Bakgrunn
I brev den 11.07.17 sender Landbruks- og matdepartementet et forslag til endringer i reglene om nydyrking ut på høring. Forslaget omfatter følgende endringer:
Høringsforslaget har sin bakgrunn i bl.a. klimaforliket i Stortinget i 2012 der det legges til grunn at nydyrkingsforskriften skal revideres slik at også hensynet til klima blir gjenspeilet i regelverket. Forslaget er også en direkte oppfølging av Stortingets budsjettvedtak for 2017, Stortingets vedtak nr. 108 pkt. 17 av 5. desember 2016, der Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om forbud mot nydyrking av myr i løpet av 2017.
NIBIO har, på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, utarbeidet rapporten ‘Kunnskapsgrunnlag om nydyrking av myr’, denne følger vedlagt høringsbrevet. Rapporten er en sammenstilling av eksisterende kunnskapsgrunnlag knyttet til nydyrking av myr og den belyser også ulike konsekvenser ved å legge restriksjoner på nydyrking.
Høringsforslaget har sin bakgrunn i bl.a. klimaforliket i Stortinget i 2012 der det legges til grunn at nydyrkingsforskriften skal revideres slik at også hensynet til klima blir gjenspeilet i regelverket. Forslaget er også en direkte oppfølging av Stortingets budsjettvedtak for 2017, Stortingets vedtak nr. 108 pkt. 17 av 5. desember 2016, der Stortinget ber regjeringen fremme et forslag om forbud mot nydyrking av myr i løpet av 2017.
NIBIO har, på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet, utarbeidet rapporten ‘Kunnskapsgrunnlag om nydyrking av myr’, denne følger vedlagt høringsbrevet. Rapporten er en sammenstilling av eksisterende kunnskapsgrunnlag knyttet til nydyrking av myr og den belyser også ulike konsekvenser ved å legge restriksjoner på nydyrking.
Fylkesmannens vurdering
I stortingsmeldingen om jordbrukspolitikken, ‘Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon’, pekes det på at jordbruket har viktige oppgaver i møte med miljø- og klimautfordringer. Dette dreier seg blant annet om å redusere utslippet av klimagasser, og vi ser at et forbud mot nydyrking av myr vil være et aktuelt tiltak for å oppnå dette.
I forslaget til endringer i nydyrkingsforskriften er det tatt inn en bestemmelse som sier at nydyrking av myr ikke er tillatt, men det foreslås samtidig at det skal kunne gis dispensasjoner fra dette forbudet ‘i særskilte tilfeller’. I høringsnotatet ber departementet spesielt om tilbakemeldinger på hvilke kriterier som bør ligge til grunn i forbindelse med slike vurderinger.
Om behovet for dispensasjon: I jordbruksmeldingen (Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon) legger regjeringen opp til et aktivt jordbruk i hele landet, basert på lokale ressurser:
Regjeringen vil sikre grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen, og legge til rette for økt bruk av norske fôrressurser, herunder utmarksbeite. Videre vil regjeringen bidra til å holde fôrkostnadene på et nivå som legger grunnlag for et konkurransedyktig husdyrhold. Det er avgjørende både for å øke husdyrproduksjonen og bruke arealressursene over hele landet.
I denne stortingsmeldingen beskrives det også hvordan Stortinget ved behandlingen av de siste årenes jordbruksoppgjør har lagt vekt på at økt produksjon, så langt som mulig, skal skje med grunnlag i norske ressurser. Det innebærer også at husdyrproduksjonen så langt som mulig skal skje på grunnlag av norsk grovfôrareal, beitebruk og norske fôrråvarer, inkl. korn.
I Agder er jordbruket i stor grad basert på husdyrhold som er avhengig av grasproduksjon. For å sikre et aktivt jordbruk i hele vår region vil nydyrking av arealer for grasproduksjon i være svært aktuelt, og for enkelte bruk vil nydyrking av myr være det eneste alternativet og dermed avgjørende for videre drift av bruket. For å legge til rette for økt bruk av lokale fôrressurser og økt husdyrproduksjon vil det derfor være viktig for jordbruket i Agder at det gis mulighet for dispensasjoner fra det generelle forbudet mot nydyrking av myr.
Jordbruket på Agder består av små bruk, små teiger og svært høy leiejordsandel. Strukturendringene i næringa gjør at vi får færre bønder som driver større arealer. For enkelte kommuner, bygder eller bruk vil myr være eneste mulighet for utvidelse. Slike forhold bør være relevante vurderingskriterier for dispensasjon fra dyrkingsforbudet.
Vi vil også påpeke at kriterier for dispensasjoner hele tiden må vurderes opp mot ny kunnskap om klimagassutslipp ved dyrking av myr, og hvordan nye metoder/teknikker kan redusere klimapåvirkningen av å nydyrke myr. Det er også et poeng at det ut fra et klimaperspektiv må gjelde samme strenge regler for omdisponering av myrområder til andre formål, enten det er utbyggingsformål, uttak til plantejord eller annet. En endring i regelverket for dyrking av myr til jordbruksformål må derfor også få konsekvenser for regelverk knyttet til disse forholdene.
