Dato: 17.01.2025 Svartype: Med merknad Drammen kommunen er i utgangspunktet positiv til hovedendringene i høringsutkastet til folkehelseloven. Samtidig er det vanskelig å få en full oversikt over hvordan loven vil fremstå når forslag til endringer forklares i høringsbrevet, men uten at forslaget kan leses i fulltekst. Drammen kommune har følgende innspill til høringsforslaget: Det fremstår i utgangspunktet som ryddig at kommunens oppgaver samles i ett kapittel i loven for oversiktens skyld. Samtidig synliggjør dagens deling et viktig skille mellom kommunens ansvar for det systematiske og strategiske folkehelsearbeidet og kommunens operative oppgaver innen miljørettet helsevern. Dette skillet står nå i fare for å viskes ut. Det bør være tydelig at de operasjonelle tilsynene må utføres av en instans som er uavhengig av kommunens ledelse, mens det helhetlige og systematiske folkehelseansvaret er et felles strategisk arbeid for kommunen som helhet. Det foreslås å bytte ut begrepet miljørettet helsevern med miljø og helse (s.23-24). Dette kan bidra til forvirring rundt innholdet i de ulike begrepene. Det vises til forskrift om helse og miljø (ikke miljø og helse, som det står i høringsnotatet) i skole, barnehager og skolefritidsordninger. Helse og miljø hentyder til begrepet HMS, som er et godt innarbeidet og definert begrep i de aktuelle fagmiljøene. Miljø og helse kan bli tolket veldig vidt og det kan vanskeliggjøre grensen mot miljøvern. For Drammen kommune går det et naturlig skille mellom miljø og landbruk og miljørettet helsevern. Grensene kan med endret begrepsbruk bli mer utydelig og forvirrende i en praktisk hverdag– selv om det er fint i en helhetstankegang. Vi foreslår derfor å beholde begrepet miljørettet helsevern I dag kan kommunalt nivå pålegge virksomheter helsekonsekvensutredning. Når det nå foreslås at statlig nivå skal kunne pålegge helsekonsekvensutredninger er det av stor betydning med en tydelig ansvarsfordeling, inkludert hvem som følger opp at virksomhetene tar konsekvensen av det som fremkommer av utredningen. Det er uklart for Drammen hvorfor det er Helsedirektoratet som pålegger helsekonsekvensutredningen, ikke statsforvalter som kommunen vanligvis forholder seg til i denne type saker. Jf. §7c så oppfattes det som positivt å tydeliggjøre bruken av samfunnsmedisinsk kompetanse og kommunens ansvar for samfunnsmedisinsk beredskap. Jf. §§20-25a oppfattes det som gunstig at både statens, fylkeskommunens og spesialisthelsetjenestens ansvar for folkehelsearbeidet tydeliggjøres, med likelydende ordlyd. At også spesialisthelsetjenesten skal bidra med kunnskap og samhandle om beredskap som kan være nyttig i det kommunale arbeidet. Likevel vil vi påpeke at når man ikke er mer konkret jf. §25a siste ledd enn at omfanget og hvordan dette skal gjøres skal avtales lokalt mellom kommunene og helseforetak så er det en risiko for at dette blir personavhengig og med lokale forskjeller i hvordan dette blir praktisert. Det er gunstig at psykiske helse kommer inn i tiltakslisten i §7 At kommunen tillegges en plikt til å bidra til forskning jf.§4 fremstår som et viktig virkemiddel for å fremme forskning og få frem kunnskap som er relevant for kommunene. Rent lovteknisk så er det litt forvirrende at det innføres paragrafer med alfabetisk nummering og samtidig har alfabetisk nummering av punkter i paragrafene eksemplifisert ved §7c som har punktene a og b. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
