Vergeforeningen Følgesvennen
Vergeforeningen er en frittstående organisasjon for verger og representanter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Representantene/vergene følger de mindreårige gjennom hele asylprosessen. Våre uttalelser baserer seg på en bred, variert og unik erfaringsbakgrunn hos våre medlemmer når det gjelder ulike type vergeoppdrag. En stor andel av Vergeforeningens medlemmer er i dag representanter for enslige mindreårige asylsøkere i transittfasen. I tillegg har flere mangeårig erfaring som verger for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Flere har også erfaring som fullmektig for unge flyktninger etter at de har fylt 18.
Bakgrunn og vurdering:
I forkant av de store innstrammingene og «asylforlikene» i 2015/2016 fremmet Departementet i mai 2015 tilsvarende forslag i en høring om endring i utlendingsloven angående bl.a botid for opphold og for statsborgerskap. Endringer i statsborgerskapsloven kunne ikke gjøres ved endring i utlendingsloven, så forslagene fra den gang har ligget til nå. I mellomtiden har Regjeringen i St.meld. nr. 30 (2015-16) slått fast at norsk statsborgerskap skal «henge høyt».
Om denne høringen om endring i statsborgerskapsloven sier departementet at formålet med forslagene er å stramme inn vilkårene for norsk statsborgerskap. Det gis ingen annen begrunnelse enn at norsk statsborgerskap skal «henge høyt». Forslagene vil innebære at Norge får maksimalt strenge krav til statsborgerskap, strengere enn våre naboland og andre land Norge sammenlikner seg med.
Vergeforeningen forstår forslaget slik at det er § 11 som særlig angår de unge vi er representanter og verger for, de som har ankommet før de ble 18 år. Barne- og ungdomstiden er helt grunnleggende for identitetsutviklingen, tilknytning, tilhørighet og læring av sosial kompetanse. Enslige mindreårige som ikke vet når de får slå røtter, vil utvikle en grunnleggende utrygghet som vil prege dem i ulik grad resten av livet.
Forslaget innebærer å øke kravet om botid før det kan søkes om statsborgerskap fra 5 til 7 år. I et ungt menneskes liv er 7 år svært lang tid å leve med identitet som «flyktning» før de kan få nasjonal identitet og fulle rettigheter i sitt nye hjemland.
Vergeforeningen har de siste årene erfart at stadig nye innstramminger gjør situasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerene vanskeligere og vanskeligere: Selve asylprosessen har blitt en langvarig og uforutsigbar tålmodighetstest og kamp for å bli trodd og for å få de rettighetene de har etter norske lover og internasjonale rettsregler.
Lang ventetid i mottak før de får forklare sin historie, plassering utenfor barnevernets omsorg, stadige flyttinger, reduserte midler til livsopphold, bruk av uvitenskapelige «alderstester», helhetsvurderinger der faglige uttalelser og «barnets beste»-vurderinger trumfes av «innvandringsregulerende hensyn», umulige krav om identitetsdokumentasjon, bruk av midlertidige oppholdstillatelser og fjerning av rimelighetsvilkåret for vurdering av internflukt, nattlige razziaer og brutale deportasjoner... Alt dette har hatt en retraumatiserende effekt for mange og i tillegg skapt økt utrygghet og bidratt til å vanskeliggjøre integreringen for dem som får opphold i Norge.
De foreslåtte endringene med økt botid før det kan søkes om statsborgerskap føyer seg inn i denne rekken av innstrammingstiltak som virker negativt i forhold til behovet for trygghet og forutsigbarhet for den som skal integreres og skape seg et nytt liv i et nytt land.
Helt siden Nansens innsats med opprettelsen av flyktningpass har Norge vært i fremste rekke i arbeidet for forpliktende FN-konvensjoner når det gjelder innsats for flyktninger. UNHCR påpeker i sitt høringssvar i mai 2015 at formålet med FN-konvensjonene på dette feltet er at statene forplikter seg til å arbeide for å gjøre det lettere for flyktninger og andre utsatte grupper å bli integrert («naturalisert») i sine nye hjemland. Forslagene i denne høringen er dermed i strid med konvensjonene når formålet med endringene er å stramme inn , ikke å lette «naturaliseringen». Norge vil dermed bidra til å svekke de konvensjonene vi har vært forkjempere for, noe som kan redusere Norges internasjonale omdømme og Norges troverdighet i saker der vi ønsker å påvirke andre land til forbedringer.