I dagens forskrift § 9 tredje ledd står det at Fylkesmannen skal gis anledning til å uttale seg der nydyrkingen kan berøre vesentlige miljøverdier. Vi mener det er naturlig at Fylkesmannen på samme måte skal gis anledning til å uttale seg ved søknad om dispensasjon fra forbudet mot nydyrking av myr. Dette bør også hjemles i forskriften.
I forslaget til endringer i nydyrkingsforskriften er det tatt inn en bestemmelse som sier at nydyrking av myr ikke er tillatt, men det foreslås samtidig at det skal kunne gis dispensasjoner fra dette forbudet ‘i særskilte tilfeller’. I høringsnotatet ber departementet spesielt om tilbakemeldinger på hvilke kriterier som bør ligge til grunn i forbindelse med slike vurderinger.
Om behovet for dispensasjon: I jordbruksmeldingen (Meld. St. 11 (2016-2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon) legger regjeringen opp til et aktivt jordbruk i hele landet, basert på lokale ressurser:
Regjeringen vil sikre grunnlaget for den geografiske produksjonsfordelingen, og legge til rette for økt bruk av norske fôrressurser, herunder utmarksbeite. Videre vil regjeringen bidra til å holde fôrkostnadene på et nivå som legger grunnlag for et konkurransedyktig husdyrhold. Det er avgjørende både for å øke husdyrproduksjonen og bruke arealressursene over hele landet.
I denne stortingsmeldingen beskrives det også hvordan Stortinget ved behandlingen av de siste årenes jordbruksoppgjør har lagt vekt på at økt produksjon, så langt som mulig, skal skje med grunnlag i norske ressurser. Det innebærer også at husdyrproduksjonen så langt som mulig skal skje på grunnlag av norsk grovfôrareal, beitebruk og norske fôrråvarer, inkl. korn.
I Agder er jordbruket i stor grad basert på husdyrhold som er avhengig av grasproduksjon. For å sikre et aktivt jordbruk i hele vår region vil nydyrking av arealer for grasproduksjon i være svært aktuelt, og for enkelte bruk vil nydyrking av myr være det eneste alternativet og dermed avgjørende for videre drift av bruket. For å legge til rette for økt bruk av lokale fôrressurser og økt husdyrproduksjon vil det derfor være viktig for jordbruket i Agder at det gis mulighet for dispensasjoner fra det generelle forbudet mot nydyrking av myr.
Jordbruket på Agder består av små bruk, små teiger og svært høy leiejordsandel. Strukturendringene i næringa gjør at vi får færre bønder som driver større arealer. For enkelte kommuner, bygder eller bruk vil myr være eneste mulighet for utvidelse. Slike forhold bør være relevante vurderingskriterier for dispensasjon fra dyrkingsforbudet.
Vi vil også påpeke at kriterier for dispensasjoner hele tiden må vurderes opp mot ny kunnskap om klimagassutslipp ved dyrking av myr, og hvordan nye metoder/teknikker kan redusere klimapåvirkningen av å nydyrke myr. Det er også et poeng at det ut fra et klimaperspektiv må gjelde samme strenge regler for omdisponering av myrområder til andre formål, enten det er utbyggingsformål, uttak til plantejord eller annet. En endring i regelverket for dyrking av myr til jordbruksformål må derfor også få konsekvenser for regelverk knyttet til disse forholdene.
I dagens forskrift § 9 tredje ledd står det at Fylkesmannen skal gis anledning til å uttale seg der nydyrkingen kan berøre vesentlige miljøverdier. Vi mener det er naturlig at Fylkesmannen på samme måte skal gis anledning til å uttale seg ved søknad om dispensasjon fra forbudet mot nydyrking av myr. Dette bør også hjemles i forskriften.
Konklusjon
Spørsmålet om nydyrking av myr berører både klima og matsikkerhet. For å ivareta begge disse hensynene vil Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder støtte forslaget om et generelt forbud mot nydyrking av myr under forutsetning av at det åpnes for mulighet til dispensasjon, slik det foreslås i høringsnotatet.
Kriterier for å dispensere fra et generelt forbud må spesifiseres nærmere i forskriften, et rundskriv e.l. Dispensasjonsadgangen må begrenses til de tilfeller der nydyrking vil være av avgjørende betydning, og det påvises særlige behov for å styrke produksjonsgrunnlaget for driftsenheten. Det bør også være et vilkår for dispensasjon at det er vurdert alternative løsninger til å dyrke opp myr, og at disse vurderingene må framgå av beslutningen.
Følgende momenter bør tillegges vekt ved søknad om dispensasjon:
ass. landbruksdirektør
Kriterier for å dispensere fra et generelt forbud må spesifiseres nærmere i forskriften, et rundskriv e.l. Dispensasjonsadgangen må begrenses til de tilfeller der nydyrking vil være av avgjørende betydning, og det påvises særlige behov for å styrke produksjonsgrunnlaget for driftsenheten. Det bør også være et vilkår for dispensasjon at det er vurdert alternative løsninger til å dyrke opp myr, og at disse vurderingene må framgå av beslutningen.
Følgende momenter bør tillegges vekt ved søknad om dispensasjon:
ass. landbruksdirektør