Dato: 15.01.2025 Svartype: Med merknad Dette høringssvaret sendes på vegne av flere kommuneoverleger i Telemark, se nedenfor. Vi støtter i hovedsak de foreslåtte endringene i folkehelseloven, med følgende merknader: Vi mener det bør gjøres ennå tydeligere gjennom loven, at folkehelsearbeidet - forebygging og helsefremming - foregår i stor grad utenfor helsesektoren. Med introduksjon av begrepet «livskvalitet» i lovverket, rettes økt fokus mot andre sektorer enn helsesektoren; helsesektoren har forebyggende og helsefremmende arbeid også pålagt gjennom helse- og omsorgstjenesteloven og helseberedskapslovverket. Begreper som innbefatter «helse» kobles ofte til helsesektoren. Dette kan vedlikeholde det tradisjonelle synet om at alt arbeid med helse hører hjemme i helsesektoren. Vi mener den reviderte loven må være gjennomsyret at forståelsen av at innsats for folkehelsa i størst grad må rettes mot tjenestene utenfor helsesektoren (forebygging og helsefremmingsaspekt). Det er viktig under et bredt revisjonsarbeid, å sikre samordning under revisjonsprosessene. Slik vil en sikre at endringer i ett lovverk ikke setter uhensiktsmessige rammer for et annet lovverk. En kan også unngå at manglende revisjon i tilhørende lovverk forhindrer gjennomførte endringer i aktuelt revidert lovverk. Folkehelsemeldingen peker på behovet for bedre samordning mellom folkehelseloven og annet regelverk. Dette bør i folkehelsesammenheng hensyntas knyttet til både opplæringsloven, sosialtjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, helseberedskapsloven og plan- og bygningsloven – med tilhørende forskrifter. Vi støtter departementets ønske om å bedre samordning mellom forvaltningsorganene i folkehelsearbeidet, men mener denne hensikten fremkommer for diffust i endringsforslaget. Vi oppfordrer til en ytterligere ansvarsavklaring og en tydeligere differensiering av oppgaver, slik at de ulike forvaltningsorganene har oppgaver som både utfyller, forsterker og bygger hensiktsmessig på hverandre slik at det helhetlige/nasjonale formålet med arbeidet forsterkes. Dette inkluderer presisering av hensiktsmessig tidslinjer for de enkelte forvaltningsorganenes arbeid. Fokuset på hensynet til barns beste og hensynet til den samiske befolkningen i forslaget til endringer i folkehelseloven bør endres til «minoritetsgrupper» eller «sårbare grupper» i befolkningen. Vi ønsker også å kommentere at et spesielt ansvar for den samiske befolkningens folkehelse slik det er foreslått i endringsutkastet kan være problematisk for kommunene å følge opp i realiteten, da det i høringsnotatet stadfestes at kunnskapsgrunnlaget knyttet til den samiske befolkningens demografi og folkehelseutfordringer er svakt. Det anses derfor uhensiktsmessig å pålegge kommunene ansvar for spesielt å ivareta denne gruppen, før det finnes et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for ivaretakelse av gruppen. Vi mener lovverket i så stor grad som mulig bør unngå å trekke frem enkelte forhold fremfor andre, men være utformet for å romme så mange forhold som nødvendig. Vi foreslår derfor å endre ordlyden i endringene som fremhever smittevern/smittevernloven, slik at også annet relevant lovverk får tilsvarende plass/betydning. Smittevern er løftet frem som et av flere risikoforhold som skal vurderes etter folkehelseloven. Dette er et naturlig resultat av covid-19 pandemien, og selv om temaet er viktig, kan f.eks. klimaskapte risikoforhold og radioaktiv nedbør i fremtiden være vel så relevante risikoforhold som smittevern. Vi har i øvrig en rekke innspill knyttet til bestemte paragrafer, se nedenfor: 1 Formål Vi savner at de grunnleggende prinsippene for loven – og de nasjonale folkehelsemålene – kommer tydeligere frem i formålsparagrafen; dersom disse prinsippene og målene skal ligge til grunn for folkehelsearbeidet, bør de også være stadfestet i loven folkehelsearbeidet tar utgangspunkt i. Det foreslås følgende ordlyd i formålsparagrafen: «Loven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse herunder livskvalitet, gode sosiale og miljømessige forhold og utjevner sosiale helseforskjeller. Loven skal bidra til å beskytte befolkningen mot helsetrusler og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid basert på følgende fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet: Utjevning av sosiale forskjeller Helse i alt vi gjør Bærekraftig utvikling Føre-var Medvirkning Folkehelsearbeidet skal knyttes opp mot de til enhver tid førende nasjonale folkehelsemål.» 3 Definisjoner Vi mener det er uheldig at ordlyden «påvirke faktorer som direkte eller indirekte» er tatt ut. Vi ønsker også å presisere viktigheten av å samordne endringene knyttet til helseberedskap foreslått i revidert folkehelselov, med øvrig relevant helseberedskapslovverk. Sist mener vi at også begrepet «livskvalitet» og «miljømessige forhold» bør defineres her; dette er vide begreper, som er essensielle for ivaretakelse av ansvar etter lovens formål. Definisjon av «miljømessige forhold» blir også ekstra viktig i lys av diskusjonen rundt begrepsbruk (miljørettet helsevern kontra «miljø og helse»), og i lys av ønsket ansvarsdeling/avgrensing mellom folkehelselovens og oppvekstlovens tilsynsområde (også jfr. «miljømessige forhold» i §4 om kommunens ansvar) 4 Kommunens ansvar Vi anser det hensiktsmessig at kommunens ansvar samles i helhet i kapittel 2, men mener ordlyden i avsnittet om kommunens ansvar for å medvirke til og tilrettelegge for forskning og annen kunnskapsutvikling kan endres til: «Kommunen skal medvirke til og tilrettelegge for kunnskapsutvikling om lokale folkehelsetiltak og bidra til forskning der det er hensiktsmessig» 5 Oversikt Vi støtter de foreslåtte endringene som gir kommunene større handlingsrom knyttet til utarbeidelse av sin folkehelseoversikt, men mener det vil være mer ressurssparende dersom kommunenes lovkrav om utarbeidelse av oversiktdokument tar utgangspunkt i fylkeskommunenes oversikter – og så evt. fylles på med øvrig kunnskapsgrunnlag etter behov. Fylkeskommunen innhenter uansett statistikk for alle sine kommuner, og kan tilgjengeliggjøre disse på en måte som tillater alle kommunene i fylket å hente ut «egen» statistikk derfra (i stedet for fra sentrale statistikkbanker). Vi mener også – med bakgrunn i kunnskapen om at folkehelsearbeidet foregår i stor grad utenfor helsesektoren – at nytt §5 første ledd bokstav a ikke bør fokuseres rundt opplysninger fra helsemyndigheter alene; Statlige myndigheter må ta ansvar for å levere opplysninger fra alle sektorer til kommunenes arbeid med folkehelse. Vi foreslår justert lovtekst i §5 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen: «Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. Oversikten skal ta utgangspunkt i fylkeskommunens oversikt etter §21, og i øvrig baseres på: Opplysninger som statlige myndigheter gjør tilgjengelig etter §§22-25 Kunnskap om positive og negative faktorer og utviklingstrekk i lokalt miljø og lokalsamfunn, som kan ha innvirkning på befolkningens helse, herunder risikoforhold.» Vi støtter endringene i §5 andre ledd første punktum som søker å presisere sammenhengen mellom kunnskap om folkehelsen etter oversikten, og behov for planer og tiltak – men mener justeringen er utilstrekkelig dersom målet er å sikre at oversikten benyttes konkret i arbeidet med planer og tiltak. 6 Mål og planlegging Vi anerkjenner ideen om å øke koblingen mellom Folkehelseloven og Plan- og bygningsloven, samt å tydeliggjøre «tiltak» ytterligere, men tror de foreslåtte endringene kan være for snevre; endringene presiserer bruken av oversiktsdokumentet i arbeidet med å avklare planbehov og tiltak, men vi mener bruk av modalverbet «bør» i første ledd, andre setning, med fordel kan endres til «skal». Dette forplikter administrasjon og politikk til faktisk å benytte oversiktsdokumentet i arbeid med avklaring av planbehov og tiltak. Vi mener også ordlyden i andre ledd i for liten grad sikrer bruk av oversiktsdokumentet inn i arbeidet etter plan- og bygningslovens kapittel 11 om å fastsette mål, strategier og tiltak for folkehelsearbeidet. Vi foreslår justering av forskriftstekst til: «Oversikten etter § 5 annet ledd skal benyttes i kommunens arbeid med avklaring av planbehov og tiltak i arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer og aktuelle tiltak skal inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10- 1. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningslovens kapittel 11 benytte vurderingene av konsekvenser, årsaksforhold, planbehov og tiltak som fremkommer etter føringene i §5 annet ledd første punktum». Vi mener også det bør vurderes behov for å innlemme føringer for hvilke hensyn som bør prioriteres høyest når det jobbes med folkehelse i kommunenes mål og planlegging. 7 Tiltak Vi anerkjenner ideen om å tydeliggjøre fokus på tiltak i det systematiske folkehelsearbeidet, men er usikre på hvorvidt det er hensiktsmessig å liste opp aktuelle mulige tiltaksområder i lovverket; de foreslåtte endringene kom slik vi oppfatter det, i utgangspunktet som et resultat av at departementet mente det var en «ubalanse i opplistingen» - og at flere viktige områder ikke var nevnt. Fordi samfunnet er i stadig utvikling, mener vi det er mer hensiktsmessig å finne en formulering knyttet til §7, som i større grad tar opp i seg generelle tiltaksområder, snarere enn å liste opp noen som er aktuelle under revideringstidspunktet. Dersom det er relevant med en veiledning til kommunene med mulige eller tidsaktuelle tiltaksområder knyttet til tidsrelevante samfunnsutfordringer, mener vi dette enklere kan plasseres i nasjonal veileder for systematisk folkehelsearbeid i kommunen. Dersom det likevel vurderes behov for å liste opp tiltaksområder i lovverket, mener vi det bør vurderes hvorvidt ensomhet/inkludering/sosial deltakelse får tilstrekkelig fokus sett i lys av folkehelsekonsekvensene økt ensomhet og redusert inkludering og sosial deltakelse gir. Vi foreslår i så fall å inkludere sosial deltakelse under §7 bokstav b), sammen med fysisk aktivitet, kosthold, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Vi mener også det bør vurderes behov for å innlemme føringer for prioritering av tiltak ut fra nasjonale føringer og kunnskap om tiltakenes effekter. 7b Beredskap Vi støtter å samle beredskapsføringene i folkehelseloven i kapittel 2 kommunens ansvar, og støtter presiseringen av beredskapsarbeidet som del av kommunens folkehelsearbeid. 7c samfunnsmedisinsk kompetanse Vi støtter de foreslåtte endringene knyttet til kommuneoverlegefunksjonen og samfunnsmedisinsk kompetanse, men mener begrepet «hastekompetanse» er utydelig og krever en tydeligere ansvars,- rolle- og forventningsavklaring. Det bør i denne sammenheng tydeliggjøres hva som menes med «forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap». Vi mener også det er viktig at loven forplikter kommuner til å ha en kommuneoverlege i stor nok stilling til å kunne håndtere de samfunnsmedisinske og medisinskfaglige (rådgivnings-)oppgavene som tilligger kommuneoverlegen. Oppgavene er de samme enten kommunen er stor eller liten, og det krever derfor uansett et visst årsverksomfang for kommuneoverlegefunksjonen også i små kommuner. Omfanget av årsverk må samtidig være mer omfattende i større kommuner, da oppgavemengden øker på bakgrunn av økt befolkning. 8 Krav til virksomheter og eiendommer Vi mener – især dersom begrepet «miljørettet helsevern» endres til «miljø og helse» - det er viktig at det i lovverket sikres at begrepet «miljø» eller «miljømessige forhold» er definert, enten i innledende paragrafer (§3 definisjoner) eller under ny §8; vi registrerer at §8 i gjeldende folkehelselov, i endringsforslaget er fjernet, og at ny §8 oppfattes som en justert §9. Begrepet «helse og miljø» kan tolkes meget bredt (tilsvarende opprinnelig hensikt i «sundhedsloven»), og dette øker behovet for en tydelig definisjon av begrepet «miljø». Vi mener også at dersom begrepet «miljørettet helsevern» skal endres, bør det ordlydmessig være samordnet med ordlyden i «Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger» - altså «helse og miljø», fremfor «miljø og helse». Sist mener vi at