Høringsuttalelse EU direktiv om internett og mobilapplikasjoner Dato: 15.10.2017 Svartype: Med merknad Overordnet Stopp Diskrimineringen støtter departementets forslag om implementering av direktivet i norsk lov; i IKT-forskriften. Stopp Diskrimineringen mener det er svært viktig at kravene skal gjelde både offentlig og privat sektor. 3.2. Stopp Diskrimineringen mener Norge må oppfylle direktivets minimumskrav. Det er på høy tid å oppheve unntakene fra WCAG 2.0 kriterium 1.2.3 og 1.2.5 på nivå AA. For hvert år som går med slike unntak, forlenges utestengelse av befolkningsgrupper fra viktig informasjon. Dette e et hensyn som må veie tungt, noe EU også åpenbart har lagt vekt på. VI minner om at det er nå gått snart 10 år siden unntakene ble begrunnet i ressurshensyn med henvisning til at den teknologiske utviklingen ikke var kommet langt nok. Innføring av EU direktivet vil i seg selv presse frem rimeligere løsninger. 3.3. Stopp Diskrimineringen mener implementering av krav til universell utforming av intranett/ekstranett er et svært viktig steg på veien til realisering av målet om likestilling. Vi har i alle høringsrunder vist til at dagens diskrimineringslovgivning, herunder IKT-forskrift er svært mangelfull når det gjelder virkeområde for plikten til universell utforming. Vi støtter derfor ethvert forslag som bidrar til å komplementere forskriften. Vi ønsker også å knytte et par merknader til denne uttalelsen fra KMD/regjeringen: Departementet legger til grunn at begrepet intranett/ekstranett ikke inkluderer administrative IKT-systemer (programvare) som kan nås via intranettet, som for eksempel sak/arkivsystem, timeregistrerings- og reiseregningssystemer, office-programmer, fakturasystemer, publiseringsløsninger, og andre lignende administrative arbeidsverktøy. Selv om vi ikke stiller spørsmålstegn med tolkningen av direktivet når det gjelder avgrensningene, vil vi benytte anledningen til å utfordre departementet på hva som er konsekvensene av å ikke ha tilgang til slike administrative systemer som her er listet opp. Hvem kan gjøre en fullverdig jobb, f.eks. i KMD uten slik tilgang? Manglende universell utforming av IKT systemer på arbeidsplassen er hovedårsaken til at grupper av funksjonshemmede ikke er i arbeid, uansett faglige kvalifikasjoner. Se også høringsuttalelse fra Synshemmede Akademikere Vi vil videre minne om det nye regelverket for offentlige anskaffelser som også omfatter krav om universell utforming ved innkjøp til arbeidsplasser. Men for at det nye regelverket skal få den effekt som åpenbart har vært intensjonen fra lovgivers side, må det på plass rettslige standarder knyttet til krav om universell utforming av ytelser for ansatte. Uten rettslige standarder vil det være vanskelig å vite hva som skal til for å oppfylle kravene i forskriftens § 15-2 om kravspesifikasjoner. 3.4.3.4 Stopp Diskrimineringen støtter innføring av tilgjengelighetserklæring og tilbakemeldingsfunksjon på nettsider. Vi mener at en tilgjengelighetserklæring vil være en viktig påminnelse om eget ansvar. Videre tror vi at en tilbakemeldingsfunksjon kan virke korrigerende og ikke nødvendigvis føre til flere klager. Svært mange tjenestetilbydere har allerede i dag tilbakemeldingsfunksjon på ulike andre aspekter ved tjenesten, og dermed rutiner på plass for å ta imot henvendelser. Vi har erfaring fra en rekke klagesaker som har demonstrert et sterkt behov for tiltak som kan øke bevisstheten om krav til universell utforming av IKT hos pliktsubjektene. Blant annet viser pliktsubjektene i sine tilsvar til Likestillings- og diskrimineringsombudet til sine leverandører av nettsider, noe som bekrefter at det fortsatt er liten bevissthet om eget ansvar for å forsikre seg om at leverandøren har det påkrevede kunnskapsnivået når man kjøper IKT-tjenester. Det er åpenbart en forskjell i tenkemåte ved innkjøp av IKT knyttet til nett sammenlignet med andre typer innkjøp som må oppfylle bestemte krav i lovverk som f.eks. tekniske krav til transportmidler. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen
