Høringsuttalelse - EU-direktivet om tilgjengelighet for offentlig sektors nettsteder og mobilapplikasjoner Dato: 16.10.2017 Svartype: Med merknad Difi har ansvaret for å håndheve at reglene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 14, og forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, blir etterlevd i privat og offentlig sektor. Vi viser til at kravene som fremgår av EU-direktivet i stor grad er i samsvar med gjeldende norsk rett. Vi er positive til direktivet, og mener at områdene der direktivet går lenger enn vårt regelverk, også bør gjelde for privat sektor. Vi viser til at direktivet er et minimumsdirektiv, og at medlemmene oppfordres til å gå lenger i artikkel 7. nr. 3. Vi legger til grunn at det ikke er ønskelig at innføringen av direktivet fører til en nedbygging av etablert norsk regelverk, på områder der forskriften stiller strengere krav enn direktivet. Difi er av den oppfatning, at dagens system med lik regulering av privat og offentlig sektor skal videreføres. Felles regulering og like krav til alle virksomheter er den rettsteknisk beste løsningen. Dersom det blir en delt regulering, må det fremgå av ordlyden i bestemmelsene eller oppbygningen av forskriften hvilke krav som stilles til hhv. offentlig og privat sektor. Direktivet viser til publiseringstidspunkt som skjæringstidspunkt for ulike frister. Norsk regelverk bruker tidspunkt for kontraktsinngåelse/ferdig kravspesifikasjon som skjæringstidspunkt for ulike frister. Ved en tosporet regulering vil spørsmålet om ulike skjæringstidspunkt aktualiseres hver gang det det er en innføringsperiode, enten fordi det stilles nye krav til IKT-løsninger eller regelverket utvides til nye sektorer. Et felles regelverk er oversiktlig og enklere å forholde seg til både for brukere, virksomheter, leverandører og andre interessenter. Universell utforming av nettsteder og applikasjoner er avgjørende for å sikre likeverdig digital samfunnsdeltakelse for flest mulig innbyggere. En felles regulering vil sørge for at formålet med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ivaretas fremover, både i både i privat og offentlig sektor. Om det ikke innføres like krav skaper dette inntrykk av at universell utforming av private virksomheters nettsteder og applikasjoner ikke er like viktig. Dersom det ikke settes krav til utforming av intranett, alternativer til forhåndsinnspilt videoinnhold, egenerklæring og tilbakemeldingsfunksjon svekker dette formålsoppnåelsen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. For leverandører og brukere innebærer delt regulering at nettsteder og applikasjoner skal oppfylle ulike krav, avhengig av om virksomheten er privat eller offentlig. Vår vurdering er at det er lite hensiktsmessig at løsninger levert til offentlig sektor skal ivareta andre krav enn løsninger levert til privat sektor. For leverandørsiden kan det påløpe kostnader ved at markedet for nettløsninger blir mindre harmonisert. Videre vil en delt regulering føre til at unntak som kun går frem av direktivet, og ikke forskriften, i utgangspunktet bare vil gjelde for offentlig sektor. Konsekvensen er at det i noen tilfeller kan gjelde strengere krav i privat sektor, f.eks. for tredjepartinnhold, online kartløsninger, innhold om avstamning/opphav, dokumentformater som ikke er ment for nettpublisering og arkivert innhold. Difi mener at en delt regulering på sikt fører til en nedbygging av retten til likeverdig digital deltakelse i samfunnet. Dersom det først åpnes opp for en delt regulering av privat og offentlig sektor i norsk rett, kan dette skape presedens som kan få uheldige konsekvenser ved senere endringer i regelverket. Dette kan føre til en fragmentarisk og lite helhetlig regulering med redusert vern for de gruppene regelverket er ment å ivareta. Etter vår vurdering, er innføringsfristene, permanente og tilbegrensede unntak for visse typer innhold og sektorer, kombinert med dispensasjonsadgangen, tilstrekkelig til å hindre at felles regelverk får urimelige konsekvenser for virksomhetene i enkelttilfeller. Vår vurdering er at en delt regulering vil gjøre håndhevingen av regelverket vanskeligere. Skillet mellom privat og offentlig sektor får stor betydning, og både veiledningsmateriell og kontrollfunksjonen måtte reflektere at regelverket er ulikt. Ulike krav vil påvirke både informasjon og veiledning, kontroller, samt kartlegginger av status på området. En må derfor påregne at kostnadene til tilsynsfunksjonen vil bli større ved delt regulering. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen
