Om Krisesentersekretariatet
Krisesentersekretariatet er en paraplyorganisasjon for krisesentre som jobber mot vold i nære relasjoner, vold mot kvinner og menneskehandel, og for å styrke krisesentertilbudet.
Vårt innspill
Vi har hatt begrenset tid til å sette oss inn i høringen, men ønsker å komme med et kort innspill. Vi vil spesielt trekke frem som positivt og viktig at det foreslås at vold og overgrep tas inn som eksempler i § 7 om tiltak.
I 2024 var 57 % av drapsofrene kvinner. Dette var også det året med høyest andel kvinnelige drapsofre de siste ti årene. Videre var 2024 det året med det høyeste antallet drap i nære relasjoner de siste ti årene. De fleste partnerdrap har en forhistorie med vold. Tall fra 2023 viser at én av ti kvinner har opplevd alvorlig fysisk vold fra en partner, og én av fem kvinner har blitt utsatt for voldtekt. En rapport fra Menon Economics på bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet anslår at samfunnskostnadene av vold i nære relasjoner i 2021 var kr. 92,7 millioner. Redusert livskvalitet og helseutfordringer utgjør 58 % av de anslåtte kostnadene.[1]
Vi er klar over at det å nevne forebygging av vold og overgrep i lovteksten ikke vil medføre noen endring i omfang av forventninger til kommunene, men mener likevel det er viktig at dette nevnes uttrykkelig, ettersom vold og overgrep har store konsekvenser for både fysisk og psykisk helse, som igjen påvirker blant annet livskvalitet og mulighet til å delta i arbeidslivet.[2] Det å uttrykkelig nevne tiltak for å forebygge vold og overgrep i lovteksten vil være med på å fremheve viktigheten av at det jobbes med dette i kommunene.
[1] https://www.politiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/aktuelt/nyheter/2025/01/22/nasjonal-drapsoversikt-for-2024/; https://www.vg.no/nyheter/i/AvWWgq/politiet-hoeyeste-antall-drap-i-naere-relasjoner-de-siste-ti-aarene; https://www.nhri.no/2023/ny-kunnskap-om-omfanget-og-kostnadene-av-vold-mot-kvinner/ og Menon Economics’ rapport «Samfunnskostnader av vold i nære relasjoner».
[2] Menon Economics’ rapport «Samfunnskostnader av vold i nære relasjoner»
Ane Fossum, daglig leder i Krisesentersekretariatet Mina Hennum Mohseni, kommunikasjonsrådgiver i Krisesentersekretariatet
I 2024 var 57 % av drapsofrene kvinner. Dette var også det året med høyest andel kvinnelige drapsofre de siste ti årene. Videre var 2024 det året med det høyeste antallet drap i nære relasjoner de siste ti årene. De fleste partnerdrap har en forhistorie med vold. Tall fra 2023 viser at én av ti kvinner har opplevd alvorlig fysisk vold fra en partner, og én av fem kvinner har blitt utsatt for voldtekt. En rapport fra Menon Economics på bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet anslår at samfunnskostnadene av vold i nære relasjoner i 2021 var kr. 92,7 millioner. Redusert livskvalitet og helseutfordringer utgjør 58 % av de anslåtte kostnadene.[1]
Vi er klar over at det å nevne forebygging av vold og overgrep i lovteksten ikke vil medføre noen endring i omfang av forventninger til kommunene, men mener likevel det er viktig at dette nevnes uttrykkelig, ettersom vold og overgrep har store konsekvenser for både fysisk og psykisk helse, som igjen påvirker blant annet livskvalitet og mulighet til å delta i arbeidslivet.[2] Det å uttrykkelig nevne tiltak for å forebygge vold og overgrep i lovteksten vil være med på å fremheve viktigheten av at det jobbes med dette i kommunene.
[1] https://www.politiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/aktuelt/nyheter/2025/01/22/nasjonal-drapsoversikt-for-2024/; https://www.vg.no/nyheter/i/AvWWgq/politiet-hoeyeste-antall-drap-i-naere-relasjoner-de-siste-ti-aarene; https://www.nhri.no/2023/ny-kunnskap-om-omfanget-og-kostnadene-av-vold-mot-kvinner/ og Menon Economics’ rapport «Samfunnskostnader av vold i nære relasjoner».
[2] Menon Economics’ rapport «Samfunnskostnader av vold i nære relasjoner»
Ane Fossum, daglig leder i Krisesentersekretariatet Mina Hennum Mohseni, kommunikasjonsrådgiver i Krisesentersekretariatet