NOU 2017 5 - En påtalemyndighet for fremtiden - Høring Dato: 14.09.2017 Svartype: Med merknad AGDER STATSADVOKATEMBETER Justis- og beredskapsdepartementet P.B. 8005 – dep. 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: (bes oppgitt v/svar) Dato: 15/3783-SWO 2017/00785 DDA002 13.09.2017 810.4 NOU 2017:5 – En påtalemyndighet for fremtiden – Høring Samfunnet og politiet er inne i en tid med endring og utvikling. Den høyere påtalemyndighet har også hatt en utvikling, men på mange måter er den høyere påtalemyndighet i hovedtrekk slik den alltid har vært. Behovet for å ivareta og styrke fagledelsen har vært det sentrale tema i tidligere utredninger, jf. Fossheimutvalget, Fornebo-utvalget og Frigaard-utvalget. Det synes å være en bred politisk og faglig enighet om behovet for en styrket fagledelse av straffesaksbehandlingen i politiet. Den høyere påtalemyndighets videre utvikling må ses i lys av politireformen. Færre og større politidistrikter innebærer større og mer slagkraftige påtaleenheter i politidistriktene. Dette vil også få konsekvenser for den høyere påtalemyndighets rolle og arbeid. Riksadvokatens ansvar og oppgaveutførelse kan dekkes inn i fire funksjonsområder: etatsledelse fagledelse straffesaksbehandling utadrettet virksomhet. Den høyere påtalemyndighet har over år hatt meget god måloppnåelse både når det gjelder saksbehandlingstid og kvalitet i straffesaksbehandlingen. Påtaleanalysen inneholder til sammen forslag til 21 tiltak. Departementet anmoder om høringsinstansenes vurdering av de enkelte tiltakene. Tiltakene henger noe sammen. En tilslutning til ett av tiltakene vil ha betydning for vurderingen av andre foreslåtte tiltak. Min vurdering av de enkelte tiltakene vil derfor overlappe hverandre. Tiltak 2 – kompetanse og tiltak 7 – en styrking, videreutvikling og profesjonalisering av fagledelsen har betydning for tiltak 4 – en mer fleksibel kompetansefordeling mellom riksadvokaten og statsadvokatene, – tiltak 6 – en redefinering av statsadvokatrollen, - tiltak 8 – handlingsrom til økt fagledelse og tiltak 9 – en reduksjon i antall statsadvokatembeter og opprettelse av faglederstillinger. En kan vanskelig være uenig i utvalgets forslag til tiltak m.h.t. kompetanse og styrking, videreutvikling og profesjonalisering av fagledelse. Dette vil nødvendigvis kreve økt stabskraft ved Riksadvokatembetet. Arbeidsgiveransvaret for påtalemyndigheten i politiet vil fortsatt ligge til politiet. Det skulle være mulig med et nært samarbeid både med Politidirektoratet og politidistriktene – herunder at sistnevnte bidrar med personell for gjennomføring av tiltakene. Utvalget har antydet en styrking av Riksadvokatembetet med minimum 16 stillinger. Det er vanskelig å ha noen klar formening om antallet. Dette har bl.a. sammenheng med embetslederrollen – og i hvilken grad embetslederne brukes som premissgivere og rådgivere for riksadvokaten, jf. pkt. 14.4.3. Tiltak 4 – En mer fleksibel kompetansefordeling mellom riksadvokaten og statsadvokatene, jf. Straffeprosessutvalgets forslag, kan også gi Riksadvokatembetet noe mer handlingsrom. Dette er krevende å balansere. Hensynet til den høyere påtalemyndighets legitimitet tilsier at den høyere påtalemyndighet behandler det antall og de typer saker den gjør i dag. Behandling av enkeltsaker må antas å være en vesentlig forutsetning for riksadvokatens fagledelse og gi et viktig erfaringsgrunnlag for den generelle virksomhetsstyringen. Det er også en retts-sikkerhetsgaranti i at de mest alvorlige sakene undergis en grundig behandling. Når