Norsk Gartnerforbund

Høringssvar fra Norsk Gartnerforbund på forslag til tilleggsregulering - forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming i driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger. Dato: 20.10.2017 Svartype: Med merknad Klima- og miljødepartementet Klimaavdeling Oslo, 20. oktober 2017 Høringssvar fra Norsk Gartnerforbund på forslag til tilleggsregulering – forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming i driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger. 1. INNLEDNING Norsk Gartnerforbund (NGF) viser til høringsbrev datert 15.06.2017 og oppdatert og ny utsendelse av høringsnotat 22.09.2017, etter innspill fra bl. a NGF og Regelrådet. Denne høringen er sendt ut kort tid etter siste høring angående bruk av mineralolje der fritak for bruk i vareproduksjon i landbruket ble videreført. Forutsigbarhet og stabilitet i rammebetingelsene er viktig for en næring med sterk konkurranse og et avgrenset marked. Det foreliggende forslag bidrar ikke i så måte. Norsk Gartnerforbund har gjennom betydelig satsning på energiarbeid gjennom 12 år hatt som formål å gjøre varmeforsyningen til veksthus mest mulig fornybar og å gjøre gartneriene uavhengige av mineralolje. Dette konverteringsarbeidet videreføres og vil resultere i enda større andel bruk av fornybar energikilder i årene framover. Med næringen trenger tid for å gjøre denne omstillingen. Pr dags dato utgjør forbruket av mineralolje ca 5% av totalt energibehov i veksthusnæringen. En kan anta at backup utgjør 1%. De foreslåtte forskriftsendringene har som formål føre til at de siste 4 % blir erstattet med annen energikilde. Enkelte produsentgrupper blir hardt rammet og vil ha vanskeligheter med å tilpasse seg de foreslåtte nye kravene innenfor den tidsperioden som er foreslått. Et forbud mot bruk av mineralolje og omlegging til bioolje vil alene øke gartnernes kostnader med 18 mill kroner pr år. Vi vil i notatet beskrive veksthusnæringens situasjon noe bredere enn det som er gjort i høringsnotatet. Det er viktig å se sammenhengene; Utkoblbar kraft i samspill med oljefyring var en vesentlig forutsetning for at sikkerheten ble ivaretatt slik at gartnerne torde å investere i biobrenselanlegg og varmepumper. Veksthus er solfangere og høster solenergi, men er som følge av at de er gjennomskinnelige, avhengig av energitilførsel om natten når sola ikke skinner. Gjennomsnittlig varmebehov i veksthus ligger på 350 kWh pr kvadratmeter og år. Det er eksempler på at gartnerier med varmepumper har et varmebehov på 210 kWh pr m2 2. STATISTIKK 2.1. HISTORISKE TALL Vi viser til vårt brev til Klima- og miljødepartementet (KLD) den 17.08.2017 om feil i statistikkgrunnlaget som ble brukt som bakgrunn og begrunnelse for forslaget. Vi tar utgangspunkt i jordbrukstellingen for 2009 som viser at det ble brukt 78 894 MWh med fyringsolje. Etter at vi henvendte oss til KLD om saken er det også blitt klarlagt at NILF/NIBIO har brukt feil faktor nå de har regnet om MWh til liter mineralolje. NIBIO har benyttet en divisor på 8,5 når de har beregnet antall m3 mineralolje. Det er feil siden vi må anta at SSB har registrert brutto innkjøpt mengde olje. Det skal derfor ikke korrigeres for virkningsgrad på oljekjelen slik NIBIO har gjort. Brennverdien for lett fyringsolje nr 2 er oppgitt å være mellom 10,1 og 10,2 kWh pr liter. (kilder: Gasnor 10,2 kWh pr liter. www.energi.no: 11,945 pr kilo => 11,945*0,85 kilo/liter => 10,15 kWh pr liter https://snl.no/energitetthet 10,1 kWh pr liter) Vi velger å benytte 10,15 i utregningene her. Riktig tall for veksthusnæringen mineraloljebruk i 2009 er derfor 7,7 millioner liter olje. Etter dette finnes ikke offisielle tall annet enn den