Det nasjonale statsadvokatembetet

NOU 2017_15 - Påtaleanalysen - en påtalemyndighet for fremtiden - Høringssvar Dato: 27.09.2017 Svartype: Med merknad   NOU 2017:5- Påtaleanalysen – en påtalemyndighet for fremtiden – Høringssvar.  1. Innledning Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 5. mai 2017. Det nasjonale statsadvokatembetet (NAST) er egen høringsinstans. Embetet ble opprettet i 2005 og består av embetsleder og fem statsadvokater. NAST har det overordnede påtaleansvar for de saker som etterforskes på Kripos som egne saker og for Politiets sikkerhetstjeneste(PST). Embetet avgjør påtalespørsmålet og aktorerer det store flertall av sakene. Fra PST har NAST saker innen kontraterrorisme, kontraetterretning, eksportkontroll og trusler mot myndighetspersoner. Fra Kripos har embetet saker vedrørende organisert kriminalitet, seksuallovbrudd, særskilte internasjonale forbrytelser og datakriminalitet. Embetets saker er meget ofte av langvarig karakter. På bakgrunn av at NAST har relativt få, men lange saker, har det vært ønskelig at embetet er inne i sakene på et tidlig stadium av etterforskningen. Dette skiller NAST fra de regionale embetene, samtidig som vår modell er vesensforskjellig fra Økokrim. NAST organisering gjør embetet i stand til å drive aktiv fagledelse, både gjennom enkeltsaksbehandlingen, men også ved inspeksjoner av enkeltavdelinger i PST og Kripos.  2. Behov for endring NAST er i store trekk meget godt tilfreds med Påtaleanalysen og mener at utvalget har besvart mandatet på en helhetlig måte. Embetet støtter i hovedsak de tiltakene som utvalget foreslår. Vi er enige i at de i stor grad må sees i sammenheng og gjennomføres på en helhetlig måte.  Det er viktig at Påtaleanalysen følges opp, ikke minst sett i lys av flere viktige prosesser som pågår eller har pågått parallelt i politi- og påtalemyndigheten. NAST tenker da spesielt på Nærpolitireformen, Etterforskningsløftet og Særorganutredningen. Etter vårt skjønn kan man ikke vente til disse prosessene er avsluttet før påtalemyndigheten rustes til å møte de endringene som kommer i en eller annen form. Selv om påtalemyndigheten i all hovedsak har ivaretatt sitt samfunnsoppdrag, mener vi at politietaten er i en slik endring at snarlige grep må tas for å sikre at påtalemyndigheten fungerer like godt i fremtiden. I tillegg tilsier samfunnsutviklingen -- herunder et kraftig ekspanderende Politidirektorat og større politidistrikter -- at også påtalemyndigheten må organiseres på en noe annen måte. NAST slutter seg derfor til utvalgets vurderinger. 3. Styrking av Riksadvokatembetet   Riksadvokatembetet nyter stor tillit og respekt, men dagens utfordringer innebærer at det er behov for endring. NAST er derfor enig i at Riksadvokatembetet i vesentlig grad må styrkes, og det haster med å sikre tilførsel av friske stillingshjemler. Etter vårt skjønn er en styrking av Riksadvokatembetet en nødvendig forutsetning for gjennomføring av Påtaleanalysens øvrige tiltak.  NAST registrerer at Påtaleanalysen gjentatte ganger henviser til underbalansen i såkalt stabskraft mellom Politidirektoratet og Riksadvokaten. Embetet er enig i at det er bemerkelsesverdig at Riksadvokaten i arbeidet med Etterforskningsløftet kun er representert med én deltidsansatt. NAST mener dette kan svekke Riksadvokatens reelle mulighet til å påvirke viktige prosesser som er av betydning også for påtalemyndigheten. Det kan innebære at Politidirektoratet i for stor grad blir premissleverandøren for endringer av betydning for påtalemyndigheten. Dette avhjelpes nok av at Riksadvokatembetet ledes av en særdeles respektert riksadvokat, men det er samtidig farlig å gjøre seg for avhengig av riksadvokatens personlige gjennomslagskraft. Det er derfor viktig at institusjonen Riksadvokatembetet som sådan, settes i stand til aktivt å ta del i pågående prosesser av betydning for påtalemyndigheten.  Hvis Riksadvokatembetet styrkes, er det samtidig viktig å sørge for at statsadvokatembetene sikres handlingsrom til blant annet å utøve en profesjonell fagledelse. NAST mener også at påtalemyndigheten i politiet må styrkes.  