tiltale-spørsmålet avgjøres hos riksadvokaten, innebærer det kvalitetssikring av påtalearbeidet i tre instanser. Dette er også av betydning for samfunnets tillit til påtalemyndigheten. Hensynet til fleksibilitet kan ivaretas av Straffeprosessutvalgets forslag til regulering av påtalekompetansen § 2-11, 4. ledd. En delegasjonsmulighet er bygget inn i 4. ledd, hvoretter riksadvokaten og statsadvokaten kan beslutte at saker kan behandles av lavere påtalemyndighet. Tiltak 6 – En redefinering av statsadvokatrollen Påtaleanalyseutvalget har i pkt. 11.8 anbefalt at 4 områder videreutvikles og styrkes. Ett område er at statsadvokatenes rolle må utvikles og i noen grad justeres. Statsadvokatene skal i fremtiden være fagledere, med et stort innslag av saksbehandling. Dette fremfor å være saksbehandlere som også driver med litt fagledelse. Under pkt. 11.9.3 har utvalget gitt en oppsummering hvor det bl.a. fremgår at arbeidet med fagledelsen må profesjonaliseres og forankres i en strategisk plattform med en tydelig implementeringsstrategi. Påtaleanalyseutvalget mener at handlingsrommet til økt fagledelse best skapes ved en reduksjon i oppgaveporteføljen, hvor statsadvokatnivået avlastes med enkeltsaker - særlig aktorater - og at flere oppgaver overføres til påtalemyndigheten i politiet. Utvalget anbefaler en ny reell satsing i påtalemyndigheten, særlig Riksadvokatembetet og påtalemyndigheten i politiet. Jeg er enig i at Riksadvokatembetet må styrkes, men er uenig i at flere sakstyper/aktorater overføres fra statsadvokatene til påtalemyndigheten i politiet. Behandling av enkeltsaker – herunder aktorering – er en viktig forutsetning for statsadvokatens fagledelse. Statsadvokatene får på denne måten god kunnskap om kvaliteten på etterforskingen og påtalearbeidet, samt innblikk i politiets prioriteringer og fremdrift i sak. Behandling av enkeltsaker gir over tid innblikk i hva som gjøres bra og mindre bra, og gir grunnlag for hvilke områder statsadvokatene bør prioritere sin fagledelse på. Det har liten hensikt å drive kompetanseheving og fagledelse på et fagfelt som politidistriktet leverer bra på. Også hensynet til statsadvokatenes legitimitet tilsier at statsadvokatene i utgangspunktet behandler og aktorerer det antall og de typer saker de gjør i dag. Jeg er enig i at statsadvokatene i fremtiden i betydelig sterkere grad må identifisere seg med rollen som fagleder. Dette innebærer at det enkelte statsadvokatembete må styrkes med flere statsadvokater. Bør antallet statsadvokatembeter reduseres? Slik Påtaleanalyseutvalget ser det, bør antallet statsadvokatembeter reduseres – i tråd med utredningene og anbefalingene i Fossheim- og Frigaardutvalgene. Seks regionale embeter er foreslått. Jeg er langt fra sikker på at dette vil gi den ønskede effekten. Det er fordeler og ulemper med å redusere antall statsadvokatembeter. Fordeler flere statsadvokater i ny region kan gi mindre sårbarhet ved sykdom, annen vakanse og lange aktorater større muligheter for spesialisering blant statsadvokatene avansementsmuligheter for statsadvokat til avdelingsleder eller fagleder riksadvokaten får en mindre ledergruppe – færre embetsledere én embetsleder i stedet for to arbeider med administrasjon, personal, rapportering og implementering av direktiver m.v. fra riksadvokaten gitt likt antall høringer, blir det færre høringsinstanser regnskapsfunksjon m.v. kan utføres på ett sted i stedet for to én kontorsjef i stedet for to Dersom man tenker seg 6 regionale statsadvokatembeter, er det nærliggende å tenke at Agder statsadvokatembeter og Rogaland statsadvokatembeter blir slått sammen. Alternativet fysisk samlokalisering av statsadvokatene enten i Agder eller Rogaland, vil tvinge frem bruk av mye reisetid/overnatting ved aktorater. Det samme vil gjelde ved utførelsen av en utvidet fagledelse. Også deltakelse i samarbeidsmøter med domstolene, kriminalomsorgen, helseforetakene osv. vil medføre mer reisevirksomhet. Reisetid utover normal arbeidstid skal kompenseres ved avspasering. Av hensyn til kravene om måloppnåelse både når det gjelder straffesaksbehandling og fagledelse, vil det måtte ansettes flere statsadvokater for å kompensere tapet. Utvalget konstaterer at det er ulike måter å løse ressurs-, stillings- og flyttevernproblemet på. I overgangsfaser – og kanskje permanent – kan utvalget se for seg flere lokasjoner i samme embete. Bruk av avdelingskontor gir mange ulemper. Embetsleder må nødvendigvis være lokalisert på hovedkontoret og må nødvendigvis reise mye for å opprettholde kontakten med avdelings-kontoret, politiledelsen og domstolene m.v. i avdelingskontorets fylke(r). Embetsleder vil av disse grunnene i enda større grad fjerne seg fra straffesaksbehandling og aktorering. Tjenesten blir enda mer administrativ, og kompetansen som strafferettsfaglig rådgiver og støtte svekkes. Ansettelse av lokal avdelingsleder blir nærliggende. Det skapes da et nytt administrativt trinn, og flere personer fratrer i realiteten som saksbehandlere/aktorer. Bruk av avdelingskontor gjør at de ansatte blir spredt fysisk. Dette må anses som en betydelig ulempe opp mot en utvikling av et sterkere fagmiljø. Rekruttering av statsadvokater til et avdelingskontor vil også bli vanskelig. Jeg vil nemlig hevde at et avdelingskontor, som f eks vil bestå av 3-5 statsadvokater, samt nødvendig kontorpersonale, i skiftende budsjettmessige tider lett vil bli en salderingspost. Avdelingskontoret vil antagelig stadig trues med nedleggelse. Meget godt kvalifiserte jurister vil nok ikke søke seg til et avdelingskontor med denne usikkerheten. Etter min mening er en ordning med avdelingskontor ikke noen langsiktig løsning og bør i utgangspunktet kun etableres i en overgangsfase. Dersom sammenslåing av statsadvokatembeter blir resultatet, bør dette gjennomføres så snart de nødvendige beslutninger er tatt. Stillings- og flyttevernspørsmålet må i så fall avklares. En sammenslåing av statsadvokatembeter endrer ikke på oppgavetilfanget. Uavhengig av organiseringsmodell kreves i utgangspunktet samme antall statsadvokater for å behandle sakene og utføre aktoratene. En sammenslåing av embeter kan faktisk gi behov for flere statsadvokater for å behandle samme antall saker/aktorater som i dag, jf. ovenfor. Den høyere påtalemyndighet er en relativt liten etat. Som påpekt av utvalget, vil selv en relativt beskjeden innsats i kroner og personer kunne utgjøre en stor forskjell. Tar man utgangspunkt i en tilførsel på ca. kr 30 millioner, vil dette forrente seg flere ganger. Utvalget mener det er vanskelig å finne andre statlige etater hvor en så vidt beskjeden investering vil kunne gi høyere avkastning. Den høyere påtalemyndighet har med dagens organisering over år hatt meget god måloppnåelse både når det gjelder saksbehandlingstid og kvalitet i straffesaksbehandlingen. Dette gir et særdeles godt utgangspunkt for å opprettholde og bygge videre på dagens modell. Mange vil kunne være enige i at geografisk nærhet mellom statsadvokatene og politiet er en viktig forutsetning for god fagledelse. Den personlige kontakten med politiledelsen, fagansvarlige, politijuristene og etterforskerne er en viktig pilar for en god og effektiv fagledelse. Evalueringsmøter i sak, møter i tilknytning til bruk av ekstraordinære etterforskningsmetoder og faglig veiledning i konkret sak, kan gjennomføres på kort tid uten særlig reisetid og innenfor ordinær arbeidstid. Saksantall og omfanget av alvorlige saker varierer fra år til år. Politiets og statsadvokatenes arbeidsbelastning er i stor grad hendelsesstyrt. Statsadvokatenes arbeidsbelastning påvirkes også i stor grad av politidistriktets prioriteringer. Dersom politidistriktet f eks prioriterer og intensiverer innsatsen mot organisert kriminalitet – herunder organisert narkotikakriminalitet, menneskesmugling, seksuelle overgrep på nett – vil denne prioriteringen gjenspeile seg i statsadvokatenes arbeidsbelastning. Det må forventes økt oppmerksomhet mot disse sakstypene når politidistriktene nå er satt i stand til å kraftsamle kompetanse og ressurser. Antall nye politijurister uten utvidet påtalekompetanse gir også merkbare utslag på statsadvokatenes saksantall. Dette er også noe som varierer fra år til år. Den høyere påtalemyndighets fagledelse må profesjonaliseres og økes. Imidlertid vil jeg anta at omfanget av fagledelse også vil variere fra år til år. For å skaffe økt handlingsrom har påtaleanalyseutvalget bl.a. foreslått en reduksjon i statsadvokatenes oppgaveportefølje. Dette har jeg drøftet tidligere, og er uenig i at flere oppgaver overføres til påtalemyndigheten i politiet. Her vil jeg peke på et tiltak som er beskrevet i Forneboutvalgets kapitel 2.4 – Styringsdialog, planprosess og målfastsettelse. Dette forslaget til tiltak bør løftes opp til fornyet vurdering. Man vil da få et vesentlig tettere og bredere samarbeid mellom den høyere påtalemyndighet og påtalemyndigheten i politiet. Tiltaket er fleksibelt, og man får en mulighet til å avdempe variasjon i arbeidsbelastningen fra år til år. F eks med hensyn til antall aktorater kan spørsmålsstillingen eksempelvis være at embetet må redusere antall rettsdager med 10-15% fra foregående år for å få plass til omforente tiltak. "Aktorressursen" som er hendelsesstyrt eller bundet, kan i vesentlig større grad enn i dag planlegges og brukes målrettet. Utvalget foreslår at det opprettes en faglederstilling ved hvert statsadvokatembete. Gitt at dagens struktur opprettholdes, vil jeg heller foreslå at det opprettes en nk-funksjon som i samarbeid med embetsleder utvikler fagledelsen regionalt. Både embetsleder og nk kan fungere som et bindeledd inn mot den sentrale fagledelsen ved Riksadvokatembetet. En nk-funksjon sikrer en kontinuerlig ledersamhandling som også er en fordel for politidistriktet og øvrige samarbeidspartnere. Merkantil støtte Den merkantile støtten til statsadvokatene må opprettholdes og videreutvikles. Virksomheten stopper opp uten dette. I fagledelsen kan denne ressursen brukes til å forberede, tilrettelegge og bearbeide de funn som gjøres i fagledelsen. Den videre behandlingen av påtaleanalysen bør prioriteres slik at de nødvendige vurderinger og beslutninger blir tatt. De siste 15-20 årene er behovet for økt fagledelse blitt utredet gjentatte ganger. Det er også gjentatte ganger konkludert med et klart behov for økt fagledelse og kompetanseutvikling. Utviklingen i politiet og samfunnet for øvrig går nå så fort at en risikerer at påtalemyndigheten ikke klarer å følge med i utviklingen dersom en avklaring blir satt på vent. Dennis Danielsen Kst.førstestatsadvokat Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
