Dato: 19.01.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Kommuneoverlegene som fagpersoner og IKKE som kommunens representanter! Korrigert versjon Saksnummer: 24/4320! Kommuneoverlegene jobber alle i Sandnes regionen og på Jæren. Alle kommuneoverleger har alle lang erfaring og er legespesialister i allmennmedisin/samfunnsmedisin/alderspsykiatri/rus -og avhengighetsmedisin (Roman Benz, Gerd Signy Solberg Omland, Dan Skoglund, Alexandra Johnson, Reidar Stokke, Pernille Hegre Sørensen, Håvard Ims, Nina Ihle Hadland, Anders Madsen) Målet med pasientsikkerhetsarbeidet bør være kvalitetsforbedring og læring slik at ikke feilene skjer igjen. Det er derfor problematisk at reaksjoner fra Statens helsetilsynet fortsatt oppfattes som straff av det involverte helsepersonellet. Vi ser også at enkeltpersoner blir hardere rammet og sanksjonert i primærhelsetjensten enn i spesialisthelsetjenesten noe som svekker læringseffektene og akseptants av reaksjonene fra Statens helsetilsyn. Videre er det stor forskjell mellom embetene i henhold til hva som vurderes som pliktbrudd og hva som ikke vurderes som pliktbrudd, noe som heller ikke øker akseptansen blant det involverte helsepersonellet med hensyn til kvalitetsforbedring og læring. I hverdagen vår som kommuneoverlege ser vi også utfordringer med en økning av faglig usikkerhet blant Lis1 leger. Flere nyutdannede Lis leger er mer opptatt av å etterleve regelverket og journalføring. De er redd å gjøre feil og er usikre. De frykter sanksjoner fra tilsynsmyndighetene. Dersom denne utviklingen fortsetter vil dette gå på bekostning av en god anamnese og en god klinisk undersøkelse. I en travel klinisk hverdag er tidsbruken en begrenset ressurs. I den første høringen i 2023 «Fra varsel til læring og forbedring» i sommer 2023 ble det nevnt at det er planlagt en forskyvning av oppgaver til Statsforvalteren og kommunene, men uten at det følger med ressurser til disse oppgaver. Det vil kreve helsepersonell kompetanse til utarbeidelse av slike rapporter, i en tid hvor det er stor mangel på disse ressurser. Videre ble det skrevet i utkastet fra 2023 at «Høringsnotatet inneholder også departementets vurdering av utvalgets forslag om å utvide meldeordningen til å omfatte nesten-alvorlige hendelser, det vil si hendelser som kunne ha medført dødsfall eller svært alvorlig skade.» Kommuneoverlegene er svært kritiske til denne tilnærmingen: Hvordan vil man definere en «nesten-alvorlig hendelse»? Har det blitt gjennomført en ROS analyse eller en helsekonsekvensutredning sammen med KS og DNLF om de ressursmessige og økonomiske konsekvensene her? Vi støtter ikke denne anbefalingen om å utvide meldeordningen. Slike hendelser rapporteres allerede i kommunens interne avvik system, og følges opp for intern læring. Er det tatt høyde for et skille mellom avvik og uønskede hendelser? Det vil være vanskelig å definere hvilke nesten-hendelser som skal meldes inn som alvorlige nesten hendelser. Mange situasjoner i helse- og omsorgstjenesten medfører risiko hvor det potensielt kan medføre alvorlige hendelser. Hvor skal grensen gå for hva som skal meldes? Dersom dette skal inkluderes i meldeordningen, vil det føre til betydelig økt arbeidsmengde for både kommunen og statsforvalter. Da slike hendelser allerede blir fulgt opp, ser vi ikke at et slikt merarbeid gir en gevinst som forsvarer økningen. I kapittel 10 vises det til NOU 2023:4 Tid for handling og overføring til bedre struktur på varselordningen slik at «helse- og omsorgstjenesten jobber med de riktige tingene, på riktig måte, på rett nivå og til riktig tid». Målet er økt pasient- og brukersikkerhet som en grunnleggende del av kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Innføring av melding av nesten-alvorlige hendelser må vurderes opp mot kost/nytte begrepet for helsetjenesten.» En viktig oppgave til Statens helsetilsyn er å ser på pasientsikkerheten og kvalitetsforbedring.i henhold til gjeldende retningslinjer og lover. Fra Statens Helsetilsynet sin side ivaretas pasientsikkerheten gjennom lærings OG sanksjonsprinsippet. Ukom bør ha en annen tilnærming. Ukom bør prioritere kvalitetsforbedring og læring uten noen form for sanksjoner. Ukom bør derfor ikke ha noen tilknytning til Statens helsetilsyn eller blitt administrativt lagt under Statens helsetilsyn. Vi mener at det fortsatt er behov for et system som legitimerer livslang læring og kvalitetsforbedring uten noen form for sanksjoner. Ukom bør derfor bestå som selvstendig enhet direkte underlagt Helseministeren og dermed uten noen tilknytning til Statens helsetilsyn. Alle svar må gjennom en manuell godkjenning før de blir synlige på regjeringen.no . Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