4. Påtalemyndigheten må vurderes som én etat NAST er enig med utvalget i at påtalemyndigheten må vurderes som én etat. Etter vårt skjønn er en robust og velfungerende påtalemyndighet i politiet strengt nødvendig. NAST støtter utvalget i at dette må skje gjennom egne påtaleavdelinger i politiet samtidig som at den gode kontakten med etterforskningsmiljøet opprettholdes. Embetet er enig med utvalget i at det er prinsipielt uheldig om påtalemyndigheten i politiet administrativt er underlagt ledere som ikke tilhører påtalemyndigheten (Oslo-modellen). Videre må politiet og påtalemyndigheten vurderes i et helhetlig perspektiv. Dette har betydning for blant annet spørsmål om fordeling av ressurser og kompetanse. Derfor må man ta hensyn til at tiltak rettet mot politietaten vil kunne ha betydning for påtalemyndigheten og omvendt.  5. Utvalgets mest sentrale forslag   NAST ser ikke på tiltakene som foreslås i Påtaleanalysen som endelige forslag, men snarere som indikatorer på hvilken vei påtalemyndigheten bør gå i tiden fremover. På denne bakgrunn vil ikke NAST i detalj vurdere hvert enkelt tiltak. NAST er enig i at følgende tiltak bør gis størst prioritet i det videre arbeidet med gjennomføringen av påtaleanalysen:  Øket stabskraft ved Riksadvokatembetet En styrkelse av fagledelsen En klargjørelse av påtalejuristenes rolle som etterforskningsleder En systematisk satsning på å styrke kompetansen Embetet ønsker samtidig å understreke betydningen av det tas nødvendig høyde for de økonomiske konsekvensene for gjennomføringen av de foreslåtte tiltakene. Kostnadene ved implementeringen må naturligvis vurderes opp mot effektivitetsgevinsten. 6. NASTS KOMMENTAR TIL ENKELTE AV DE FORESLÅTTE TILTAKENE  Tiltak nr. 1: definisjon av påtalemyndighetens samfunnsoppdrag   NAST er enig med utvalget i at en definisjon av påtalemyndighetens samfunnsoppdrag må være utgangspunktet for vurderinger knyttet til påtalemyndighetens oppgaver og organisering i fremtiden. Definisjonen har derfor stor betydning for hvordan påtalemyndigheten innretter seg i tiden fremover. Embetet støtter utvalget i at samfunnsoppdraget må defineres bredere enn til kun å gjelde behandling av enkeltsaker. Det er ingen tvil om at påtalemyndighetens rolle som samarbeidspartner for politiet og ved prioritering av sakstyper som det satses spesielt på å iretteføre ved domstolene, må stå sentralt i vurderingen av samfunnsoppdraget. Vi mener at ordene "aktivt og effektivt" klart viser at påtalemyndigheten må være noe mer enn mottagere av ferdig etterforskerede saker. Ordene indikerer at påtalemyndigheten skal bidra i etterforskingen, for å påse at den gjøres i henhold til lovgivningen på en god og effektiv måte.  NAST er selvsagt også enig med utvalget i at påtalemyndigheten, på samme måte som politi og domstoler, må være en kontrollør og garantist for at borgernes rettssikkerhet. NAST har registrert at Kripos ønsker at samfunnsoppdraget også skal bestå i "å verne om rikets interesser". Det er mulig at dette allerede er omfattet gjennom utvalgets henvisning til "å skape et trygt samfunn". Likevel er NAST enig med Kripos i at dagens trusselsituasjon tilsier at hensynet til vern av nasjonale interesser løftes særskilt frem. Dette bør kunne defineres enda klarere ved at man i stedet for å henvise til "rikets interesser" heller viser til "rikets interesser og sikkerhet".  NAST foreslår at tiltak nr. 1 omformuleres til: (endringer er understreket) "Påtalemyndigheten skal gjennom sitt ansvar for straffesaksbehandlingen ivareta borgernes rettsikkerhet, verne rikets interesser og sikkerhet og bidra til å skape et trygt samfunn, ved aktivt og effektivt å bekjempe og forebygge kriminalitet sammen med politiet." Tiltak nr. 2: kompetanse Den største delen av opplæring skjer gjennom praktisk utførelse av arbeidsoppgaver, men det er ikke tilstrekkelig for å sikre at påtalearbeidet utføres med den nødvendige kvalitet. Påtaleanalysen føyer seg inn i rekken av utredninger som har konkludert med at eksisterende kompetansetilbud ikke er tilstrekkelig. NAST mener at en vel tilrettelagt og tilpasset kompetanseutvikling av påtalemyndigheten er sentralt for å sikre at samfunnsoppdraget blir oppfylt på en kvalitativt god måte, jf. tiltak nr. 1. Ansvaret for kompetanseheving bør innebære at man til en hver tid har oversikt over kompetansebehovet i påtalemyndigheten og til planlegging og organiseringen av innholdet i opplæringen.  Dette er et område hvor det nok kan hevdes at ansvarsområdene til Riksadvokaten og Politidirektøren kan gli noe over i hverandre, jf. utvalgets merknader til Etterforskningsløftet på s. 103 i Påtaleanalysen. Formen og omfanget av påtalemyndighetens kompetanseansvar må diskuteres videre, og spørsmålet kompliseres ved at det er politimesteren som har arbeidsgiveransvaret for påtalemyndigheten i politiet. Det er derfor nødvendig at påtalemyndighetens ansvarsområde defineres klarere. NAST mener det er relevant å vise til de kurs Oslo statsadvokatembeters holder for juristene i politiet. Dette er kurs av meget god kvalitet og som bør videreføres i en eller annen form.  NAST vil understreke at deltagelse på kompetansehevende kurs må være obligatorisk for den enkelte påtalejurist. Arbeidsgiver må tilrettelegge for at deltagelse er mulig for den enkelte statsadvokat og politijurist ettersom det erfaringsmessig kan være krevende å få det til på grunn av andre presserende gjøremål. Tiltak nr. 3: Økt stabskraft ved Riksadvokatembetet Riksadvokatembetet behandler et stort antall enkeltsaker. Riksadvokatembetet har selv påpekt at egne kapasitetsbegrensninger, ikke minst sett i lys av utviklingen i Politidirektoratet og politiet for øvrig. Det er ingen tvil om at Riksadvokatembetet nyter stor respekt og tillit både innad i etaten og i det norske samfunnet. Dette må bevares. På den annen side mener NAST at det i lys av utviklingen er helt nødvendig med friske stillingshjemler hos Riksadvokatembetet for å heve kompetansen i påtalemyndigheten ytterligere. En styrking av Riksadvokatembetet er nødvendig for gjennomføringen av andre tiltak som utvalget har foreslått i Påtaleanalysen. Økt stabskraft ved Riksadvokatembetet er også sentralt for å unngå en for stor merbelastning på statsadvokatembetene. Embetene bruker mye tid på å håndtere personal- og administrasjonsoppgaver, herunder økonomi, regnskap, innkjøp og IKT-støtte. NAST mener at erfaringene med dagens situasjon tilsier at det bør opprettes en sentral IKT-avdeling. Påtalemyndigheten bør se hen til hvordan andre større organisasjoner har innrettet seg for å unngå de fallgrubene som HR-avdelinger tidvis fører med seg. Ved økt stabskraft hos Riksadvokatembetet er det en risiko for at statsadvokatembetene blir pålagt oppgaver som de med dagens ressurssituasjon blir krevende å håndtere. Embetene bør beholde dagens praktiske og budsjettmessige handlingsrom. Tiltak nr. 4: Kompetansefordeling mellom riksadvokaten og statsadvokatene For å sikre høy kvalitet i påtalemyndigheten er det strengt nødvendig at statsadvokatene behandler enkeltsaker for å opprettholde egen kompetanse. Det er imidlertid viktig at det nå frigjøres tid til blant annet mer fagledelse, utviklingsarbeid og rettsutvikling for den høyere påtalemyndighet.  Dersom påtalekompetanse i større grad enn i dag flyttes til påtalemyndigheten i politiet vil det frigjøre tid til mer fagledelse hos statsadvokatembetene. Samtidig er det viktig at politijuristene besitter den fagkompetansen som er nødvendig, for å ivareta påtalekompetansen på en god måte og at den høyere påtalemyndighet kan utøve kontroll med straffesaksbehandlingen i politiet.  