Dato: 20.01.2025 Svartype: Med merknad Administrativt høringssvar til forslag om endringer i folkehelseloven Midt-Telemark kommune 17. januar 2025 Merknad: Høringssvaret er utarbeidet av kommunens administrative folkehelseteam. Høringssvaret referreres i politiske utvalg i februar og eventuelle endringer eller tillegg blir ettersendt. Forslaget til revidert folkehelselov inneholder endringer som skal bidra til å klargjøre ansvar, legge bedre til rette for samarbeid, helhet og systematikk, men inneholder ingen vesentlig endringer i grunnleggende ansvar og oppgaver for kommune, stat og virksomheter. Det er positivt at ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene tydeliggjøres, at kravet om systematisk, kunnskapsbasert og planmessig folkehelsearbeid forsterkes på alle de tre nivåene – og at krav om tverrfaglig ansvar og evaluering skjerpes. Her er en oppsummering av de viktigste endringene i folkehelseloven i forslaget som foreligger – og som Midt-Telemark kommune også støtter: 1) Kommunens ansvar for folkehelse, som er spredt flere steder i dagens lov, samles i kapittel 2. Dette omfatter bl.a. at kommunens ansvar innen miljørettet helsevern i dag som står i kapittel 3 flyttes og harmoniseres med det øvrige folkehelsearbeidet. 2) På bakgrunn av koronakommisjonen og utvalgets rapporter tydeliggjøres beredskapsbestemmelsene, herunder at enkelte bestemmelser som var i forskrift flyttes til lov, samt krav til forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap. 3) Det systematiske folkehelsearbeidet justeres på to måter. Det stilles nye krav til at forslag til tiltak inngår i kommunale og fylkeskommunale beslutningsgrunnlaget. Kravet om evaluering av folkehelsearbeidet tydeliggjøres. 4) Folkehelseprogrammet gjøres varig ved at fylkeskommunens oppgaver som følger av programmet legges i loven. 5) To nye hensyn løftes fram spesielt. Dette gjelder kravet om å vurdere hensynet til barns beste, og til å vurdere situasjonen for den samiske befolkningen. 6) Staten får det samme kravet som kommuner og fylkeskommuner om å beskytte, fremme og utjevne helse i befolkningen. Forslaget inneholder krav til systematisk folkehelsearbeid for staten. Midt-Telemark kommune mener på generelt grunnlag at forslaget om å samle lovbestemmelsene som gjelder kommunen, herunder bestemmelsene om kommuneoverlegefunksjonen og lovfesting av kravet til forsvarlig samfunnsmedisinsk beredskap, virker fornuftig. I de foreslåtte lovendringene i folkehelseloven, har Midt-Telemark kommune følgende innspill: § 2 (4): Det vurderes om man skal endre rekkefølgen på de angitte gruppene som loven gjelder for. Dette for å synliggjøre at folkehelsearbeid først og fremst må gjøres utenfor helsesektoren. Det kan være hensiktsmessig at offentlig tjenestemenn kommer før helsepersonell i lovteksten. § 3 Definisjoner Det bør tydeliggjøres definisjoner av begrepene: - helserisiko (jf. foreslått ny § 7) - folkehelserisiko -helsekrise (jf. ny § 16), Det er i nytt § 16 andre ledd brukt begrepet «helsekrise». Dette begrepet bør også defineres i § 3 - folkehelsetrussel og/eller helsetrussel? - «offentlig tjenestemann» - «Samfunnsmedisin» bør defineres – som et medisinsk fagfelt som er orientert mot samfunnsforholdene folk lever under og helsetilstanden i befolkningsgrupper, med vekt på arbeid med helseutfordringer, sykdomsforebygging og helsefremming på samfunnsnivå. - «Samfunnsmedisinere» bør defineres – og er leger som arbeider med å planlegge, gjennomføre, evaluere og kvalitetssikre tiltak for å forebygge sykdom og bedre befolkningens helsetilstand - som regel med et langt tidsperspektiv. - Samfunnsmedisinsk kompetanse bør defineres – og er en legekompetanse som kombinerer medisinsk kunnskap og kunnskap om hvordan samfunnsmessige faktorer påvirker helsen til en befolkning, og inkluderer ferdigheter til å kunne framskaffe et relevant kunnskapsgrunnlag, planlegge og gjennomføre effektive tiltak for å fremme folkehelsen og tilby gode helsetjenester.» § 11 (2): Dersom Helsedirektoratet skal ha vedtaksmyndighet, bør det klargjøres hvordan Helsedirektoratet skal utøve myndigheten og også saksbehandlingsregler ved slike vedtak. Departementet har kun foreslått en teknisk endring i § 19 om klagebehandling. Det framgår ikke hvordan klager på Helsedirektoratets vedtak skal behandles. § 16 andre ledd: Kommentarene gitt for § 11 (2) gjelder tilsvarende for forslaget til ny § 16 (2) Det er i den nye lovens § 16 foreslått å gi Helsedirektoratet myndighet i «helsekriser». Det er uklart hva som menes med «helsekrise», og begrepet bør defineres i § 3. § 19: Som tidligere nevnt framgår det ikke hvordan eventuelle klager på Helsedirektoratets vedtak skal behandles. Dette bør presiseres. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