temperaturkorrigerte framskrivingen som er gjort av NIBIO. Den vet vi er feil. Vi vet om en rekke gartnerier som brukte mineralolje, og nå er nedlagt. Vi vet om store gartnerier som har konvertert fra mineralolje til varmepumpe og gass og vi vet om flere store gartnerier som har konvertert til biobrensel. Fra 2009 til i dag er det tatt i bruk nye biobrenselanlegg som leverer energi tilsvarende 3,7 millioner liter mineralolje. Det er satt inn varmepumper. Spillvarme og varmepumper leverer pr dato energi til veksthusgartneriene tilsvarende 7,2 millioner liter mineralolje. Dessuten er det ingen av gartneriene som utvider arealet som benytter seg av mineralolje til nye oppvarmingskilde. I tillegg har bruken av elektrisk lys økt og erstattet både olje og gass. Denne kunnskapen er bakgrunnen for NGFs subjektive anslag som sier at det ble benyttet olje tilsvarende 45 000 MWh i 2015. Det skulle tilsvare 4,43 millioner liter olje. Vi konstaterer at oppdatert høringsnotat av 22. september 2017 heller ikke har sikre tall hverken når det gjelder veksthus eller andre driftsformer i landbruket. Det er en stor svakhet ved forslaget til endringer og til høringen; man vil innføre et forbud uten kunnskap om hvordan det vil ramme de ulike driftsgrenene og uten å vite noe om konsekvensene for enkeltbedrifter. 2.2. CO2-UTSLIPP Tabellen fra SSB som vises ovenfor, er kilde til opplysningen i høringsnotatet side 4, punkt 4.1 som sier at utslippet fra oppvarming i primærnæringen er 34 000 tonn CO2. Hvis NGF sine tall er riktig, skulle utslipp fra veksthusnæringen representere 12 000 tonn olje. Det igjen betyr at oppvarming av øvrige landbruksbygg står for 22 000 tonn CO2. NGF mener det er behov for å kjenne bakgrunnen for tallet 34 000 tonn. 2.3. STATISTIKK I PRAKSIS For å beskrive oljebruken i vår næring har vi tatt utgangspunkt i landbrukstellingen publisert i 2010. Den forteller at det er 594 bedrifter med oppvarmede veksthus over 300 m2. Disse dekker et areal på 1850 dekar. 2.4. OLJE PR FYLKE Med dette utgangspunktet og antatt oljeforbruk i 2015 kan fordelingen bli slik hvis alle bedrifter bruker litt mineralolje. Fylke liter pr bedrift antatt % av totalt energibehov 01 Østfold 11 299 6 % 02-03 Akershus og Oslo 19 553 9 % 04 Hedmark 6 583 6 % 05 Oppland 2 891 2 % 06 Buskerud 10 836 5 % 07 Vestfold 10 874 5 % 08 Telemark 2 225 2 % 09 Aust-Agder 20 391 9 % 10 Vest-Agder 2 109 2 % 11 Rogaland 2 045 1 % 12 Hordaland 9 181 6 % 14 Sogn og Fjordane 1 048 2 % 15 Møre og Romsdal 4 322 5 % 16 Sør-Trøndelag 1 789 4 % 17 Nord-Trøndelag 4 586 3 % 18 Nordland 3 024 5 % 19 Troms - Romsa 5 521 10 % 20 Finnmark - Finnmárku 1 920 6 % 2.5. VEKSTHUSAREALET Veksthusarealet er uforandret siden 2009. Hvis NGF sin antagelse om at forbruket av mineralolje i 2015 er 45 000 MWh, tilsvarer det 2906 liter olje pr dekar og år i snitt. Et "gjennomsnittlig" veksthus kan ha et maksimalt effektbehov på 250 W pr m2 og time på den kaldeste tiden av året. Det betyr at i gjennomsnitt rekker denne oljemengden til 118 timers oppvarming i en kald periode i januar. 2.6. UTVIKLING CO2-UTSLIPP Figuren viser CO2utslippet fra brenning av mineralolje til varme i veksthus i perioden 1969 - 2020. Tallene for 2015 og 2020 er NGFs egne estimater. 3. BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET I punkt 4.1. gis tre begrunnelser for å fjerne unntaket for driftsbygninger i landbruket. For NGF er det vesentlig at veksthus inntil nå har hatt unntak fra forbudet både fordi de er en driftsbygning i landbruket og i tillegg kommer inn under forskriftens unntak i §2c A) BYGGENE STÅR FOR RELATIVT SETT EN VESENTLIG ANDEL «Begrunnelsen for forslaget er at disse byggene står for relativt sett en vesentlig andel av klimagassutslipp fra bruk av fossil energi til oppvarming i bygninger “(punkt 4.1.) er første begrunnelse. Høringsnotatet henviser til SSB sin tabell 8940. Det er ikke gitt noen opplysninger om hvordan tallet 34 000 tonn CO2 er fremkommet. Tabell 1 i høringsnotatet oppsummerer utslippet fra oppvarming av bygninger til 739 000 tonn, 34 000 tonn utgjør 4,6% av dette og veksthus 1,6%. Dermed blir det feil å begrunne forslaget med at oppvarming av driftsbygninger i landbruket utgjør en “vesentlig andel”. Forbud mot bruk av mineralolje skal gjøres gjeldende i yrkesbygg og privatboliger fra 2020. Da gjenstår 108 000 tonn fra bygg, anlegg og landbruk. Utslipp fra veksthus antar vi maksimalt kan utgjøre 12 000 tonn. Det er 11 % av 108 000 tonn og kan heller ikke sies å være en “vesentlig andel”. Departementet opplyser selv i det reviderte høringsnotatet at en egentlig ikke vet noe som helst om hvordan tallet 34 000 framkommer, da at det for hver enkelt driftsform gjentas: “Det foreligger ikke informasjon om hvor mange eksisterende (bygninger) som i dag dekker oppvarmingsbehovet med fyring med mineralolje. “(punkt 4.2.) Eneste statistiske begrunnelsen er altså et usikkert tall, 34 000 tonn. NGF synes dette er en utilstrekkelig begrunnelse. B) FLERE HØRINGSINSTANSER HAR PÅPEKT Høringsnotatet forteller at "Innspill i høringsrunden til det generelle forbudet mot bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger kan tyde på at det er mulig å erstatte mineralolje med fornybare oppvarmingsløsninger" Samtidig sier man at det var få høringsinstanser fra landbruket som uttalte seg i forrige høringsrunde. NGF tviler på om disse instansene har hatt tilstrekkelig kjennskap til veksthusnæringen til å vurdere praktiske konsekvenser. Det virker underlig at departementet bruker slike uttalelser som egen begrunnelse uten å problematisere motivet for utsagnene eller den faglige kvaliteten av disse. C) STØTTE OPP UNDER UTVIKLINGEN "Et forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming vil støtte opp under utviklingen mot fornybare alternativer ". Dette er i og for seg en relevant begrunnelse. Ovenfor har vi påpekt av veksthusnæringens andel av utslipp fra oppvarming med mineralolje antas å utgjøre 1,6% eller11% avhengig av utgangspunkt. Noe av dette vil være oppvarming som vil beholde unntaket med begrunnelse i §7. Om det er samfunnsøkonomisk fornuftig å benytte et forbud for å eliminere resten av forbruket, er vi noe tvilende til. Vi henviser til punkt 5.2 Kombinasjon med flisfyring hvor vi belyser mulige økonomiske konsekvenser. 4. UNNTAK "KLD presiserer at unntakene som gjelder forsyningssikkerhet (§6), ved utfall av annen varmekilde (§7) og unntak av særskilte grunner (§12) fortsatt skal gjelde, også for driftsbygninger i landbruket." NGF er svært fornøyd med denne formuleringen i den grad dette angår andre bygninger på gården enn veksthus. Forskriftens §2c er foreslått å lyde: “Unntatt fra bestemmelsen i denne forskriften er bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger hvis hovedformålet med forbrenningsanlegget er å levere energi til fremstilling eller bearbeidelse av materialer, stoffer eller produkter. Dette gjelder likevel ikke for driftsbygninger i landbruket. I høringsnotatet side 7 er dette utdypet slik: "Mineralolje brukt til varmeproduksjon for fremstilling og/eller bearbeidelse av materialer, stoffer eller produkter (industriproduksjon) omfattes ikke av forbudet, ettersom definisjonen av oppvarming avgrenses til oppvarming av rom, ventilasjonsluft og tappevann." Varmen som tilføres veksthuset er utvilsomt prosessvarme. Gartnerivirksomhet som veksthusproduksjon er i bunn og grunn optimalisering av fotosyntesen med resulterende