Forslagene i NOU 2017: 13 om unntak fra målloven
I rapporten legger utvalget fram tre ulike modeller for framtidig organisering av Norges Bank, med ulik tilknytning mellom sentralbanken og Statens pensjonsfond utland.
Felles for alle modellene er at utvalget foreslår et ledd med følgende formulering i sine lovutkast, i henholdsvis § 10 i utkastet til lov om forvalter av Statens pensjonsfond utland (modell A, s. 531), § 2-16 i utkastet til lov om Norges Bank og pengevesenet (modell B, s. 537) og § 2-5 i utkastet til lov om Norges Bank og pengevesenet (modell C, s. 540):
Lov om målbruk i offentleg teneste gjelder ikke for saksbehandlingen i styret.
I merknadene til de foreslåtte bestemmelsene framgår det at formålet med bestemmelsen er å åpne for at styret for henholdsvis «forvalter av Statens pensjonsfond utland» (modell A), Norges Banks styre for kapitalforvaltning (modell B) og styret for Norges Bank (modell C) skal kunne ta i bruk engelsk som arbeidsspråk.
Utvalgets forslag bygger med dette på en misforståelse av det materielle innholdet i målloven. Målloven er for det første en lov som regulerer bruken av bokmål og nynorsk i statlig forvaltning. Bruk av andre språk enn norsk faller utenfor virkeområdet til målloven. Målloven er i seg selv altså ikke til hinder for at forvaltningen kan bruke engelsk og andre fremmedspråk når det er nødvendig.
Videre følger det av målloven § 2 første ledd bokstav b at de konkrete reglene i §§ 3 til 11 om bruk av bokmål og nynorsk «i statstenesta» ikke gjelder «internt saksarbeid og munnleg målbruk». Med andre ord er interne dokumentet både i styret og i alle andre organisatoriske ledd i et statsorgan ikke omfattet av målloven, og det samme gjelder muntlig språkbruk. Målloven regulerer målbruken i dokumenter som er myntet på allmennheten eller eksterne adressater.
Felles for alle modellene er at utvalget foreslår et ledd med følgende formulering i sine lovutkast, i henholdsvis § 10 i utkastet til lov om forvalter av Statens pensjonsfond utland (modell A, s. 531), § 2-16 i utkastet til lov om Norges Bank og pengevesenet (modell B, s. 537) og § 2-5 i utkastet til lov om Norges Bank og pengevesenet (modell C, s. 540):
Lov om målbruk i offentleg teneste gjelder ikke for saksbehandlingen i styret.
I merknadene til de foreslåtte bestemmelsene framgår det at formålet med bestemmelsen er å åpne for at styret for henholdsvis «forvalter av Statens pensjonsfond utland» (modell A), Norges Banks styre for kapitalforvaltning (modell B) og styret for Norges Bank (modell C) skal kunne ta i bruk engelsk som arbeidsspråk.
Utvalgets forslag bygger med dette på en misforståelse av det materielle innholdet i målloven. Målloven er for det første en lov som regulerer bruken av bokmål og nynorsk i statlig forvaltning. Bruk av andre språk enn norsk faller utenfor virkeområdet til målloven. Målloven er i seg selv altså ikke til hinder for at forvaltningen kan bruke engelsk og andre fremmedspråk når det er nødvendig.
Videre følger det av målloven § 2 første ledd bokstav b at de konkrete reglene i §§ 3 til 11 om bruk av bokmål og nynorsk «i statstenesta» ikke gjelder «internt saksarbeid og munnleg målbruk». Med andre ord er interne dokumentet både i styret og i alle andre organisatoriske ledd i et statsorgan ikke omfattet av målloven, og det samme gjelder muntlig språkbruk. Målloven regulerer målbruken i dokumenter som er myntet på allmennheten eller eksterne adressater.
Om bruk av engelsk i styret for «forvalter av Statens pensjonsfond utland»
Språkrådet har med uro sett på at engelsk stadig vinner terreng i arbeids- og næringslivet. Helt konkret ser man det ved store norske bedrifter har innført engelsk som konsernspråk, medregnet i betydelig grad statseide virksomheter som Statoil og Telenor.
Vi ser på ønsket om å innføre engelsk som arbeidsspråk i styret for «forvalter av Statens pensjonsfond utland» som et utslag av den samme tendensen. Det er likevel positivt at utvalget på s. 424 (modell A) og 433 (modell B) har understreket at rapportering til departementet og allmennheten skal skje på norsk. Like fullt er ikke rapportering på norsk et fullgodt substitutt for norsk som arbeidsspråk i store og viktige virksomheter. Å innføre engelsk som arbeidsspråk i en viktig statlig virksomhet er et svært synlig uttrykk for tendensen til at engelsk fortrenger norsk på viktige språkbruksdomener.
Språkrådet ser likevel med ekstra stor bekymring på modell C, som åpner for engelsk som arbeidsspråk i selve sentralbankstyret, der styret for Norges Bank også er styre for «forvalter av Statens pensjonsfond utland». Å gjøre engelsk til arbeidsspråk i det øverste organet i et av våre aller viktigste statsorganer vil være et alvorlig inngrep i norsk som samfunnsbærende språk, et større inngrep enn at et separat styre for «forvalter av Statens pensjonsfond utland» har engelsk som arbeidsspråk.
Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrifter.
Vi ser på ønsket om å innføre engelsk som arbeidsspråk i styret for «forvalter av Statens pensjonsfond utland» som et utslag av den samme tendensen. Det er likevel positivt at utvalget på s. 424 (modell A) og 433 (modell B) har understreket at rapportering til departementet og allmennheten skal skje på norsk. Like fullt er ikke rapportering på norsk et fullgodt substitutt for norsk som arbeidsspråk i store og viktige virksomheter. Å innføre engelsk som arbeidsspråk i en viktig statlig virksomhet er et svært synlig uttrykk for tendensen til at engelsk fortrenger norsk på viktige språkbruksdomener.
Språkrådet ser likevel med ekstra stor bekymring på modell C, som åpner for engelsk som arbeidsspråk i selve sentralbankstyret, der styret for Norges Bank også er styre for «forvalter av Statens pensjonsfond utland». Å gjøre engelsk til arbeidsspråk i det øverste organet i et av våre aller viktigste statsorganer vil være et alvorlig inngrep i norsk som samfunnsbærende språk, et større inngrep enn at et separat styre for «forvalter av Statens pensjonsfond utland» har engelsk som arbeidsspråk.
Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrifter.