Unge funksjonshemmede

Departementets begrunnelse for å iverksette forsøksordningen er å øke kvaliteten på dagens tilbud, samt å kunne inkludere flere personer i ordningen enn det er i dag. Det følger derav at det mest påfallende ved den foreslåtte forskriften er den totale mangelen på brukerperspektiv, eller hensyn til forsøkets deltakere. Rollen de skal spille virker nærmest instrumentell der det gis rom for å tilsidesette eksisterende lovverk for å lettere kunne plassere dem eller gi dem nye og ukjente oppgaver. Vi finner det høyst kritikkverdig at departementet bevisst ønsker å rekruttere nye brukere for å kunne tilsidesette arbeidsmiljøloven da brukere allerede i ordningen omfattes av denne.

I §6 gis det anledning til utvidet rett til midlertidig ansettelse under forsøksperioden. Departementet skriver at det er åpent for å samarbeide med NAV og forsøkskommunene om å finne løsninger for deltakerne etter endt forsøk, men påpeker at det ikke er aktuelt å gi noen garantier. Ut ifra dette er det umulig å trekke andre konklusjoner enn at departementet setter selve forsøket fremfor arbeidstakerne. Personer i VTA-ordningen er mer avhengig enn andre grupper av forutsigbarhet og stabilitet. En ordning hvor det legges opp til midlertidighet vil skape stor usikkerhet for den enkelte.

Videre åpner §6 for at deltakerne i forsøket ikke trenger å motta lønn. Dette fremstår igjen som besynderlig i all den tid arbeidstakere i VTA-ordningen per dags dato mottar en bonuslønn inntil 1G i tillegg til uføretrygden. Unge funksjonshemmede ser ingen grunn til at forsøksdeltakerne skal ha dårligere arbeidsvilkår enn deltakere i VTA for øvrig.

Departementet har utformet kvalitative hypoteser som at en kommunal ansvarsovertakelse vil føre til et «annerledes» tilbud enn det som gis av staten per i dag, og at dette vil kunne være «bedre» for brukerne. Metodikken som så skisseres virker ikke egnet til å besvare disse spørsmålene. Dessuten er det tydelig at brukerne behandles nærmest instrumentelt, og at hensynet kun tas til kommunene som gis tilnærmet frie tøyler i utførelsen av forsøket.

Femti kommuner har meldt sin interesse, og departementet vil foreta en utvelgelse slik at både små og store kommuner er med. Kommunene skal ikke være bundet av eksisterende praksis, og de står fritt til å delfinansiere tiltaksplassene utover det statlige tilskuddet. Slik ønsker departementet å gi kommunene mest mulig frihet til å utforme tilbudet lokalt.

Det legges altså opp til stor variasjon mellom kommunene som deltar i forsøket, og det er dette vi regner med blir tilfellet om VTA blir en kommunal ordning. Det vil bli store variasjoner mellom kommunene i tråd med økonomi, prioriteringsvilje og kompetanse. Derfor er det viktig at VTA forblir under statlig regi, og ikke prisgitt lokale forhold.

Relevant for forsøket er det at denne fremgangsmåten ikke vil kunne produsere sammenlignbare resultater. Det gis full myndighet til å skape helt nye og vidt forskjellige tilbud. Det er uklart hvordan dette skal kunne sammenlignes med dagens ordning. Det fremgår heller ikke hvordan man skal kunne trekke kvalitative konklusjoner om dette utgjør et «bedre» tilbud til brukerne, når det kommunene skal rapportere på er regnskapstall. Hva som eventuelt utgjør et bedre tilbud er heller ikke definert eller problematisert i høringsbrevet.

Departementet skriver at de ønsker at forsøket skal belyse både fordeler og ulemper ved at kommunene tar over ansvaret for VTA-ordningen. De vil også undersøke om en ansvarsovertakelse vil føre til et bedre tilbud til brukerne. Forsøket som så skisseres ivaretar ikke ordningens brukere ved å gi dem dårligere vilkår enn den eksisterende ordningen, og metodikken synes å føre til resultater med liten empirisk verdi. Det vil med andre ord ikke være enklere å si noe sikkert om konsekvensene av kommunal overtakelse av VTA etter endt forsøk.

Unge funksjonshemmede ber derfor departementet avlyse det foreslåtte forsøket med kommunal ansvarsovertakelse av VTA.