plantevekst i en eller annen form. Fotosyntesen er en fantastisk prosess hvor plantene ved hjelp av lys fra sola fikserer CO2 fra veksthuslufta og atmosfæren. Regulering av klima og energitilførsel i veksthuset styres av en klimacomputer ene og alene med plantenes behov for øye. Denne prosessen resulterer i en lang rekke produkter som prydplanter, frukt, bær eller grønnsaker. Høringsnotatet sier at det kan "oppstå uklarhet" om hovedformålet med energibruken er oppvarming eller "fremstilling av produkter" og en nevner veksthus som et eksempel på dette. NGF synes ikke dette er uklart, - planteproduksjon i veksthus er framstilling av produkter med prosessvarme. Veksthus som benyttes til annet formål som salg eller lager, er ikke fremstilling av produkter og vil ikke ha unntak i henhold til §2c. Statens bygningstekniske etat har fastslått dette og har tidligere uttalt at plan- og bygningslovens krav til energiforbruk i bygninger ikke er gjeldende for veksthus. Det heter i "Melding HO-2/2002 – Driftsbygninger i landbruket – Temarettledning" at: "Energiforbruket i veksthus blir rekna som prosessenergi, og det blir her ikkje stilt krav til energiforbruket. Det blir heller ikkje stilt krav om varmeisolering i veksthus. Veksthus for heilårsdrift bør utførast med to- eller fleirsjikts vegger og tak, og med ventilasjonssystem som nyttar oppdrift og vind som drivkraft for luftskiftet. Til veksthus utan varmeanlegg for bruk i sommarhalvåret blir det ikkje stilt noko krav til motstand mot varmetap". OED skriver i en epost til NGF den 30. Oktober 2012: Så skriver departementet i høringsnotatet: "Slike tilfeller er ikke ment omfattet av unntaket." Dette er uforståelig for oss. Da må vi spørre hvorfor det? Hvordan har departementet kommet fram til dette? En slik utlegning av forskriften strider mot uttalelsene fra både OED og Statens byggteknisk etat. Til slutt står det i høringsnotatet "For å unngå grensetilfeller som ikke er tenkt omfattet av unntaket....forslår KLD å presisere at unntaket i §2 ikke skal gjelde for driftsbygninger i Norge" . Disse formuleringene er uhyre dramatisk. Her sier man at noen egentlig ikke hadde ment å la vareproduksjon i veksthus få fritak og så sier man at det er hensiktsmessig å slippe å vurdere grensetilfeller. Konsekvensen vil bli at landbruket, som eneste vareproduserende næring i Norge, ikke skal omfattes av forskriftens unntak. Det er i beste fall svært urettferdig og bryter med alle prinsipper om likebehandling. Det virker svært underlig at noen få måneder etter at man har vedtatt en forskrift hvor det står klart og tydelig at "Følgende bygninger er gitt generelt unntak fra forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming: a) fritidsboliger og fyrstasjoner som ikke er tilkoblet strømnettet. b) driftsbygninger i landbruket. " c) Unntatt fra bestemmelsen i denne forskriften er bruk av mineralolje til oppvarming av bygninger hvis hovedformålet med forbrenningsanlegget er å levere energi til fremstilling eller bearbeidelse av materialer, stoffer eller produkter “ så sier en at "Slike tilfeller er ikke ment omfattet av unntaket". Til slutt underbygger enn dette med å si at dette gjennomføres "for å unngå grensetilfeller". NGF mener at begrunnelsen ikke rokker ved det faktum at varmetilførsel i veksthus er prosessvarme. Det er dessuten prinsipielt feil å ikke behandle landbruksproduksjon likt med annen framstilling av produkter. For å avgrense unntaket må en kunne benytte tilsvarende vurdering som i Skatteloven som sier at hvis mer enn 50% av bygningen benyttes til salg/lager så er det ikke lenger en produksjonsenhet. I andre sammenhenger har avgiftsmyndighetene innført en egenmelding for å beregne hvor stor