for å sikre rettigheter til sårbare grupper barn. Vi er pådrivere for å bedre rammebetingelsene for barnevernet, slik at barnevernet skal gi adekvat hjelp til utsatte barn, ungdommer og familier. NBS er opptatt av at kompetanse og ressurser til det kommunale barnevernet må styrkes.
Vi er glade for at det nå foreligger en NOU som har gått gjennom alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Det gir et bedre kunnskapsgrunnlag for at samfunnet skal kunne forebygge og forhindre vold, omsorgssvikt og overgrep på en enda bedre måte. Vi mener det er positivt at NOUen tydeliggjør at det er behov for en tverrfaglig, helhetlig og koordinert innsats for å bedre barns rett til beskyttelse, og at det særlig foreslås tiltak for å sikre barns rett til medvirkning i de ulike tjenestene.
Vi mener at NOUen viser til flere systemmangler hva angår barnevernets ansvar og oppgaver i denne forbindelse. Det er foreslått en rekke gode tiltak innenfor barnevernsområdet, men vi etterlyser mer fokus på hvordan barnevernets muligheter og forutsetninger for å beskytte barn kan styrkes. NBS mener derfor at departementet, i arbeidet med opptrappingsplanen mot vold og seksuelle overgrep, særlig må legge større vekt på et kompetanse- og ressursløft i det kommunale barnevernet.
Vi har følgende kommentarer til et utvalg kapitler i NOUen:
Kapittel 7 Kunnskap og kompetanse
Vi mener det er positivt at NOUen understreker behovet for et kompetanseløft i alle tjenester som møter barn, og at det er behov for å utvikle ny kunnskap om vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. NBS støtter forslagene om å øke kompetansen hos ansatte i barnevernet, i grunnutdanningene og i etterutdanningene. NBS vil særlig påpeke at det er viktig å se mer på utdanningspolitikken som er rettet mot ansatte som skal jobbe i barnevernet. Det er en for stor motsetning mellom kravene som stilles, for å kunne løse komplekse saker i forhold til lengden på utdanningene. Vi mener derfor at det må settes i gang en systematisk kompetanseheving, slik at vi bedrer rammebetingelsene i barnevernet. [1]
Videre støtter vi forslaget om at barn og unge må lære om vold, overgrep og omsorgssvikt og at barn får kjennskap til barnevernet og hjelpeapparatet. Vi støtter også forslagene om at foreldre og samfunnet generelt må få kunnskap om konsekvenser av vold og overgrep mot barn.
Kapittel 8 Samarbeid og samordning
Vi støtter NOUens vurdering om behovet for å bedre samarbeid og samordning mellom tjenester. Vi mener tiltak for å bedre samarbeid mellom ulike instanser er avgjørende for at barnevernet skal kunne arbeide forebyggende og håndtere saker effektivt. En viktig del av dette arbeidet vil være å sikre systematisk kompetansedeling mellom de ulike instansene, der barnevernet bør være den instansen i kommunen som besitter spesialisert kompetanse.
I tillegg til å avklare arbeidsdeling og samarbeid, er det avgjørende at barnevernet sikres tilgang til ressurser og praktisk hjelp hos andre tjeneste som NAV, psykiatri og det øvrig hjelpeapparatet.
Vi støtter forslaget om å kartlegge bruken og nytten av kommunale handlingsplaner mot vold og overgrep. I denne sammenheng er det særlig viktig å se på barnevernets mulighet og rolle i arbeid med forebygging og avdekking. Det er også viktig å se på hvordan samarbeidet fungerer mellom barnevernet, skole og andre kommunale tjenester, samt statlig barnevern, psykiatri og politiet.
Kaptittel 9 Barns medvirkning og samtale med barn
Vi støtter forslagene om å styrke barns medvirkning og samtaler med barn, ved å gjennomføre et kompetanseløft i tjenesten. Det bør legges til rette for bedre rutiner i arbeid med sakene.
Som NOUen påpeker, er tid og ressurser ofte en hindring for barns medvirkning. Det er derfor viktig at det tilføres økte ressurser i tjenestene, slik at ansatte har reelle muligheter for å kunne tilrettelegge for aktiv deltakelse og medvirkning for barna selv.
NBS støtter forslagene til tiltak som vil styrke kravene til dokumentasjon i barnevernet. Det er bra at forslagene er sammenlignbare med forslagene fra Barnevernlovutvalget.
Kapittel 13 Barnets beste
Vi støtter utvalgets forslag om en bred gjennomgang av lover, forskrifter, rundskriv og veiledere som kan innarbeide prinsippet om barnets beste. Vi støtter også forslaget om å gi veiledning for hvilke momenter som skal tillegges vekt, i vurderingen av barnets beste, samt hvilken vekt barnets beste skal ha i de ulike sammenhenger.
Kapittel 16 Om strukturelle forhold i barnevernet
Vi mener at dette kapittelet ikke gir en god nok behandling av hvordan barnevernets muligheter og forutsetninger for å drive godt barnevernsarbeid, kan forbedres.
NBS er kritiske til drøftingene i NOUen, om at sakene er så komplekse at de ikke kan ivaretas på et kommunalt nivå, men løses på et statlig nivå.
Vi mener tvert imot at det er viktig at barnevernet har et helhetlig ansvar for barns trygghet og oppvekst, og at det å frata det kommunale barnevernet ansvar for oppgavene, vil bidra til en reduksjon av avdekking og ansvarsfraskrivelse.
Det vil være vanskeligere med avdekking av kompliserte saker, fordi det er betinget av mer langsiktig og godt relasjonelt arbeid. Forslaget går for øvrig helt på tvers av politiske føringer/endringer som overfører mer ansvar og myndighet til det lokale barnevernet.
Videre stiller NOUen spørsmål om velferdsbarnevernet kan være til hinder for barnevernets arbeid med saker om vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep. NBS støtter ikke dette synspunktet. Forskning viser en sammenheng mellom levekår og voldsutsatthet, og det er viktig at ansatte i barnevernet kan jobbe helhetlig med familiens levekår og livssituasjon. [2]
NBS understreker betydningen av å bedre rammeverket i det kommunale barnevernet, for å utvikle et faglig forsvarlig barnevern, samt bidra til å bedre utfordringene omtalt i NOUen. Med det menes mer ressurser og økt kompetanse i det kommunale barnevernet, samt tilgang til ressurser og rådgivning for å kunne drive godt barnevernsfaglig arbeid lokalt.
Vi mener også at det i oppfølgingen av NOUen må legges mer vekt på å inkludere alle barn, også barn som lever utenfor en vanlig familiestruktur. Det er særlig viktig å rette søkelyset mot barn som er på flukt, barn som allerede er under barnevernets omsorg, og andre barn og unge som har ustabile boforhold. Dette er barn som er sårbare for vold og overgrep, og som derfor trenger bedre beskyttelsesmekanismer.
Jóna Hafdis Einarsson Kaja Hegg
Leder NBS Styremedlem