Indre Østfold kommune

Departementet ønsker innspill på om rasisme bør omtales som et av tiltaksområdene i oversikt over helsetilstanden etter §7. Vi foreslår at det heller bruke mer allmenne og dekkende ord som «diskriminering» og «trakassering», da disse dekker rasisme, men også kan fange opp flere former for diskriminering.

Vi stiller spørsmål ved forholdet mellom begrepene folkehelse og helse og hvordan disse brukes i ulike paragrafer. Vi mener begrepet «folkehelse» bør brukes gjennomgående fordi definisjonen så tydelig peker på tre avgjørende dimensjoner: befolkningens helsetilstand, livskvalitet og fordeling. Det pekes hele tiden på at alle sektorer har betydning for folkehelsa – men helsetjenesten minst av alle – da må helsebegrepet i så stor grad som mulig tas ut av regelverket slik at budskapet blir konsistent.

Erfaringer fra folkehelsearbeid er at begrepet «tiltak» i en del tilfeller kan fortrenge et bredere fokus på folkehelsehensyn. Det knyttes ofte opp mot enkeltbevilgninger, tidsavgrensede prosjekter og ses ofte på som en ekstrainnsats. Det bør vurderes om det er mer hensiktsmessig med et annet begrep. Det er positivt at begrepet «folkehelsetiltak» er tatt ut av lovens nå §7. Det er viktig å tydeliggjøre at folkehelsearbeid er noe pågående og stabilt, og også skal være en del av kommunens tjenesteutvikling og daglig drift i for eksempel barnehage, arbeidsliv eller fritid- og kulturliv. Om tiltaksbegrepet fortsatt skal brukes må det defineres tydelig hva som menes med dette, for eksempel i veileder.

Indre Østfold kommune støtter forslaget om å endre begrepet «miljørettet helsevern» til «miljø og helse». Det vil gjøre det enklere for folk flest å forstå hva fagområdet dreier seg om.

Det generelle inntrykket av revidert lov er en sterkere vektlegging i folkehelsearbeidet av samfunnssikkerhet, smittevern og beredskap. Dette er også omtalt i høringsnotatet som et mål med revisjonen. Vi ønsker å påpeke at et av de grunnleggende prinsippene i folkehelseloven er utjevning av sosiale helseforskjeller. I forslag til ny folkehelselov opplever vi at dette prinsippet er tonet ned, og kommer mer i bakgrunnen dersom andre ledd, andre punktum i dagens § 5 Oversikt over helsetilstanden, fjernes, slik det er foreslått:

Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller

opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Folkehelseloven er et redskap for å ivareta folkehelsehensyn. Loven har en viktig funksjon overfor administrativ og politisk ledelse i kommunene, og bidrar til å sikre at konsekvensene for folkehelsen vurderes i vedtak eller planer. Nedtoningen kan være uheldig for kommunenes langsiktige og strategiske folkehelsearbeid. Nye og forsterkede krav til beredskap, smittevern og samfunnssikkerhet må bidra til å styrke det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet, også med tanke på å utjevne sosiale helseforskjeller.

Departementet foreslår å styrke de fem prinsippene som folkehelseloven bygger på med to nye; barns beste-vurdering og kunnskap. Deretter foreslås det at samarbeid og samordning skal innføres som nye prinsipper for folkehelsearbeidet for å fremme helse i alt vi gjør. Det er viktig at de grunnleggende prinsippene i folkehelseloven ikke er for mange dersom de skal ha en førende funksjon for folkehelsearbeidet i kommunene. Med forslag om fire nye er det totalt ni prinsipper. Dette oppleves som for mange. Det bør vurderes om noen av de nye prinsippene kan falle inn under eksisterende prinsipper, og at det heller utdypes godt i veiledning som følger loven. Barnets beste-vurderinger er imidlertid et prinsipp vi støtter.

Departementet foreslår at “oversiktbestemmelsen endres slik at oversikten avgrenses til det som er relevant for planbehov, aktuelle tiltak og handlinger. Det er ikke oversikten i seg selv som er viktig, men at den er et godt faglig grunnlag for å foreslå tiltak og handlinger. Med det mener departementet at kommunene skal endre hva de legger vekt på i oversiktsarbeidet til det som ansees som mest relevant. Kommunene får god støtte fra staten gjennom folkehelseprofiler for kommuner og fylkeskommuner til å synliggjøre status på folkehelsen i kommunen. Det er fortsatt viktig at disse tolkes lokalt, og at det brukes lokal kunnskap til å vurdere mulige årsaker og konsekvenser.” Dette en viktig endring som vi støtter.