Norges Blindeforbund

Høringssvar til høring av EUs direktiv om tilgjengelighet av nettsider og mobilapplikasjoner. Dato: 13.10.2017 Svartype: Med merknad Norges Blindeforbund takker for muligheten til å komme med høringssvar på dette området. Vi stiller oss svært positive til direktivet og Departementets ønske om å fremme likestilling og inkludering i samfunnet. Kravene skal gjelde både offentlig og privat sektor Departementet spør særlig om høringsinstansenes syn på om kravene i direktivet for offentlig sektor skal utvides til å gjelde for privat sektor. Norges Blindeforbund mener Universell utforming av IKT-løsninger må gjelde både offentlig og privat sektor. Dette er et svært viktig krav og helt nødvendig for å øke deltakelsen i samfunnet. Vi kan ikke se det finnes gode argumenter for et to-sporet system. Som borger må vi forholde oss både til offentlig og til privat sektor for likeverdig tilgang og deltakelse i samfunnet. Derfor må både offentlige og private nettsider og mobilapplikasjoner være universelt utformet. Kravene skal gjelde også for intranett og ekstranett Dette gjelder på samme måte i arbeidslivet, vi må forholde oss til intra- og ekstranett. Det er derfor svært viktig at også intranett og ekstranett skal være universelt utformet. Dette vil bidra til inkludering i arbeidslivet og gjøre synshemmede og andre mer selvstendig i arbeidssituasjonen. Men direktivet pålegger ikke en plikt til å oppgradere publiseringsløsningen for intra- og ekstranett, samt gjelder ikke for arkivsystem, timelister mer mer. Dette er en svakhet ved direktivet. Det må pålegges arbeidsgivere å oppgradere publiseringsløsningen på sikt, samt gjelde innhold som både timelister, arkivsystem og andre IKT-løsninger for likeverdig tilgang til intranettet og ekstranett. Vi er kritiske til Departementet som vurderer at intranett ikke ansees rettet mot allmennheten. Arbeidsplasser er generelt rettet mot allmenheten, og bedrifter som har universelt utformede møtelokaler, kontorer, intranett og andre IKT-løsninger vil bidra til sosial og demokratisk deltakelse i samfunnet. Hovedløsning betyr alle nettsider og mobilapplikasjoner Blindeforbundet støtter vilkåret «Hovedløsning» som tolkes dithen at alle nettsider og mobilapplikasjoner anses som hovedløsning. Det vil si at hvis bedriften har både nettside og applikasjon må begge kanaler være universelt utformet. Ofte publiseres ulik informasjon i ulike kanaler, at brukeren skal finne ut av hvilken kanal som til enhver tid produserer hvilken informasjon hos de ulike aktørene og hvilke til enhver tid som er universelt utformet hos de ulike aktørene kan ikke pålegges brukeren. WCAG 2.1 og revidering av EN 301 549 må følge hverandre Når det gjelder tekniske krav i WCAG 2.0 fungere ikke disse optimalt, men de fungerer OK. De er foreløpig de beste vi har, selv om det finnes mange utfordringer med WCAG 2.0, slik som dynamiske websider og dynamiske mobilapplikasjoner. Vi håper WCAG 2.1 som er under utvikling kan tette igjen noen av disse hullene. Foreløpig eksisterer WCAG 2.1 kun som arbeidsdokument, men vi vil anbefale Departementet å følge dette arbeidet også: https://www.w3.org/TR/WCAG21/ Siden WCAG 2.0-kravene tilsvarer kap. 11 i EN 301 549 ber vi om at disse sees i sammenheng. EN 301 549 vil etter vår kjennskap komme til å måtte bli revidert, på lik linje med WCAG, og det er viktig at arbeidet med revidering av EN 301 549 og arbeidet med WCAG 2.1 sees i sammenheng, slik at vi ikke får parallelle sett med krav, i og med at direktivet henviser til EN 301 549, mens forskriften henviser til WCAG 2.0. Videre er det ønskelig med norsk oversettelse av EN 301 549 som er sentral i direktivet, samt at det utarbeides en norskspråklig veiledning til EN 301 549. WCAG-Krav til forhåndsinnspilt og direktesendt audiovisuelt innhold må etterstrebes. Mulig tidsfristforlengelse? Når det gjelder suksesskriteriene 1.2.3 og 1.2.5 om forhåndsinnspilt audiovisuelt innhold og 