Dersom påtalekompetanse i langt større grad enn i dag delegeres til påtalemyndigheten i politiet, vil det kunne føre til at enkelte regionale embeter opplever en merkbar nedgang i enkeltsaksbehandlingen. Konsekvensen kan være at det på sikt vil være nødvendig med færre og mer robuste regionale embeter for at den faglige kompetansen skal opprettholdes. Påtaleanalysen viser til kompetansebestemmelsen som er foreslått i § 2-11 (4) i utkastet til ny straffeprosesslov. NAST støtter utvalget i at det er hensiktsmessig med økt fleksibilitet i kompetansefordelingen mellom Riksadvokatembetet og statsadvokatene. Dersom tiltak for mer fleksibel kompetansefordeling skal iverksettes raskt, må straffeprosessloven endres. Tiltak nr. 5: Forskning i straffesaksbehandlingen NAST registrerer at utvalget foreslår økt bruk av forskning og at Riksadvokatembetet i større grad skal basere seg på forskning. Embetet har dessuten merket seg at Riksadvokaten ved gjennomgangen av Sture Bergwall saken blant annet anbefalte forskning på effekten av anbefalt metodikk og at forskning i så måte kunne være et bidrag til høyere kvalitet i påtalemyndighetens straffesaksarbeid. Embetet er enig i at forskning kan være et nyttig bidrag til enda høyere kvalitet i påtalemyndighetens straffesaksarbeid. NAST er skeptisk til at høyere påtalemyndighet knytter til seg forskere på permanent basis. Vi mener at det vil være bedre utnyttelse av ressursene dersom påtalemyndigheten kontakter forskere ved behov. NAST har god erfaring med å benytte seg av forskere og analytikere i PSTs analyseavdeling eller eksterne forskere ved FFI. Det sterke fokuset på kompetanseheving i Påtaleanalysen tilsier at man kanskje kan knytte til seg en pedagog, eller tilby enkelte i Den høyere påtalemyndighet etterutdannelse innen pedagogikk. Tiltakene 6 til 9: En redefinering av statsadvokatrollen - styrking, videreutvikling og profesjonalisering av fagledelsen - handlingsrom for økt fagledelse – en reduksjon av antall statsadvokatembeter og opprettelse av faglederstillinger. Etter NASTs oppfatning henger tiltakene 6 til 9 sammen, og vi har derfor valgt å behandle dem under ett. Statsadvokatrollen er dynamisk og i stadig utvikling. Det sentrale er fagledelse og enkeltsaksbehandling. Dette er størrelser som henger nøye sammen; ingen enkeltsaksbehandling-ingen (praktisk) fagledelse. Spørsmålet er hvordan man vekter fagledelse opp mot enkeltsaksbehandlingen. Vektingen er krevende, ikke minst fordi kriminalitets og bosetningsmønster har betydning for hvor mange og hva slags typer saker de regionale embetene arbeider med. Etter NASTs skjønn må naturligvis de alvorligste sakene fremdeles behandles og iretteføres av statsadvokater. Embetet er derfor enig med utvalget i at statsadvokatens rolle bør være fagledelse, hvorav en stor del består av enkeltsaksbehandling og aktorering. Fagledelsen vil skje ved inspeksjoner av politidistriktene, og i et bredere perspektiv gjennom tilbakemeldinger til påtalejuristene i politiet i enkeltsaker. I større sakskompleks bør den enkelte statsadvokat forsøke å være tidlig inne i saken og på den måten drive aktiv fagledelse. Utøvelsen av fagledelsen vil variere internt ved embetene. Folk er forskjellige, også statsadvokater. Enkelte statsadvokater vil kanskje ikke føle seg bekvemme med å drive fagledelse på den måten utvalget foreslår. NAST vil ikke legge seg opp i hvorledes dette skjer i praksis, det avgjørende er at hvert enkelt embete setter seg selv i stand til å drive aktiv fagledelse i tråd med utvalgets forslag. NAST mener at økt fokus på fagledelse er nødvendig for å implementere mange av tiltakene som fremmes i Påtaleanalysen. Ettersom muligheten for utarbeidelse av planverk og tilrettelegging for fagledelse vil variere fra embete til embete, er det etter vårt skjønn mest hensiktsmessig at systematisert fagledelse legges til Riksadvokatembetet. En egen fagledelsesgruppe, fritatt for enkeltsaksbehandling, bør derfor etableres ved Riksadvokatembetet. Vi er usikre på om det er nødvendig å ansette en ny statsadvokat i hvert enkelt embete med ansvar for fagledelse. Etter vårt skjønn vil behovet variere fra embete til embete. I de store og mellomstore embetene vil det nok være et større behov for dette enn i de små, spesielt dersom påtalekompetanse i større grad enn i dag delegeres til påtalemyndigheten i politiet. En ytterligere styrking av embeter som vurderes nedlagt er ikke hensiktsmessig. NAST mener at økt bemanning ved enkelte embeter vil frigjøre mer tid til den enkelte statsadvokat som på den måten får frigitt mer tid til aktiv fagledelse. Vi mener at spørsmålet om antall embeter ikke må skygge over de øvrige forslagene i Påtaleanalysen, men minner om at hvert enkelt embete er avhengig av å ha et visst sakstilfang, både når det gjelder mengde og sakstype. En reduksjon i antall embeter er en naturlig konsekvens av fokuset på økt fagledelse. Derfor har NAST forståelse for utvalgets forslag til antall embeter.  Det bemerkes at påtalemyndigheten i politiet vil ha behov for økte ressurser dersom politijuristene overtar ansvaret for flere saker fordi det skal skapes mer rom for fagledelse blant statsadvokatene, jf. tiltak nr. 12. Tiltak nr. 10: Statsadvokatenes rolle i påtalejuristenes ansettelses- og karriereløp NAST mener at det ikke er hensiktsmessig at statsadvokatene skal ha noen formell rolle ved ansettelser av politijurister, utover å kunne stå som referanse for aktuelle søkere. NAST frykter en rolle for statsadvokatembetene ved ansettelser i politiet vil bære preg av å være en sandpåstrøingsfunksjon og at dette forslaget vil være ressurskrevende og byråkratiserende. Embetet har derimot mer tro på større bruk av hospiteringer. Tiltak nr. 11: Klargjøring av påtalemyndighetens rolle som leder av etterforskingen I senere år har den politifaglige etterforskningslederen fått økt reelt ansvar. NAST støtter utvalget i at det er et klart behov for praktisk å avklare påtalemyndighetens rolle som leder av etterforskningen. Etter vårt skjønn vil behovet variere med hvilket politidistrikt eller politiorgan den enkelte politijuristen arbeider i. Politijurister i Kripos og PST vil gjerne ha bred erfaring, og de vil dermed ha bedre forutsetninger for å håndtere rollen som etterforskningsleder sammenlignet med en fersk politijurist i et regulært politidistrikt. Det er uansett viktig at den enkelte politijurist og etterforsker bevisstgjøres slik juristen tar del i etterforskingen på et tidlig stadium. Embetet er enig i at det tidvis kan oppleves som forvirrende med to etterforskningsledere, en jurist og en etterforsker. Ansvaret for etterforskningen ligger hos påtalejuristen. NAST har merket seg at påtalemyndighetens rolle som leder av etterforskningen er inntatt i § 2-2 a i forslaget til ny straffeprosesslov. Det kan bli behov for en ytterligere avklaring av hvem som kan kalle seg etterforskningsleder dersom bestemmelsen vedtas i sin nåværende form. Tiltak nr. 12: En ressurstilførsel til påtalemyndigheten i politiet Påtalemyndigheten i politiet har behov for økte ressurser. Ressursmangler i politiet er hovedårsaken til at påtalemyndigheten i politiet ikke har anledning til å følge opp etterforskningen i tilstrekkelig grad. Utvalgets forslag om blant annet kompetanseheving og økt bruk av delegert påtalemyndighet innebærer behov for økte ressurser til påtalemyndigheten i politiet. Dette må på den annen side veies opp mot andre tiltak i politietaten som er ment å frigjøre ressurser for påtalemyndigheten i politiet, eksempelvis ved etableringen av Felles Straffesaksinntak (FSI) og etterforskning på stedet. Den samlede effekten de pågående endringsprosessene har på påtalemyndigheten i politiet er ennå ikke avklaret, men etter NASTs vurdering kan det virke som det har vært et behov for økte ressurser til påtalemyndigheten i politiet og at dette behovet vil bli større. Tiltak nr. 13: Nye stillingskategorier i politiet – et mer strukturert system Etter NASTs skjønn er den viktigste virkemiddelet i å beholde flinke påtalejurister i politiet å tilby dem interessante og utviklende arbeidsoppgaver, gode lønnsbetingelser og et godt arbeidsmiljø. Nye stillingskategorier blir i den sammenheng mindre viktig, selv om det muligens vil kunne ha betydning. Sett i lys av den kompetansehevingen det legges opp til gjennom Påtaleanalysen vil det kanskje likevel være nødvendig å gjennomføre tiltak nr. 13. Det er i så fall av stor betydning at systemet ikke bare premierer de som er flinke til å gå på kurs. Tiltakene 14 til 16: Merkantil støtte, utstyrspakker og IKT-verktøy Dersom juristene i politiet i fremtiden skal overta flere saker fra statsadvokatene, vil det i fremtiden være behov for mer kontorstøtte til påtalemyndigheten i politiet. NAST er enig i at godt utstyr er nødvendig for landets påtalejurister. Det er etter NAST skjønn viktig at utstyrspakkene tilpasses behovet for hvert enkelt embete/distrikt og at det settes av midler til å skifte ut utdatert utstyr. Spesielt mobiltelefoner, men også PCer har begrenset levetid. Derfor bør man kanskje vurdere å gå fra innkjøp til abonnement og leasing for å utnytte ressursene bedre. Flere norske skoler har gjort dette i forbindelse med anskaffelser av nettbrett. Tiltak nr. 18: Et tilgjengelig og oppdatert regelverk Rettskildebildet er på mange områder både fragmentert og omfattende. Fagdatabaser vil derfor være svært nyttig og praktisk for påtalejurister både i politiet og i den høyere påtalemyndighet. NAST har mottatt gode oversikter fra både Kripos og Riksadvokatembetet på områder som internasjonalt rettslig samarbeid. En digitalisering av slike oversikter vil være nyttig for påtalejurister, spesielt om de får spørsmål fra rettsområder de sjelden arbeider aktivt med. NAST støtter forslaget om å gi påtalestøtte til påtalejuristene slik utvalget foreslår. Dette er en oppgave som bør påhvile en eventuell fagledelsesgruppe hos Riksadvokaten, fritatt for enkeltsaksbehandling. NAST tror at inspirasjon kan hentes fra den danske påtalemyndighets "anklagenett". Tiltak nr. 20: Etiske retningslinjer   NAST minner innledningsvis om riksadvokatens rundskriv nr. 2/2017 som fastsetter etiske retningslinjer for hele påtalemyndigheten. Embetet støtter ikke utvalgets forslag om å etablere et råd eller tilsynsorgan for å håndtere klager over uetisk adferd i påtalemyndigheten. For det første er det store ulikheter mellom påtalejurister og dommere og advokater. De sistnevnte har i utgangspunktet ingen overordnet prinsipal som kan håndtere klager over adferd, mens påtalejuristene er del av et hierarkisk system. Det innebærer at personer som føler seg forulempet av påtalejuristens adferd kan klage til påtalejuristens overordnede. De kan også koble inn Spesialenheten for politisaker. Dessuten ønsker NAST å minne om at det er grunn til å frykte at et slikt tilsynsorgan kan misbrukes av enkelte aktører som ønsker å ramme påtalejuristen. I senere år er det ved flere anledninger blitt fremmet habilitetsinnsigelser mot møtende aktor i retten, det store flertallet av disse er vært svært dårlig begrunnet. Tiltak nr. 21: Økt satsning på tilståelsesdommer NAST mener at bruken av tilståelsesdommer bør være del av Riksadvokatens strategi- og utviklingsarbeid. Samtidig kan det ikke herske tvil om at økt bruk av tilståelsesdommer har potensial til å frigjøre ressurser for påtalemyndigheten, spesielt i politiet.  7. Oppsummering   NAST ønsker å understreke at dagens påtalemyndighet har fungert bra, men at samfunnsutviklingen tilsier endring. Påtaleanalysen må derfor følges opp med praktisk handling. Det er spesielt utviklingen i retning av et stort Politidirektorat og større politidistrikter med gjennomgripende endringer i politietaten på områder av stor betydning for påtalemyndigheten som er drivkraften bak behovet for nødvendig endring. Dessuten samarbeider påtalemyndigheten tidvis med andre store etater som NAV og skatteetaten. Dette er etater som forventer at påtalemyndigheten til en hver tid er orientert om deres virksomhet. NAST mener at det haster mest å styrke Riksadvokatembetet, herunder ved å etablere en "fagledelsesgruppe". Det er svært viktig at en slik gruppe er fritatt for enkeltsaksbehandling slik at de har anledning til å legge premissene for fagledelse og utvikling av databaser som den danske "anklagernett". Vi mener at statsadvokatene har et bredt erfaringsgrunnlag og derfor har mye å bidra med utover ren enkeltsaksbehandling og er positive til økt fokus på fagledelse. Derfor er det viktig at statsadvokatene bidrar med forslag til lovendringer, gjennom høringsuttalelser og tar del i sentrale utvalg og arbeidsgrupper. Med vennlig hilsen   Jan. F. Glent Førstestatsadvokat Frederik G. Ranke  statsadvokat   Kopi: Riksadvokaten   Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen