INNLEDNING
Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 25. september 2025 med høringsnotat datert 23. september 2025. Saken gjelder utkast til forskrift om stillinger og funksjoner som gir status som politisk eksponert person.
Kredittforetaket Kommunalbanken AS (KBN) er 100 prosent statlig eid. Selskapets virksomhet er å finansiere norsk kommunal sektor. Etter vedtektene kan KBN bare gi lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver, enten mot kommunal garanti, statlig garanti eller annen betryggende sikkerhet.
Politisk eksponert person (PEP) er et sentralt koblingsbegrep som gir opphav til særlige plikter for rapporteringspliktige, og som har konsekvenser for enkeltpersonene det gjelder.
Kredittforetaket Kommunalbanken AS (KBN) er 100 prosent statlig eid. Selskapets virksomhet er å finansiere norsk kommunal sektor. Etter vedtektene kan KBN bare gi lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver, enten mot kommunal garanti, statlig garanti eller annen betryggende sikkerhet.
Politisk eksponert person (PEP) er et sentralt koblingsbegrep som gir opphav til særlige plikter for rapporteringspliktige, og som har konsekvenser for enkeltpersonene det gjelder.
Gjeldende rett
Hvitvaskingsloven § 2 bokstav f. nr. 7 gjelder i dag for «statlig foretak». Begrepet tolkes slik at det omfatter selskaper som ivaretar offentlige oppgaver som hører inn under den offentlige administrasjonen. Slik det fremgår i Finanstilsynets veileder er det avgjørende om det dreier seg om statlige myndigheter, selv om disse representeres ved et foretak. Statseide selskaper som ikke utfører oppgaver som omfatter offentlig forvaltning, faller utenfor definisjonen.
KBN utfører ikke oppgaver som omfatter offentlig forvaltning og er derfor ikke omfattet. Det betyr at verken administrerende direktør eller styremedlemmene i KBN har PEP-status i dag.
KBN utfører ikke oppgaver som omfatter offentlig forvaltning og er derfor ikke omfattet. Det betyr at verken administrerende direktør eller styremedlemmene i KBN har PEP-status i dag.
Forslaget fra departementet
Vår høringsuttalelse gjelder utkastet til forskrift om stillinger og funksjoner som medfører status som politisk eksponert person § 1 nr. 62:
Ǥ 1 Politisk eksponerte personer (PEP)
Personer som innehar følgende stillinger eller funksjoner, anses som politisk eksponerte personer (PEP) etter hvitvaskingsloven § 2 bokstav f:
Ǥ 1 Politisk eksponerte personer (PEP)
Personer som innehar følgende stillinger eller funksjoner, anses som politisk eksponerte personer (PEP) etter hvitvaskingsloven § 2 bokstav f:
Kommentarer til forslaget
Departementet skriver i punkt 4.6 i høringsnotatet at «listen over PEP-stillinger [ikke] bygger på den nye definisjonen [i hvitvaskingsforordningen] nå». Departementets forslag vil imidlertid medføre en faktisk endring av gjeldende rett, selv om det ikke har skjedd endringer i rettskildebildet som tilsier at rettstilstanden bør endres.
Artikkel 20a i EUs femte hvitvaskingsdirektiv krever at statene utarbeider lister over de nøyaktige stillinger og funksjoner som gir status som PEP i landet. Femte hvitvaskingsdirektiv endrer imidlertid ikke definisjonen av PEP i fjerde hvitvaskingsdirektiv. Dette tilsier at statene baserer listene på den rådende tolkningen av det gjeldende direktivet – naturligvis under forutsetning av at tolkningen er korrekt.
Departementet viser til at EU-landene avgrenser statlige foretak på ulike måter. En av disse er basert på om foretaket utøver offentlig myndighet eller ivaretar offentlige oppgaver, og det er denne som gjelder i norsk rett i dag. Etter vår vurdering har denne avgrensningen solid dekning i det gjeldende direktivet. Den sikrer at listen over PEP-stillinger forblir målrettet og proporsjonal, og at rapporteringspliktige kan konsentrere sine forsterkede kundetiltak om de mest relevante risikoområdene. Det er derfor ingen grunn til å endre måten direktivet blir praktisert i Norge på dette punktet.
KBN opplever heller ikke at norske rapporteringspliktige er usikre på om verv som styremedlem eller daglig leder i KBN gir status som PEP. Forenklingen og ressursbesparelsen departementet ønsker å oppnå, er derfor verken relevant eller etterspurt for så vidt angår KBN.
Snarere vil departementets forslag innebære at administrerende direktør og hele styret (med unntak av ansattrepresentantene) får PEP-status. Dette vil medføre forsterkede kundetiltak hos KBNs rapporteringspliktige forretningsforbindelser, både i Norge og internasjonalt, og for administrerende direktør og styremedlemmene privat. Dette får negative økonomiske og administrative konsekvenser for alle de berørte. Det foreligger imidlertid ingen endring av hvitvaskingsrisikoen, verken i KBN eller hos de berørte enkeltpersonene, som tilsier at kundetiltakene bør forsterkes. Verken styremedlemmene eller administrerende direktør i KBN er særlig utsatt for korrupsjon, og de har ingen særlig innflytelse over offentlige beslutninger. Etter vår vurdering er konsekvensene av å utvide definisjonen uheldige og disproporsjonale både på individ- og samfunnsnivå.
KBN oppfatter departementet slik at den foreslåtte endringen er av midlertidig karakter inntil den nye forordningen trer i kraft og det foreligger klarhet om hvordan den nye definisjonen i forordningen skal forstås i en norsk kontekst. Som departementet påpeker, er konklusjonen på dette spørsmålet langt fra åpenbar, og det ville etter KBNs oppfatning være uheldig å foregripe denne endringen allerede nå, med risiko for at konklusjonen kan bli annerledes når forordningen trer i kraft i Norge.
Vi antar at kommentarene ovenfor gjelder tilsvarende for de andre aksjeselskapene som er heleid av staten med formål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. KBN foreslår derfor å videreføre dagens rettstilstand ved å unnta selskaper som ikke utfører oppgaver som omfatter offentlig forvaltning.
KBN står til disposisjon om departementet har spørsmål eller behov for avklaringer til vår høringsuttalelse.
Artikkel 20a i EUs femte hvitvaskingsdirektiv krever at statene utarbeider lister over de nøyaktige stillinger og funksjoner som gir status som PEP i landet. Femte hvitvaskingsdirektiv endrer imidlertid ikke definisjonen av PEP i fjerde hvitvaskingsdirektiv. Dette tilsier at statene baserer listene på den rådende tolkningen av det gjeldende direktivet – naturligvis under forutsetning av at tolkningen er korrekt.
Departementet viser til at EU-landene avgrenser statlige foretak på ulike måter. En av disse er basert på om foretaket utøver offentlig myndighet eller ivaretar offentlige oppgaver, og det er denne som gjelder i norsk rett i dag. Etter vår vurdering har denne avgrensningen solid dekning i det gjeldende direktivet. Den sikrer at listen over PEP-stillinger forblir målrettet og proporsjonal, og at rapporteringspliktige kan konsentrere sine forsterkede kundetiltak om de mest relevante risikoområdene. Det er derfor ingen grunn til å endre måten direktivet blir praktisert i Norge på dette punktet.
KBN opplever heller ikke at norske rapporteringspliktige er usikre på om verv som styremedlem eller daglig leder i KBN gir status som PEP. Forenklingen og ressursbesparelsen departementet ønsker å oppnå, er derfor verken relevant eller etterspurt for så vidt angår KBN.
Snarere vil departementets forslag innebære at administrerende direktør og hele styret (med unntak av ansattrepresentantene) får PEP-status. Dette vil medføre forsterkede kundetiltak hos KBNs rapporteringspliktige forretningsforbindelser, både i Norge og internasjonalt, og for administrerende direktør og styremedlemmene privat. Dette får negative økonomiske og administrative konsekvenser for alle de berørte. Det foreligger imidlertid ingen endring av hvitvaskingsrisikoen, verken i KBN eller hos de berørte enkeltpersonene, som tilsier at kundetiltakene bør forsterkes. Verken styremedlemmene eller administrerende direktør i KBN er særlig utsatt for korrupsjon, og de har ingen særlig innflytelse over offentlige beslutninger. Etter vår vurdering er konsekvensene av å utvide definisjonen uheldige og disproporsjonale både på individ- og samfunnsnivå.
KBN oppfatter departementet slik at den foreslåtte endringen er av midlertidig karakter inntil den nye forordningen trer i kraft og det foreligger klarhet om hvordan den nye definisjonen i forordningen skal forstås i en norsk kontekst. Som departementet påpeker, er konklusjonen på dette spørsmålet langt fra åpenbar, og det ville etter KBNs oppfatning være uheldig å foregripe denne endringen allerede nå, med risiko for at konklusjonen kan bli annerledes når forordningen trer i kraft i Norge.
Vi antar at kommentarene ovenfor gjelder tilsvarende for de andre aksjeselskapene som er heleid av staten med formål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. KBN foreslår derfor å videreføre dagens rettstilstand ved å unnta selskaper som ikke utfører oppgaver som omfatter offentlig forvaltning.
KBN står til disposisjon om departementet har spørsmål eller behov for avklaringer til vår høringsuttalelse.