1.2.4 direktesendt innhold i WCAG 2.0 ser vi klart den økonomiske og tidskrevende byrde dette vil kunne medføre, siden mange aktører har stor produksjon av denne type innhold. Men vi krever allikevel om at disse kravene etterstrebes. Det vil bety svært mye for likeverdig tilgang til denne type innhold. En mulighet kan være å sette en noe lengre frist enn 2020 for akkurat disse suksesskriteriene. Vi ber om at den samfunnsøkonomiske analysen Departementet ønsker også ser på forskjøvet tidsfrist. Støtte til standardisering og deltakelse fra organisasjoner Norges Blindeforbund ber Departementet vurdere norske standarder i arbeidet med implementeringen av direktivet. Der hvor disse ikke er relevante for direktivet bes det gis støtte til Standard Norge for revidering eller utvikling av aktuelle standarder på området. Standard Norge er det organ som best ivaretar konsensus – og uavhengighetsprinsippet.   Det bes også gis støtte til Standard Norge for opprettelse av en speilkomite som følger det europeiske standardiseringsarbeidet på dette området.   Vi vil også få minne om at det i direktivet ses på som ytterst viktig å samarbeide med funksjonshemmedes organisasjoner, se punkt 49, side 35.  Vi ser en stadig større manglende vilje i Norge til å støtte arbeidet av standarder som omhandler universell utforming, vi er svært uenig i denne vurderingen som reduserer slik støtte. Det er særlig krevende å få inn krav til universell utforming i standarder som ikke har dette som særskilt tema. Vi er ikke tjent med at universell utforming forsvinner ut av standardiseringen før målet om at universell utforming skal bli en naturlig og integrert del av alt standardiseringsarbeid er nådd. Før dette er på plass er videre finansiering av egne standarder innen universell utforming på alle områder helt nødvendig.      Tilgjengelighetserklæring, tilbakemeldingsfunksjon og sanksjoner I forhold til tilgjengelighetserklæring fra tilbyder har dette både positive sider og en del utfordringer. Vi frykter det kan komme utfordringer ved selvdeklarering, da vi ser i ulike andre sammenhenger at det ikke er samsvar mellom egen tilstandsvurdering og faktiske forhold. På den andre siden vil egendeklarasjon sette fokus hos tilbyder på universell utforming på en helt annen måte enn tidligere, slik at både nettsider og mobilapplikasjoner ved hjelp av dette verktøyet kan bli bedre for alle. Vi er derfor positive til om dette blir implementert i Norge. Men dette forutsetter at det produseres en standard for Tilgjengelighetserklæring som er felles for hele Europa, noe som etter vår kjennskap mangler i dag. Vi må ha felles ståsted – ikke særløsninger, dette poengteres også i direktivet. Tilgjengelighetserklæring må gjelde for både offentlig og for privat tilbyder av nettsider og mobilapplikasjoner. For at dette skal fungere i praksis, er det er også viktig at tilbakemeldingsfunksjon ikke bare involverer tilbyder av IKT-løsningen, men også et kontrollorgan. For å avdekke manglende samsvar mellom egen tilstandsvurdering og faktiske forhold ønsker vi organiserte stikkprøver fra et kontrollorgan, for eksempel Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), og ikke kun gjennomgang basert på tilbakemeldinger fra brukere. Det må også foreligge sanksjonsmuligheter for å kunne bøtelegge dem som bryter direktivet. Denne muligheten skal Difi allerede i dag utgangspunktet ha i forhold til forskriften, men blir etter vår kjennskap ikke brukt. Vi oppfordrer til bruk av denne der hvor tilbyder av nettsider og mobilapplikasjoner nekter å følge direktivet eller forskriften. Dispensasjon av uforholdsmessig byrde må også gjelde offentlige organer Norges Blindeforbund støtter forslaget om søknad fra pliktsubjektene i stedet for egenvurdering når det gjelder uforholdsmessig byrde. Dette må også gjelde for offentlige organer. Som nevnt tidligere opplever vi enkelte ganger store avvik mellom egenvurdering og faktiske forhold. Vi tenker oss at Difi som kontrollorgan også her kan være hensiktsmessig. Utdannelsesprogrammer Vi støtter forslaget om å la Difi fremme utdannelseprogrammer om universell utforming av IKT. Fortsatt toinstanseordning LDO er foreslått avviklet som første klageinstans. Dette er Norges Blindeforbund imot, vi ønsker fortsatt toinstanseordning. Det er viktig at LDO fortsatt beholder sin rolle som kompetent instans. Håndhevelsen av ombudets virksomhet er en av hovedgrunnene til at ombudet har den kompetansen de har. Ved å fjerne denne, vil ombudets rolle og mulighet til å drive påvirkning og rettledning forringes.   Svarfrist for pliktsubjektene Innføring av svarfrist fra pliktsubjektene er positivt. Vi støtter Departementets vurdering av rimelig svarfrist på mellom 3 – 6 uker. Opplærings- og Utdanningssektoren, inkl. barnehager Norges Blindeforbund er svært glade for at Norge får en lovgivning som går lenger enn direktivet. Blindeforbundets syn er at grunnskoler, videregående skoler, høyskoler og universitet – inkl. intranett og ekstranett - må ha universelt utformede IKT-løsninger. Barnehager likeså. Vi ønsker likeverdig tilgang til alle ansatte, foreldre og elever. Kart- og karttjenester Vi støtter midlertidig unntak om tilgjengelige kart og karttjenester så lenge teknologien ikke kan gi tilfredsstillende løsninger. Men vi mener dette allerede fungere på en god måte i dagens lovverk. Her er ikke kart og karttjenester unntatt fortskriften, men blir – så lenge teknologien ikke er på plass – behandlet slik. Formater Formater som ikke er tiltenkt internett, men som allikevel er lagt ut på nettsteder, som PDF, Microsoft Office og liknende er unntatt direktivets virkeområde hvis de er publisert før 23.8. 2018. Etter denne dato skal alle formater være universet utformet. Blindeforbundet vil peke på at mange synshemmede har store utfordringer med PDF og krever – slik praksis i EU er – at dokumenter publiseres i flere format, for eksempel både i word, html og pdf.   Selv om pdf gjøres såkalt tilgjengelig er det ikke alle som klarer å navigere i denne avanserte dokumenttypen med sine datatekniske hjelpemidler, dette ber vi om forståelse og respekt for uten å bli avfeid. Mange synshemmede har behov for andre format enn pdf for likeverdig tilgang fordi de ikke har nok teknisk kompetanse til å tilegne seg informasjon i en pdf med for eksempel leselist. Tredjepartsinnhold: Oppdragstaker må ikke ansees som tredjepart Vi ser at det det kan være aktuelt å ha unntak for tredjepartinnhold. Oppdragstaker må i denne forbindelse ikke ansees som tredjepart. Man kan ikke unnta seg fra krav om universell utforming ved å sette bort innhold til andre. Unntak om kunst – kulturgjenstander støttes ikke Norges Blindeforbund støtter ikke forslaget om å unnta kunst – og kulturgjenstander i forskriften. Eksempel: Interaktive utstillinger basert på IKT er en del av museenes formidlingsvirksomhet, som nevnt i høringsdokumentet. Vi ønsker ikke å regulere selve det kunstneriske uttrykket, men ønsker at det kunstneriske uttrykket gjøres tilgjengelig for alle. Museumsbesøkende er en del av allmennheten, og museene er en viktig samfunnsarena, også i opplærings- og utdanningsøyemed. Felles tidfrist for nettsider og mobilapplikasjoner For eksisterende nettsider, publisert før direktivets skjæringstidspunkt 23.09.2018 krever direktivet at nettsidene tilfredsstiller tilgjengelighetskravene innen 23.09.2020. Samtidig følger det av forskriften at eksisterende IKT-løsninger skal være universelt utformet innen 1.januar 2021. For mobilapplikasjoner er direktivets frist 23.06.2021. Vi tenker det er naturlig å følge forskriftens frist 1.1.2021 både for nettsider og mobilapplikasjoner. Vi minner om at Difi ser på mobilapplikasjoner som nettløsninger. Med vennlig hilsen For Norges Blindeforbund Arnt Holte                      Unn Ljøner Hagen          generalsekretær            leder Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen