KST- 074/17 Vedtak:
Kommunestyre i Finnøy kommune viser til administrasjonen sin utgreiing og vurdering av framlegg til endring i jordlova og nydyrkingsforskrifta, og vil gi uttale til forslag om endring i jordlova (LOV-1995-05-12-23) og nydyrkingsforskrifta (FOR-1997-05-02-423) som lagt fram i vurderingane i saka.
Saksopplysningar Landbruks- og matdepartementet har sendt på høyring forslag om endring av jordlova (LOV-1995-05-12-23) § 11 andre ledd. Departementet føreslår og å endre nydyrkingsforskrifta (FOR-1997-05-02-423). Endringsforslaga legg opp til å ta inn omsynet til kva verknad nydyrking har i samband med klimaendringane i tillegg til omsynet til miljøverdiar som biologisk mangfald, kulturminne og landskapsbildet. Det vesentlegaste endringsforslaget er forbod mot nydyrking av myr.
Endringa i jordlova legg til omsynet til klima i heimelsgrunnlaget for å kunne gi forskrift om nydyrking.
Saksopplysningar Landbruks- og matdepartementet har sendt på høyring forslag om endring av jordlova (LOV-1995-05-12-23) § 11 andre ledd. Departementet føreslår og å endre nydyrkingsforskrifta (FOR-1997-05-02-423). Endringsforslaga legg opp til å ta inn omsynet til kva verknad nydyrking har i samband med klimaendringane i tillegg til omsynet til miljøverdiar som biologisk mangfald, kulturminne og landskapsbildet. Det vesentlegaste endringsforslaget er forbod mot nydyrking av myr.
Endringa i jordlova legg til omsynet til klima i heimelsgrunnlaget for å kunne gi forskrift om nydyrking.
Klimautfordringane
Klimaforliket i 2012 i samband med Meld.St.21 (2011-2012) Norsk Klimapolitikk legg til grunn at nydyrkingsforskrifta skal reviderast slik at omsynet til klima blir gjenspeila i regelverket. Klimaforliket omtalar ikkje nydyrking av myr spesielt, og legg heller ikkje ytterlegare føringar for revisjonen. I Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords er nydyrking og klimaomsyn omtalt nærmare.
Næringskommiteens behandling av Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon: « Komiteens flertall, … , peker på at potensiale for lagring av karbon i myr er størst i dypmyr, mens potensiale for oppdyrking av myr er tilsvarende størst på grunnere myr. For å ivareta både hensynet til matsikkerhet og hensynet til klimaet, mener derfor flertallet at det er viktig å skille mellom dypmyr og grunnere myr .»
Jf. Nasjonal jordvernstrategi Innst. 56 S (2015-2016) blir regjeringa bedt om å komme med forslag for å auke nydyrkinga i løpet av 2016.
I 2010 blei det sendt forslag om endring av nydyrkingsforskrifta på høyring. Da blei det foreslått å innføre eit generelt forbod mot nydyrking av myr. Forslaget fekk mykje kritikk frå høyringsinstansane spesielt fordi konsekvensane av eit slikt forbod var ikkje belyst tilstrekkeleg. Forslaget blei lagt til side.
Næringskommiteens behandling av Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon: « Komiteens flertall, … , peker på at potensiale for lagring av karbon i myr er størst i dypmyr, mens potensiale for oppdyrking av myr er tilsvarende størst på grunnere myr. For å ivareta både hensynet til matsikkerhet og hensynet til klimaet, mener derfor flertallet at det er viktig å skille mellom dypmyr og grunnere myr .»
Jf. Nasjonal jordvernstrategi Innst. 56 S (2015-2016) blir regjeringa bedt om å komme med forslag for å auke nydyrkinga i løpet av 2016.
I 2010 blei det sendt forslag om endring av nydyrkingsforskrifta på høyring. Da blei det foreslått å innføre eit generelt forbod mot nydyrking av myr. Forslaget fekk mykje kritikk frå høyringsinstansane spesielt fordi konsekvensane av eit slikt forbod var ikkje belyst tilstrekkeleg. Forslaget blei lagt til side.
Klimagassutslepp ved nydyrking av myr
Drenering og oppdyrking av myr medfører utslepp av CO2 og N2O (lystgass) men reduserer utslepp av metan (CH4). Kor mykje utslepp av metan frå naturlege myrar er i Norge er det lite forska på. Storleiken av N2O utslepp frå dyrka myr er veldig usikre.
Omgraving av myr kan gi reduksjon i utslepp av klimagassar samanlikna med myr grøfta på tradisjonelt vis. NIBIO 2016 « De første undersøkelsene av utslipp fra omgravd myr i Norge tyder på betydelig lavere utslipp av CO2 og N2O (lystgass) enn fra vanlig dyrket myr. Det er knyttet stor usikkerhet til disse resultatene på grunn av få målinger og store variasjoner. Derfor er nye og flere målinger nødvendig for å kunne trekke sikrere konklusjoner om effekter av omgraving av ulike myrtyper på klimagassutslipp. Vi har ingen kunnskap om langtidseffekten på klimagassutslipp ved denne dyrkingsmetoden .»
NIBIO skriver og: « Tilførselen av mineraljord og skjellsand til myr har vist seg å føre til redusert utslipp av lystgass, men forventes ikke å føre til redusert CO2-utslipp .» Lystgass er eit mykje sterkare klimagass enn CO2.
Omgraving av myr kan gi reduksjon i utslepp av klimagassar samanlikna med myr grøfta på tradisjonelt vis. NIBIO 2016 « De første undersøkelsene av utslipp fra omgravd myr i Norge tyder på betydelig lavere utslipp av CO2 og N2O (lystgass) enn fra vanlig dyrket myr. Det er knyttet stor usikkerhet til disse resultatene på grunn av få målinger og store variasjoner. Derfor er nye og flere målinger nødvendig for å kunne trekke sikrere konklusjoner om effekter av omgraving av ulike myrtyper på klimagassutslipp. Vi har ingen kunnskap om langtidseffekten på klimagassutslipp ved denne dyrkingsmetoden .»
NIBIO skriver og: « Tilførselen av mineraljord og skjellsand til myr har vist seg å føre til redusert utslipp av lystgass, men forventes ikke å føre til redusert CO2-utslipp .» Lystgass er eit mykje sterkare klimagass enn CO2.
Statistikkgrunnlaget for nydyrking
Dagens statistikkgrunnlag for nydyrking er ikkje god nok. Det er basert på KOSTRA rapportering av areal omsøkt nydyrka, ikkje av areal faktisk nydyrka. Det er ein god del nydyrking som blir godkjent men ikkje gjennomført som kommer med i statistikken over nydyrkingsareal. Dette fører til veldig usikker talgrunnlag for å berekna klimagassutslepp frå nydyrking av myr og i kva grad eit forbod ville redusera klimagassutslepp.
NIBIO sin konklusjon
« NIBIO understreker at det fortsatt er usikkerhet knyttet til tallfesting av både klimagassbesparelser, samt de bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske konsekvensene ved innføring av et forbud .»
NIBIO konkluderer vidare: «…. næringsdrivende i relativt få kommuner blir berørt .»
NIBIO peiker også på at ein forbod mot nydyrking gir ein positiv klimaverknad men samtidig svekkar andre målsetningar som matsikkerheit og sjølvforsyningsgrad, samt landbruk i heile landet.
NIBIO konkluderer vidare: «…. næringsdrivende i relativt få kommuner blir berørt .»
NIBIO peiker også på at ein forbod mot nydyrking gir ein positiv klimaverknad men samtidig svekkar andre målsetningar som matsikkerheit og sjølvforsyningsgrad, samt landbruk i heile landet.
Dagens situasjon
I Finnøy kommune er det Finnøy sin del av Ombo som har dyrkingsressursar av dyrkbar myr. Av om lag 320 dekar dyrkbar myr, ligg om lag 200 dekar tett inntil anna jordbruksareal. Det er lite anna areal som er dyrkbar på Ombo. Ombo er eit landbruksbasert lokalsamfunn. Det er lite andre inntektsmoglegheiter på øya utanom landbruket. Det er derfor svært viktig for dei fleste gardbrukarane å kunne hente store deler av innkomme frå landbruket. Med de krav til effektivisering i landbruket har ein del allereie gjort større investeringar i bygg og ein del er i ferd å gjere slike investeringar og har i samband med dette behov for meir dyrka areal som de har tenkt å få gjennom nydyrking av myr. Det er stor etterspurnad etter dyrka mark på leigemarknaden på Ombo, mange køyrar allereie store distanser til dyrka leigeareal. Jordleige er med andre ord ikkje eit alternativ og det er lite dyrkbar mineraljord på øya. Eit forbod mot nydyrking av myr ville ha store konsekvensar for lokalsamfunnet på Ombo.