andel av f.eks. gass som går til produksjon og hvor stor andel som går til oppvarming. Til slutt er det grunn til å bemerke at veksthusproduksjon fikserer opp til 30 ganger mer CO2 enn en kultur på friland, -nettopp fordi gartneren klarer å optimalisere veksthusklimaet med tilførsel av varme og lys. Våre beregninger viser at hvis gartneriet har en fornybar-andel i energitilførselen på 75 % eller mer så er produksjonen klimanøytral eller klimapositiv. De gartneriene som har installert biovarme, varmepumper eller benytter fornybar elektrisk kraft, har en fornybarandel som langt overstiger 75% Figuren nedenfor viser fossilandelen i 9 gartnerier som ble analysert i et NGF-prosjekt (med støtte fra Innovasjon Norge) avsluttet i 2011. 5. HVORDAN BRUKES OLJEFYREN Høringsnotatet påpeker at det finnes gode alternativer til bruk av mineralolje til oppvarming. For å vurdere dette, kan det være nyttig å beskrive hvordan oppvarming av veksthus foregår. 5.1. OLJE ER ALDRI GRUNNLAST Ingen veksthusanlegg dekker sitt energibehov med kun mineralolje. Årsaken til det er både politisk press og i første rekke økonomi. Mineralolje er i dag dobbelt så dyrt som alternativene. Et normalt veksthusgartneri på 3,7 dekar ville hatt en fyringskostnad basert bare på mineralolje, på 1 500 000 kroner. Har man en gunstig nettleie, kan en få samme mengde energi i form av elektrisk kraft til 630 000 kroner. Mineralolje er derfor helt uaktuell som grunnlast. Den har imidlertid vært hensiktsmessig som sikkerhet (reservelast) og spisslast. Først og fremst fordi oljekjelen står der fra før. Ingen nye veksthusanlegg bygges med nye oljekjeler, - hverken som grunnlast eller spisslast. "Alle" veksthusanlegg har to eller flere av disse energikildene: elektrokjele, lett fyringsolje, gass, biovarme eller varmepumpe. Det er økonomiske forhold i øyeblikket eller praktiske forhold som bestemmer hvilken kilde man benytter. 5.2. KOMBINASJON MED FLISFYRING Figuren viser analyse av energiforbruket i et veksthus med flisfyring. Vi ser at det brukes litt olje i desember og januar. For et gartneri med biobrensel er det vanlig å dimensjonere biovarmen med 110 kW per dekar. En slik størrelse gir en fornuftig driftstid og brukbar økonomi. Den vil i tillegg kunne dekke over 90% av årsbehovet. En kald dag i januar er det imidlertid for lite; Det mangler (250 -110) kW=> 140 kW pr dekar. Da har en i noen tilfelle benyttet olje. Gjennomsnittlig oljeforbruk, beregnet i vårt punkt 2.5. på 2900 liter holder til 207 timers spisslast eller 8 kalde dager i januar. Hvis man skulle dimensjonert biobrenselanlegget til å klare oppvarmingen den kaldeste dagen i året måtte vi altså øke kjelestørrelsen med 140 kW pr dekar. Investeringen er i utgangspunktet – ca 495 000 kroner pr dekar. For å dekke de siste 10% av varmebehovet er det nødvendig å investere ytterligere 630 000 kroner hvis kostnaden pr kW er den samme. Erfaringen viser at det er få stordriftsfordeler når man skal bygge en biovarmesentral. Hvis vi likevel sier at merinnvesteringen er den samme som for de første 110 kW, 495 000 kroner, blir nødvendigvis kapitalkostnaden for å produsere de siste 10 prosentene 9 ganger større. Det vil si i området 1,2 til 1,6 kroner pr kWh. Ferdig levert varme vil da nærme seg 2 kroner pr kWh. Ingen vil foreta en slik investering. I tillegg blir kjelen så stor at en får problemer med å kjøre den på lavlast om sommeren. Et biobrenselanlegg er tekniske komplisert med mange bevegelige deler og stor mekanisk slitasje. En uforutsett stopp vil kreve alternativ energitilførsel. Vi er fornøyd med at det gis unntak i §7 for denne situasjonen. Mineralolje har vært en fornuftig reservelast til nå. Propan vil kreve en betydelig investering. Bio-olje kan ha begrenset lagringstid og vil i mange tilfelle være uegnet av den grunn. Egnet (med lagringsevne) bioolje koster 40-50 % mer enn mineralolje. I tabell 2 i høringsnotatet er vist en beregning av varmepris fra et biovarmeanlegg. NGF bemerker at det ikke er regnet kapitalkostnader i tabellen. Med nevnte investering på 860 000 kroner og 33% støtte blir nettoinvesteringen 576 200 kroner. Et annuitetslån med 5% rente over 10 år gir en kapitalkostnad på 37 øre pr kWh. Samlet varmekostnad for eksempelet i tabell 2 blir da 71 øre pr kWh. 5.3. KOMBINASJON MED VARMEPUMPE Figuren viser energibruk i 2009 i et veksthus med varmepumpe. Årsvirkningsgraden for varmepumpen i dette gartneriet var 2,9. I sommermånedene dokumenterte vi virkningsgrad på 3,6. Likevel bruker dette gartneriet noe mer olje enn i forrige eksempel siden varmepumper, av økonomiske årsaker, er dimensjonert lavere enn et flisfyringsanlegg. Vi viser til avsnittet over om fornybarandel. En varmepumpe er dyrere pr kW effekt enn et biovarmeanlegg. Luft/Vannvarmepumpe koster 20-30% mer pr kW. En Væske/Vann-varmepumpe koster nesten 3 ganger så mye pr kW som en biokjele. Det er bakgrunnen for at varmepumper dimensjoneres lavere enn et biovarmeanlegg. En 100% dekning med varmepumpe vil gi kostnader som langt overstiger dagens oljepriser. Ingen produksjonsbedrifter kan leve med så høye kostnader. Alternativet er konkurs. Det er helt uaktuelt å dekke 100% av årsbehovet med varmepumpe. 6. KONSEKVENSER AV TARIFF FOR NETTLEIE Veksthusnæringen har, og må alltid ha, flere energikilder tilgjengelig først og fremst på bakgrunn av sikkerheten. Næringen har i praksis vist at de handtere denne fleksibiliteten godt. Før 15.07.2012 hadde vi en ordning med utkoblbar kraft. Da kunne de som ønsket, benytte en tariff uten effektledd, men var samtidig forpliktet til, på 15 minutters varsel, å kutte forbruket hvis nettselskapet ba om det. Det ga nettselskapene en svært nyttig fleksibilitet. Ordningen ble fjernet i 2012. Nettselskapene kunne da, med begrunnelse i nettmessige forhold, gi rabatt på effektleddet, - tilby en tariff for "fleksibelt forbruk", med tilsvarende plikt for bedriftene til å kutte forbruket umiddelbart hvis nettselskapet ba om det. Blant annet Hafslund og deres kunder har hatt stor glede av dette, - noe som kan lese i to avsnitt fra deres svar til NVE i 2015 på en høring om tariffer. Utfordringen er at flere nettselskap ikke tilbyr slik tariff etter 2012. Alle kunder har da et høyt effektledd i alle årets måneder. En biobrenselkjele kan ofte ikke brenne på lavere effekt enn 20% av maks påstemplet effekt. Om sommeren når sola skinner, er det ikke varmebehov i veksthuset. Og om natta er det behov for svært lav effekt. Mange biovarmeanlegg ønsker da å stenge ned biokjelen midt på sommeren. I slike situasjoner er det ikke et alternativ å benytte strøm hvis effektleddet er høyt. Det finnes eksempel på at strøm koster mer pr kWh enn bruk av olje midt på sommeren. Hvis man har prioritert tariff, kan det for eksempel koste 23 000 kroner å ha på en elektrokjele på 500 kW i 1 time i juli. Da er det lønnsomt å starte oljekjelen! Det viser at bortfall av ordningen fra før 2012 ikke var fornuftig. Hvis alle hadde hatt minimalt effektledd på strøm om sommeren, ville oljeforbruket sannsynligvis falt betraktelig. Flere gartnerier har strømtariff for "fleksibelt forbruk". Da forplikter de seg til å koble ut strømmen hvis nettselskapet har behov for effekten. Det skjer oftest i kalde perioder og da må gartneriet ha annen energikilde i beredskap. I en slik situasjon er det bare store oljekjeler eller gasskjeler som har tilstrekkelig kapasitet til å dekke energibehovet. Det er økonomisk uaktuelt å investere i biobrensel bare som reservelast. Slike tilfeller mener NGF er "driftsforstyrrelser i kraftsystemet" slik at §7 kommer til anvendelse. Gartneriene gjør samfunnet en tjeneste ved å kutte sitt strømforbruk, men får litt rabatt for dette. 7 BUFFERTANKER Samfunnet vil måtte legge stadig større vekt på fleksibilitet i kraftsystemet. Noen veksthusanlegg har store buffertanker som kan lagre varmt vann. Disse finnes ofte i kombinasjon med varmepumper, flisfyring og gassanlegg hvor man benytter CO2 til "gjødsling" av veksthusluften. Standard dimensjonering av buffertanker gir varme nok i 6 timer ved en utetemperatur på -5 °C. Ved -10 °C vil den kunne holde i 5 timer. Elkjeler i gartneriene i kombinasjon med buffertanker vil kunne flytte forbruk fra dag til natt og gi betydelig fleksibilitet. Men disse anleggene vil også være avhengig av backup etter de angitte timene. En stimulering til investering i buffertanker, vil redusere behovet for backup i form av mineralolje. 8. HVA BETYR DETTE FOR DET ENKELTE GARTNERI Et forbud mot bruk av mineralolje i veksthusgartnerier vil få ulike konsekvenser for gartneriene. En type gartnerier vil rammes sterkt, og det er de med enkle plasthus for produksjon i en kort vårsesong. Flere av disse baserer sin oppvarming naturlig solinnstråling, men benytter ofte mineralolje for å holde husene frostfrie om natta. Disse vil bli sterkt rammet av forbudet. Denne typen veksthus har ofte ikke et sentralvarmeanlegg, men flere mindre oljebrennere. Det kan bli svært utfordrende å finne alternativer her. Tatt i betraktning at det for kort tid siden ble gitt unntak for disse og andre veksthus, vil det være tilnærmet umulig for disse å tilpasse seg foreslått forskrift innen 2020. Bioolje med god lagringsevne og akseptable kuldeegenskaper koster 3-4 kroner mer pr liter enn mineralolje. For næringen som helhet kan det bety 18 millioner kroner i året i ekstra kostnader. 9. KONKLUSJON NGF påpeker at statistikkgrunnlag og begrunnelse for forslaget er mangelfullt. Vi forventer at beslutningene om endringer tas på bakgrunn av et tilstrekkelig godt tallgrunnlag. Pris på olje i forhold til andre energikilder har vært årsak til den store nedgangen i CO2-utslippet fra veksthusnæringen de siste årene. Gartneriene har redusert sitt oljeforbruk med minst 42% siden 2010. Denne utviklingen vil fortsette hvis støtten til biovarme, flisproduksjon, varmepumper, buffertanker og elforsyning opprettholdes eller forbedres. Det er overveiende økonomiske årsaker til at noen veksthusgartnerier ikke har konvertert til fornybar varme. Bruk av varme til planteproduksjon i veksthus er prosessvarme. NGF kan ikke akseptere forskjellsbehandling ved at planteproduksjon i veksthus ikke vurderes som en vareproduserende næring. Mange veksthusanlegg har konvertert til fornybare varmekilder. Mineralolje benyttes hos disse bare til reserve- og spisslast i svært kalde perioder. Dette må fortsatt være en mulighet av økonomiske-, driftseffektive og risikomessige årsaker. En type gartnerier vil rammes sterkt, og det er de med enkle plasthus for produksjon i en kort vårsesong eller oppalshus. Flere av disse baserer sin oppvarming på olje og vil bli rammet av forbudet. Disse har ofte ikke et sentralvarmeanlegg, men flere mindre oljebrennere. Det kan bli svært utfordrende å finne alternativer her. Hvis all mineralolje erstattes med bioolje vil dette øke næringens varmekostnader med ca 18 millioner kroner pr år. Med vennlig hilsen Norsk Gartnerforbund Katrine Røed Meberg Anders Sand (sign.) Sidsel Bøckman Generalsekretær Energirådgiver Seniorrådgiver Vedlegg Høringssvar forbud mot bruk av mineralolje 20102017.pdf Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen