Dato: 15.01.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Innlandet fylkeskommune Fylkesutvalgets behandling av sak 2/2025 i møte den 14.01.2025: Vedtak: • Fylkesutvalget i Innlandet støtter de endringer i forslaget til revidert folkehelselov som skal bidra til å klargjøre ansvar, legge bedre til rette for samarbeid, helhet og systematikk i folkehelsearbeidet. • Fylkesutvalget støtter presiseringen av statens ansvar i det systematiske folkehelsearbeidet, og mener det kan bidra til mer samarbeid og bedre samordning mellom kommuner, fylkeskommuner og staten. • Fylkesutvalget mener at arbeidet med oversikten over folkehelsen er et viktig grunnlag for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Tiltak bør utvikles på grunnlag av dette kunnskapsgrunnlaget gjennom fylkeskommunens planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Behandling: Votering: • Fylkeskommunedirektørens innstilling ble enstemmig vedtatt med 15 stemmer. Bakgrunn: Folkehelseloven (2012) danner et viktig rammeverk for folkehelsepolitikken, både i kommunene, fylkeskommunene og i staten. Den skal bidra til systematikk, forutsigbarhet og sammenheng i folkehelsearbeidet, både på tvers av forvaltningsnivåer og mellom ulike sektorer. Folkehelseloven har nå virket i over 12 år, og gjennom mer enn to planperioder i kommunene og fylkeskommunene. Evalueringer, tilsyn og Riksrevisjonens gjennomgang av folkehelsearbeidet viser at loven har dannet en god regulatorisk ramme rundt folkehelsearbeidet og bidrar til å styrke arbeidet med å fremme folkehelsen og utjevne sosiale helseforskjeller. Evalueringene og erfaringene fra pandemien viser samtidig forbedringsområder som kan utvikle folkehelsearbeidet videre. Forslaget til revidert folkehelselov inneholder endringer som skal bidra til å klargjøre ansvar, legge bedre til rette for samarbeid, helhet og systematikk. Forslaget til endringer inneholder ingen vesentlige endringer i grunnleggende ansvar og oppgaver for kommune, fylkeskommune, stat og virksomheter. Høringsfrist er 18. januar 2025. Fylkeskommunens ansvar i gjeldende lov Fylkeskommunen har etter gjeldende folkehelselov følgende oppgaver: • fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler fylkeskommunen er tillagt, dvs. gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer • understøtte kommunene i folkehelsearbeidet, blant annet ved å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse • være pådriver for å samordne folkehelsearbeidet i fylket Vurdering: Innlandet fylkeskommune ser positivt på formålet med revidering av loven og mange av endringene som skal bidra til å klargjøre ansvar og legge bedre til rette for samarbeid, helhet og systematikk. Det er positivt at statens ansvar blir tydeligere på en måte som samsvarer med det systematiske folkehelsearbeidet i kommunene og fylkene. Dette danner et bedre utgangspunkt for samarbeid og samordning. Samling av kommunenes ansvar i kapittel 2 er et godt grep for å klargjøre ansvar. Som en del av det systematiske folkehelsearbeidet ligger en kobling mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven. Det er viktig for å forsterke folkehelseperspektivet inn i samfunns- og arealplanlegging. Departementet foreslår at begrepet trivsel skal erstattes med livskvalitet i formålsparagrafen. Fylkeskommunen støtter denne endringen fordi livskvalitetsbegrepet favner folkehelsearbeidets innhold og bredde på en god måte. Vi mener at departementet må tydeliggjøre betydningen av denne endringen med å definere begrepet livskvalitet ut over det som er gjort i høringsnotatet. Høringsnotatet inneholder ikke vurderinger av personvernhensyn i folkehelsearbeidet. Det er alltid viktig ved utforming av nytt regelverk at konsekvenser for personvernet utredes. Fylkeskommunenes ansvar Innlandet fylkeskommune er positiv til at fylkeskommunens ansvar og oppgaver i gjeldende lov videreføres i lovforslaget. Fylkeskommunen har ansvar for å fremme befolkningens helse og livskvalitet, og for å utjevne sosiale forskjeller i sin planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Dette gir et godt grunnlag for tverrsektorielt samarbeid. I rollen som regional utviklingsaktør er ansvaret for å være pådriver og samordne folkehelsearbeidet i fylket viktig, sammen med å understøtte kommunene i folkehelsearbeidet. Departementet foreslår at Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 (folkehelseprogrammet) videreføres etter at programperioden utløper og at midlene legges inn i rammen til fylkeskommunen. Fylkeskommunen erfarer at nasjonale satsinger som dette bidrar til godt samarbeid mellom kommuner, regionale aktører og forsknings- og utviklingsmiljøer. I folkehelseprogrammet er målgruppen barn og unge, men når programmet videreføres anbefaler vi at det innrettes bredere mot de ressurser og utfordringer kommunene har. Videreføringen av fylkeskommunens oppgaver i folkehelseprogrammet ligger til grunn for et tillegg i lovteksten om at fylkeskommunen får en plikt til … å bidra til forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet i kommunene gjennom samarbeid med kommuner, stat, herunder statsforvalter, forsknings- og utviklingsinstitusjoner, helseforetak, næringsliv og frivillig sektor (§20). Innlandet fylkeskommune støtter dette forslaget, men foreslår i tillegg at evaluering bør inngå som en av oppgavene i denne plikten. Det vil bidra til økt vektlegging av evaluering slik departementet legger opp til (jf. høringsbrevet). Vi oppfatter at departementet med innovasjonsbegrepet anlegger et høyt ambisjonsnivå på vegne av kommunene. Vi anbefaler at departementet gjør en vurdering av om innovasjonsbegrepet bør erstattes med utviklingsarbeid, både av hensyn til at ressurssituasjonene i kommunene er ulik og for å få fram at også moderate endringer kan gi virksomme endringer i folkehelsearbeidet. Forslaget til samarbeidspartnere bør ikke formuleres som en plikt til å samarbeide med alle, men som en beskrivelse av samarbeidspartnere det kan være aktuelt å samarbeide med. I tillegg til de som er listet opp er for eksempel kompetansesentrene KORUS øst og RVTS Øst viktige samarbeidspartnere for oss i Innlandet. Hensyn til barnas beste og til situasjonen for den samiske befolkningen Innlandet fylkeskommune støtter at barnas beste-vurdering skal være en del av det systematiske folkehelsearbeidet på alle tre forvaltningsnivåer. Dette vil styrke denne sårbare og spesielt viktige befolkningsgruppen i et langsiktig perspektiv. Vi oppfatter imidlertid at formuleringen: Ved utforming og iverksetting av tiltak skal barnas beste vurderes og vektlegges, snevrer inn hensynet slik det er nedfelt i grunnloven der barnets beste knyttes til alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Departementet foreslår også å lovfeste at kommuner, fylkeskommuner og staten skal vurdere situasjonen for den samiske befolkningen i folkehelsearbeidet. Innlandet fylkeskommune stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig at en befolkningsgruppe skal omtales i folkehelseloven. Det å lovfeste hensynet til samer kan oppleves som urettferdig av andre utsatte grupper eller befolkningen ellers. Folkehelseloven bør etter vår oppfatning være en generell lov som gjelder alle borgere i Norge. Innlandet fylkeskommune ber departementet å vurdere om man i lovteksten eventuelt skal bruke utsatte grupper som benevnelse. Da vil man unngå en fremheving av en befolkningsgruppe, men åpne for å vurdere situasjonen for flere grupper i samfunnet. Begrepene helse og folkehelse Folkehelsearbeidet er tverrsektorielt, og folkehelseloven skal bidra til å klargjøre dette ansvaret på tvers av sektorer. For å forsterke dette er begrepsbruk viktig for at andre sektorer enn helse skal erkjenne sitt ansvar og ta i bruk sitt virkemiddelapparat. Derfor stiller Innlandet fylkeskommune spørsmål ved bruken av begrepene helse og folkehelse på ulike steder i lovforslaget. Vi mener folkehelse i størst mulig grad bør brukes gjennomgående fordi begrepet er bredere og tydelig peker på de tre dimensjonene: befolkningens helsetilstand, livskvalitet og fordeling (definisjonen i § 3). I formålsparagrafen er helsemyndigheter erstattet med myndigheter, slik at det statlige ansvaret blir tverrsektorielt slik det allerede er for kommuner og fylkeskommuner. Departementet bør vurdere bruken av helse i eksempelvis i § 2 helsepersonell, §5 første ledd bokstav a og § 21 helsemyndigheter. Vi foreslår også at helsemessige hensyn erstattes med hensyn til folkehelsen i §4 tredje ledd. Ressurser og muligheter i arbeidet med oversikt over folkehelsen Gitt Norges og Innlandets demografiske utvikling og fremtidig økende press på offentlige tjenester, bør det helsefremmende arbeidet med å ta i bruk ressurser og styrker i befolkningen og lokalsamfunnene være en viktig del av samfunnsutviklingen. Dette er viktig ikke bare i et samfunnsøkonomisk perspektiv, men også helsefremmende forskning viser at det helsefremmende perspektivet burde være mer framtredende. Innlandet fylkeskommune mener derfor at forslaget til revidert lov bør stille krav om at folkehelseoversikten også skal identifisere folkehelseressursene i fylkene og kommunene, slik det er omtalt i forskriften om oversiktsarbeid. Det systematiske folkehelsearbeidet Departementet foreslår justeringer i omfanget av oversiktsarbeidet, å forsterke lovens krav til handling blant annet ved at tiltak skal inngå som en del av beslutningsgrunnlaget for planstrategien og ved at kravet om evaluering skal forsterkes. - Folkehelseoversikten Kommunene og fylkeskommunene har i tråd med gjeldende lovkrav utarbeidet en folkehelseoversikt hvert fjerde år. Denne oppgaven har ført til at mange kommuner og har brukt mye tid og krefter på arbeidet. Departementet foreslår å begrense omfanget av dette arbeidet ved at: … oversikten begrenses til det som er mest relevant for planbehov, aktuelle tiltak og handlinger. Innlandet fylkeskommune støtter intensjonen med forslaget, men vi er i tvil om denne endringen vil forenkle oversiktsarbeidet. En endring i retning av å vektlegge “det som ansees som mest relevant” kan føre til at de som fatter beslutninger ikke får et helhetlig bilde av utfordringer og muligheter, at tiltak er valgt før folkehelseoversikten er laget eller at nye utviklingstrekk kan bli oversett. Innlandet fylkeskommune mener imidlertid at oversiktsarbeidet kan bli enklere for kommunene ved at statlige myndigheter og fylkeskommunen får et tydeligere ansvar for å understøtte kommunene. Det kan være bedre datagrunnlag, videreutvikling av folkehelse- og oppvekstprofilene, veiledningsmateriell og eventuelt verktøy som sjekklister og forslag til maler. Folkehelseoversiktene skal gi nødvendig oversikt over helsetilstanden og de positive og negative faktorer som påvirker denne. Folkehelseloven bør ikke stille krav om tiltak som en del av oversiktsarbeidet, eller legge inn formuleringer som skaper usikkerhet om hvorvidt tiltak skal være en del av dokumentet. En slik plikt/ uklarhet vil ikke bare «forstyrre» oversiktsarbeidet og analysen av viktige behov/utfordringer og ressurser, men også koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven. Folkehelseoversikten skal ligge som grunnlag for planlegging og utviklingsarbeid. Folkehelseloven bør forsterke koblingen til plan- og bygningsloven ved å koble folkehelseoversikten inn som en del av kunnskapsgrunnlaget for planstrategien som departementet anbefaler kommuner og fylkeskommuner å utarbeide i veileder (2024). I §5 beskrives blant annet krav til hvilke kilder kommuner og fylker skal benytte i oversiktsarbeidet. Innlandet fylkeskommune foreslår at punkt b i §5 utvides til å gjelde kommunenes tjenester generelt på samme måte som i §21 for fylkeskommunen hvor det heter at: Relevant kunnskap fra … tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen . - Tiltak Departementet ser ut til å ville forsterke lovens krav til handling, og tiltaksbegrepet er brukt gjentatte ganger i høringsnotatet. Innlandet fylkeskommune mener at tiltaksbegrepet kan fortrenge et bredere tilnærming til prioritering og ivaretakelse av folkehelsehensyn i planlegging, politikk, forvaltning og tjenesteyting. Fra kommuner i Innlandet er det stilt spørsmål om tiltaksbegrepet skal oppfattes som prosjekter og nye (ofte tidsbegrensede) tiltak. Fylkeskommunen mener at en slik oppfatning av tiltaksbegrepet vil være uheldig. Dette fordi det arbeidet som gjøres i hver sektor og tjeneste for å nå egne mål kan være vesentlig for å fremme helse og livskvalitet, etter prinsippet «helse i alt vi gjør». Med utgangspunkt i tiltaksbegrepet i høringsdokumentene vil vi som tidligere i høringssvaret, minne om at begrepsbruk er viktig for å forsterke koblingen mellom folkehelseloven og plan- og bygningsloven. Vi anbefaler at folkehelseloven bør bruke planlovens begreper og systematikken i kapittel 10 og 11 i planloven for å få fram sammenhengen mellom oversiktsarbeid/ kunnskapsgrunnlag, planarbeid og gjennomføring. På den måten vil folkehelseloven også «snakke til» planleggerne og hensynet til folkehelse og livskvalitet kan lettere blir en integrert del av planprosessene. I plan- og bygningsloven brukes begrepene mål, strategier og kommuneplanen med handlingsdel (som ofte er handlings- og økonomiplanen). Med utgangspunkt i plan- og bygningsloven er det først i handlingsdelen tiltaksbegrepet benyttes (§11-3): Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. Vi foreslår at §6 første og andre ledd videreføres slik det er formulert i gjeldende lov, og at samme tenkning legges til grunn for fylkeskommunens mål og planlegging (§21). Kommunenes plikt til å iverksette tiltak (§7) er beskrevet med fire punkter a - d. I tilknytning til punkt c etterspør departementet innspill til om rasisme bør omtales som et tiltaksområde. Fylkeskommunen anbefaler at rasisme erstattes med diskriminering . Dette vil ta opp i seg rasisme og samtidig gi et bredere grunnlag for tiltaksplikten. Denne anbefalingen er drøftet med – og får støtte fra flerkulturelt råd og råd for personer med funksjonsnedsettelse i Innlandet fylkeskommune. - Evaluering I høringsbrevet skriver departementet at kravet om evaluering skal synliggjøres med endringene i folkehelseloven. Fylkeskommunedirektøren er spørrende til om de foreslåtte endringene ivaretar denne ambisjonen, og viser til vårt forlag tidligere i høringsuttalelsen om å nedfelle evaluering som en del av fylkeskommunens plikt til å bidra til forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet. Folkehelseinstituttets (FHI) ansvar Blant lovendringene som er på høring foreslår departementet å tydeliggjøre at FHI skal legge til rette for regelmessige fylkesvise folkehelseundersøkelser. Vi vil understreke at denne regelmessigheten må tilpasses fireårssyklusen i arbeidet med folkehelseoversikter som kunnskapsgrunnlag til planstrategiene, slik at oppdaterte resultater kan brukes inn i disse. Vurdering opp mot FNs bærekraftsmål: Bærekraftig utvikling er et grunnleggende prinsipp i folkehelseloven. Sosial bærekraft er helt sentralt i folkehelsearbeidet, og de fleste av FNs 17 bærekraftsmål har betydning for befolkningens helse og livskvalitet. Bærekraftsmål 3: God helse og livskvalitet og mål 17: Samarbeid for å nå målene er særlig aktuelle for det systematiske folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid handler om samfunnsutvikling som setter menneskers behov i sentrum, sikrer sosial rettferdighet og like muligheter for alle. Dette skal skje gjennom innsats på tvers av sektorer og nivåer, og gjennom medvirkning, deltakelse og samarbeid slik at mennesker kan påvirke forhold i sitt nærmiljø og lokalsamfunn. Sosialt bærekraftige samfunn handler om samfunn preget av tillit, trygghet, tilhørighet og lik tilgang til goder som arbeid, utdanning og gode nærmiljøer. Derfor er vektlegging av den sosiale bærekraftdimensjonen i folkehelsearbeidet viktig både for vektlegging av befolkningens og lokalsamfunnenes ressurser, men også for å skape like muligheter for alle. Medvirkning fylkeskommunale råd: Fylkeskommunens fire råd: eldrerådet, Innlandet ungdomsråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og flerkulturelt råd har blitt orientert om saken før høringsnotatet var ferdigstilt. Innspill fra rådene er vurdert og tatt hensyn til der det er relevant. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