Om denne høringen om endring i statsborgerskapsloven sier departementet at formålet med forslagene er å stramme inn vilkårene for norsk statsborgerskap. Det gis ingen annen begrunnelse enn at norsk statsborgerskap skal «henge høyt». Forslagene vil innebære at Norge får maksimalt strenge krav til statsborgerskap, strengere enn våre naboland og andre land Norge sammenlikner seg med.
Vergeforeningen forstår forslaget slik at det er § 11 som særlig angår de unge vi er representanter og verger for, de som har ankommet før de ble 18 år. Barne- og ungdomstiden er helt grunnleggende for identitetsutviklingen, tilknytning, tilhørighet og læring av sosial kompetanse. Enslige mindreårige som ikke vet når de får slå røtter, vil utvikle en grunnleggende utrygghet som vil prege dem i ulik grad resten av livet.
Forslaget innebærer å øke kravet om botid før det kan søkes om statsborgerskap fra 5 til 7 år. I et ungt menneskes liv er 7 år svært lang tid å leve med identitet som «flyktning» før de kan få nasjonal identitet og fulle rettigheter i sitt nye hjemland.
Vergeforeningen har de siste årene erfart at stadig nye innstramminger gjør situasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerene vanskeligere og vanskeligere: Selve asylprosessen har blitt en langvarig og uforutsigbar tålmodighetstest og kamp for å bli trodd og for å få de rettighetene de har etter norske lover og internasjonale rettsregler.
Lang ventetid i mottak før de får forklare sin historie, plassering utenfor barnevernets omsorg, stadige flyttinger, reduserte midler til livsopphold, bruk av uvitenskapelige «alderstester», helhetsvurderinger der faglige uttalelser og «barnets beste»-vurderinger trumfes av «innvandringsregulerende hensyn», umulige krav om identitetsdokumentasjon, bruk av midlertidige oppholdstillatelser og fjerning av rimelighetsvilkåret for vurdering av internflukt, nattlige razziaer og brutale deportasjoner... Alt dette har hatt en retraumatiserende effekt for mange og i tillegg skapt økt utrygghet og bidratt til å vanskeliggjøre integreringen for dem som får opphold i Norge.
De foreslåtte endringene med økt botid før det kan søkes om statsborgerskap føyer seg inn i denne rekken av innstrammingstiltak som virker negativt i forhold til behovet for trygghet og forutsigbarhet for den som skal integreres og skape seg et nytt liv i et nytt land.
Helt siden Nansens innsats med opprettelsen av flyktningpass har Norge vært i fremste rekke i arbeidet for forpliktende FN-konvensjoner når det gjelder innsats for flyktninger. UNHCR påpeker i sitt høringssvar i mai 2015 at formålet med FN-konvensjonene på dette feltet er at statene forplikter seg til å arbeide for å gjøre det lettere for flyktninger og andre utsatte grupper å bli integrert («naturalisert») i sine nye hjemland. Forslagene i denne høringen er dermed i strid med konvensjonene når formålet med endringene er å stramme inn , ikke å lette «naturaliseringen». Norge vil dermed bidra til å svekke de konvensjonene vi har vært forkjempere for, noe som kan redusere Norges internasjonale omdømme og Norges troverdighet i saker der vi ønsker å påvirke andre land til forbedringer.
Konklusjon:
Vergeforeningen støtter ikke forslagene til endringer. Endringene vil ha negative konsekvenser for integreringen av asylsøkere og flyktninger til Norge generelt, og vil gå ut over de mest utsatte blant disse, barna. Endringene vil også gi uheldige signaler og skade Norges internasjonale omdømme som pådriver for menneskerettigheter og forpliktende konvensjoner.
Med vennlig hilsen
Hilde Krogh Ine Johannessen
Hilde Krogh Ine Johannessen