Dato: 20.01.2025 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse - Opphevelse av lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten, endringer i helsetilsynsloven mv. - (Oppfølging av varsleutvalgets rapport) Pasient- og brukerombudet ga et høringssvar da varselutvalgets rapport forelå i 2023. De konkrete lovforslagene som nå er gjenstand for høring er i stor grad samsvarende med hva som ble tematisert da. Denne uttalelsen baserer seg på den tidligere innsendte høringsuttalelsen fra august 2023. Pasient- og brukerombudet finner igjen å trekke frem som helt sentralt, at uavhengig av type meldeordning, er det helt essensielt at den enkelte helse- og omsorgsvirksomhet har en kultur der det praktiseres åpenhet om det faktiske når uheldige hendelser skjer. Pasienter, brukere og pårørende må ikke bli møtt av bagatellisering og bortforklaringer. De skal møtes med god og ærlig informasjon, gis tilbud om et møte, bli involvert, samt få en beklagelse dersom det er på sin plass. Dette er helt avgjørende for tilliten til tjenestene. Her følger våre kommentarer til de spørsmål som er stilt. Forslag om å slå sammen Statens helsetilsyn (omtalt som SHT) og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (omtalt som Ukom); dvs bli ett felles forvaltningsorgan og oppheve lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Pasient- og brukerombudet støtter forslaget. Vi mener at en sammenslåing av to virksomheter med dels overlappende oppgaver, samlet sett vil være gunstig for pasientsikkerheten og forbedringsarbeidet. Vi legger da til grunn at de samlede ressursene med medarbeidere med mye fagkompetanse og metodekunnskap vil gi gode vekselvirkninger, som vil bidra til å utvikle en virksomhet som i sum vil bli noe mer enn dagens Ukom + SHT. Hvordan alvorlige hendelser i helse- og omsorgtjenesten skal håndteres og hvordan samfunnet skal bidra til godt pasientsikkerhetsarbeid mv. har vært tematisert mange ganger, og med ulike politiske beslutninger. Ariansonutvalget, se NOU 2015:11, skulle blant annet uttale seg om hvorvidt det burde opprettes en undersøkelseskommisjon – som Ukom. Et sentralt spørsmål som da ble stilt var om rapportene fra en undersøkelseskommisjon ville føre til en endring. Ville rapportene fra en undersøkelseskommisjon ha den ønskede effekt for læring og pasientsikkerhet – ut over ønsket effekt på det sted som undersøkes/der tilsyn skjer? Ville rapportene bli kjent og benyttet i det daglige livet i virksomheten? Den gang i 2015, var det et kun et mindretall, 4 av 14 utvalgsmedlemmer som gikk inn for opprettelsen av en undersøkelseskommisjon. Varselutvalget konkluderte etter et omfattende arbeid at rapportene, enten de kommer fra Ukom eller SHT, ikke virker (nok) og at vi derfor trenger en ny meldeordning og et nasjonalt register over alvorlige hendelser. Læring i virksomhetene skjer best ved lokal gjennomgang og lokal løsning. Eventuelt med hjelp av eksterne tilsynsmyndigheter. Etter etableringen av Ukom har de levert mange interessante og viktige rapporter. Pasient- og brukerombudet følger også med på de rapportene og oppsummeringene som Helsetilsynet foretar. De alvorlige hendelsene eller bekymringene som er omtalt i disse virksomhetenes publikasjonen viktige for læring og forbedring i pasientsikkerhetsarbeidet i virksomhetene, gitt at de blir kjent og benyttet. Vi erfarer likevel svært varierende kjennskap til disse rapportene i tjenesten. Spørsmålet er hvilken merverdi rapportene fra Ukom, som selvstendig og uavhengig organ, representerer. Endre formålsbestemmelsen i helsetilsynsloven § 1. Forslaget og dets ordlyd støttes. Lovfeste Helsetilsynets ansvar for å systematisere og identifisere risikoområder, formidle kunnskap, veilede statsforvalteren og bidra til overordnet læring og forbedring i helse- og omsorgstjenesten. Vi støtter dette, og den dreining av helsetilsynets oppgaver som dette representerer. Det vil også være en beskrivelse av hvordan SHT og Statsforvalteren i noen grad allerede arbeider. Det innebærer en presisering av ansvaret ut over tilsyn og kontroll. Lovfeste tilsynsmyndighetenes ansvar for å undersøke alvorlige hendelser. Pasient- og brukerombudet støtter dette. Vi erfarer at en del alvorlige hendelser ikke blir nærmere undersøkt, hvilket er uheldig. Vurderingen av hva som anses "alvorlig" kan nok variere og i noen grad være en konsekvens av den pressede ressurssituasjonen hos statsforvalterne. Vi vil imidlertid påpeke at lovfesting ikke hjelper dersom ressurssituasjonen og kompetansesituasjonen ikke blir er god nok, jf. vårt svar i pkt. 5. En sammenslåing av SHT og Ukom vil kunne bidra til en bedre ressursutnyttelse for et samlet SHT, men vil ikke bidra til en bedring av situasjonen for Statsforvalterne, hvilket synes nødvendig. Plikten for virksomheter i helse- og omsorgstjenesten til å varsle om alvorlige hendelser, videreføres som en plikt til å melde slike hendelser. Vi er positive til det. Pasient- og brukerombudet mener at en sammenslåing av virksomhetene vil føre til at det blir "en vei inn"; en forenkling for pasienter, brukere og pårørende. Vi har erfart at folk har strevd med hvor man skal melde. Vi mener også at pasient, bruker og pårørendes rett til å varsle om alvorlige hendelser videreføres som en rett til å melde til Statsforvalteren. Denne retten bør videreføres, slik at ikke den enkelte blir nødt til å be om tilsyn for å si ifra. Forslagene fører til at to varselordninger for alvorlige hendelser blir til en. Foreslås da at meldinger om alvorlige hendelser skal gå til statsforvalteren med kopi til SHT (og ikke først til SHT og ev overføres til statsforvalterne) Vi er positive til dette. Vårt svar må her ses i sammenheng med pkt.4. Pasient- og brukerombudet erfarer at det med dagens ordning er slik at verken Ukom, SHT eller Statsforvalterne sin oppfølging av varslene gis den ønskede og forventede effekt. En forutsetning for at tjenestene skal bli tryggere og bedre etter alvorlige hendelser, er at de gjennomgås og følges opp med nødvendige tiltak der den alvorlige hendelsen har skjedd. Denne gjennomgangen og oppfølgingen må involvere det personellet og den ledelsen som var direkte involvert og som har ansvaret. Videre må dette gjøres i samarbeid med pasient, bruker og pårørende. Ledere må sørge for at pasient, bruker og pårørende får en naturlig og sentral rolle i arbeidet med å opplyse hendelsen, gi en vurdering av hva som er det vesentlige og av hva som er hensiktsmessige tiltak å iverksette. Innenfor rammen av en ny meldeordning må tilsynet, eventuelt sammenslått med Ukom, i langt større grad bidra til at tjenestene følger opp alvorlige hendelser selv. Forbedring krever ofte organisatoriske endringer, og etablert kunnskap om forbedring viser at organisatoriske endringer som regel forutsetter at det eksisterer en indre motivasjon for at det skal skje, og for at endringene skal bli varige. Myndighetenes bidrag kommer alltid utenfra, og det må derfor tilstrebes at virksomhetene lykkes i å få utløst den indre motivasjonen for endring. Det er kompetansekrevende og ressurskrevende, og krever andre arbeidsmåter og tilnærminger enn det som er i bruk i dag. Forslaget innebærer at meldingene skal gå til statsforvalteren. I den sammenheng vil vi bemerke at SHT allerede i dag videresender de fleste varslene til Statsforvalterne for videre oppfølging. Statsforvalterne følger imidlertid opp i varierende grad og på ulike måter. Vi har grunn til å tro at dette skyldes bl.a. ressurssituasjonen både hos STH og Statsforvalterne. Vi vil derfor påpeke viktigheten av at kompetansen og kapasiteten styrkes hos statsforvalterne dersom de samlede oppgavene skal håndteres på en god måte. Vi erfarer nå at enkelte statsforvaltere har svært lang saksbehandlingstid, noe som er bekymringsfullt. Denne variasjonen er uheldig, samt at dette utfordrer tilliten til systemet. Forslag om å endre fristen for virksomhetene til å sende melding om alvorlige hendelser, fra "straks" til "snarest mulig", og senest innen fem (5) virkedager. Vi støtter forslaget til en konkretisering av en frist. Vår erfaring er likevel at uavhengig av antall dager som lovfestes, er det kjennskapen til og etterlevelsen av bestemmelsene som er utfordringen i virksomhetene. Vi erfarer varierende etterlevelse og dels klare lovbrudd i forhold til dagens regler. Forslag om å lovfeste en plikt for virksomhetene til å utarbeide en rapport om hendelsen som skal sendes statsforvalteren innen tre måneder, herunder rapportere hvordan pasientene, brukeren og ev pårørende er fulgt opp etter hendelsen. Pasient- og brukerombudet støtter dette. Det vil representere et tiltak som virksomheten plikter å følge. Vi erfarer at pasienter, brukere og pårørende er opptatt av hva gjennomgangen av saken skal føre til. At pasienter, brukere og pårørende tas med i kvalitetsarbeidet er svært viktig for kvalitetsarbeidet i seg selv, og gjenoppretting av tillit til tjenesten. En rapport om dette, som også gjøres kjent for pasient, bruker og pårørende, vil kunne øke tilliten til virksomheten. Forslag om endring i lovbestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven som regulerer pasienter, brukere og pårørendes rettigheter i forbindelse med alvorlige hendelser; f.eks. endre kravet til innhold i møter med helse- og omsorgstjenesten i etterkant av alvorlige hendelser for å tydeliggjøre at involvering av pasienter, brukere og pårørende er en viktig kilde til læring og forbedring. Vi erfarer at slike møter gjennomgående er svært viktig for pasienter, brukere og pårørende, og har i sin form også en effekt i forhold til læring og forbedring. Konkretisering av hva et slikt møte skal inneholde og avklaring av hvilken oppfølging som skal gis, er positivt. Forslag om å utvide meldeordningen til å omfatte nesten-alvorlige hendelser, det vil si hendelser som kunne ha medført dødsfall eller svært alvorlig skade. Vi støtter dette. Hva som vurderes som "nesten-alvorlige" vil uansett måtte bli et tolkningsspørsmål. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