ansvarsavklaringen knyttet til tilsyn med psykososiale og adferdsmessige miljøforhold mellom oppvekstloven og folkehelseloven/forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger fremdeles er uklar, og at ivaretakelsen av disse miljøforholdene på gruppe/systemnivå ikke er tydelig ansvarsplassert; av erfaring ser vi at oppvekstloven har et rettighetsbasert fokus på ivaretakelse av elevenes psykososiale og adferdsmessige miljø. Lite fokus på psykososiale og adferdsmessige miljøforhold kan føre til dårlig helse, og tiltak som veiledning og vurdering knyttet til hvordan slike miljøfaktorer påvirker barns og elevers helse på gruppenivå, bør ivaretas i et forebyggende og helsefremmende perspektiv. 22 Fylkeskommunenes ansvar for folkehelsen Vi anerkjenner departementets ønske om å omgjøre programarbeid-midlene fra tilskuddsmidler til faste overføringer til bruk i fylkeskommunens bistandsarbeid inn mot folkehelsearbeidet i kommunene, men mener risikoen for at endringen rent praktisk medfører at midlene blir utilgjengelig for kommunene, er høy; vi mener derfor program-arbeidsmidlene bør beholdes som søknadsmidler for kommunene, til tross for det dette innebærer av ekstra arbeid og utfordringer for kommunene. I prinsippet står rammetilskudd til «fri disposisjon» for et folkevalgt fylkesting, og fremtidige prioriteringer kan komme i spill når de ulike lovpålagte oppgavene vektes mot hverandre. Det virker lite reelt å skulle benytte loven til øremerking av midler. 22 Statlige myndigheters ansvar for folkehelsen Vi oppfatter det som positivt og hensiktsmessig at staten pålegges tilsvarende ansvar som fylkeskommune og kommune til å arbeide systematisk og langsiktig i folkehelsearbeidet, men mener det er viktig at det fremgår av lovverket hvem «staten» er, som har plikt til å utarbeide oversikt, utvikle strategier og tiltak for å bedre folkehelsetilstanden som oversikten viser, og for å evaluere og justere innsatsen. Vi mener også det er essensielt at statens arbeid fungerer som et førende og samlende grunnlag for fylkeskommuners og kommuners arbeid, slik at både oversikt, strategier, tiltak og evaluering på statlig nivå fungerer som overbygning og bakgrunn for samordning av arbeidet i fylkeskommuner og kommuner. Dette vil sørge for en bedre systematikk i folkehelsearbeidet på tvers av alle forvaltningsnivå, og en bedre utnyttelse av ressurser. 25 a De regionale helseforetakenes ansvar Vi anerkjenner departementets presisering av helseforetakenes krav til forebyggende og helsefremmende arbeid (folkehelsearbeid), men mener denne presiseringen ikke kommer tydelig nok frem i revidert foreslått §25 a; For det første bør det klargjøres hvorvidt det er de regionale helseforetakene som skal utarbeide kunnskapsgrunnlag til bruk i kommunene i sitt nedslagsfelt, eller om det er helseforetakene som skal gjøre dette. Eventuelt en presisering av hvem som har hvilket ansvar, dersom både RHF og HF har ansvar etter loven her. I tillegg mener vi ansvaret for folkehelsearbeid hos helseforetakene bør gå ut over alene å produsere og kommunisere kunnskap til bruk i kommuners og fylkeskommuners oversikt over folkehelsen, og at begrepet «samarbeide» stiller for få krav til helseforetakenes arbeid med forebyggende og helsefremmende tiltak etter folkehelseloven. Vi mener det er viktig å bruke lovverket her til å stimulere også regionale helseforetak og helseforetak til å bidra med tiltak for å bedre folkehelsetilstanden i sitt nedslagsfelt, ved forebyggende og helsefremmende innsats ut over behandling og rehabilitering. Med hilsen Anders Mølmen, Kommuneoverlege Bamble kommune Kine Jordbakke, Kommuneoverlege Seljord Inga Tho, Kommuneoverlege Hjartdal kommune Brynhild Braut, Kommuneoverlege Kragerø kommune Sjur Widme Ohren, Kommuneoverlege i Tinn kommune Kari Merete Dalen, Kommuneoverlege Siljan kommune Jan-Arne Hunnestad, Kommuneoverlege Porsgrunn kommune Anne Gunhild Waagsbø-Kjellsen, Kommuneoverlege Skien kommune Jan-Arne Hunnestad, Kommuneoverlege Porsgrunn kommune Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
